Emosjoner og personlighet

1. Emosjoner og personlighet Innhold og stil Lykke og tilfredshet Cato Grønnerød PSYC1204/PSY1101

2. Emosjoner og personlighet Innhold og stil Lykke og tilfredshet Cato Grønnerød PSY1006/PSY1101

3. Emotions and personality Content and Style Happiness and Satisfaction Cato Grønnerød PSY2600

4. Begreper • Emosjoner • Overgripende begrep for atferdsmessige, uttrykksmessige, kognitive og fysiologiske endringer • Affekter (=følelser) • Det opplevde aspektet av affekter • Emosjonelle affekter • De ubevisste komponentene av emosjoner

5. Concepts • Emotions • The umbrella term for all of the behavioral, expressive, cognitive and physiological changes that occur • Affects (=Feelings) • The conscious experience of an emotion • Emotional affects • The unconscious component of emotion

6. Introduksjon • Emosjoner inkluderer tre komponenter • Assosiert med distinkte subjektive følelser og affekter • Følges av kroppslige endringer, aller mest i nervesystemet • Følges av distinkte atferdstendenser, eller økning i sannsynligheten for spesielle typer atferd

7. Introduction • Emotions include three components • Associated with distinct subjective feelings or affects • Accompanied by bodily changes, mostly in the nervous system • Accompanied by distinct action tendencies, or increases in probabilities of certain behaviors

8. Introduksjon • Folk er tildels svært forskjellige når det gjelder emosjonelle reaksjoner • Også overfor samme hendelse • Emosjoner derfor nyttige for å skille mellom personer • Tre sentrale skiller • Tilstander versus trekk • Kategorisk versus dimensjonell tilnærming • Emosjonelt innhold versus emosjonell stil © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

9. Introduction • People differ in emotional reactions • Even to the same event • Emotions are useful in making distinctions between persons • Three central divisions • Emotional States Versus Emotional Traits • Categorical Versus Dimensional Approach to Emotions • Emotional Content versus Emotional Style © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

10. Tilstand versus trekk • Emosjonelle tilstander • Forbigående, avhenger mer av situasjon enn av person • Emosjonelle trekk • Vedvarende emosjonelle reaksjonsmønstre som en person opplever på tvers av mange situasjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

11. States Versus Traits • Emotional states • Transitory, depend more on the situation than on a specific person • Emotional traits • Pattern of emotional reactions that a person consistently experiences across a variety of life situations © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

12. Kategorisk versus dimensjonell tilnærming • Kategorisk tilnærming • Hovedfokus: å identifisere et lite antall primære og distinkte emosjoner • Manglende enighet angående hvilke emosjoner som er grunnleggende • Manglende enighet kan tilskrives bruk av forskjellige kriterier for å definere en emosjon som primær © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

13. Categorical Versus Dimensional Approach • Categorical approach • Focus on identifying a small number of primary and distinct emotions • Lack of consensus about regarding which emotions are primary • Lack of consensus is attributable to different criteria used for defining an emotion as primary © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

14. Kategorisk versus dimensjonell tilnærming • Dimensjonell tilnærming • Basert på empirisk forskning heller enn teoretiske kriterier • Folk vurderer seg selv på en rekke emosjoner, så bruker man statisktiske teknikker for identifisere underliggende dimensjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

15. Categorical Versus Dimensional Approach • Dimensional approach • Based on empirical research rather than theoretical criteria • People rate themselves on a variety of emotions, then the researcher applies statistical techniques to identify dimensions underlying ratings © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

16. Kategorisk versus dimensjonell tilnærming • Dimensjonell tilnærming • Konsensus på to grunnleggende dimensjoner • Behagelig/ubehagelig • Høy/lav aktivering • To dimensjonell modell foreslår at alle emosjoner kan beskrives som en kombinasjon av disse dimensjonene © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

17. Emosjonsdimensjoner

18. Categorical Versus Dimensional Approach • Dimensional approach • Consensus among researchers on two basic dimensions • Pleasant/Unpleasant • High Arousal/Low Arousal • Two-dimensional model suggests every emotion can be described as a combination of pleasantness/unpleasantness and arousal © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

19. Innhold versus stil • Emosjonelt innhold • De spesifikke emosjoner som en person opplever • Emosjonell stil • Hvordan emosjonene oppleves • Begge har trekkaktige egenskaper • Stabile over tid og situasjoner • Utgjør meningsfulle forskjeller mellom personer • Interaksjon mellom innhold og stil © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

20. Content Versus Style • Emotional Content • The specific kinds of emotions that a person experiences • Emotional Style • How emotions are experienced • Both have trait-like properties • Stable over time and situations, meaningful for making distinctions between people • Interaction of Content and Style in Emotional Life © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

21. Emosjonelt innhold • Positive emosjoner: lykke • (1) Vurdering at livet er tilfredsstillende • (2) Overvekt av positive emosjoner over negative emosjoner • Selvrapportert lykke korrelerer med selvrapportert sosial ønskelighet • En del av det å være lykkelig er å ha positive illusjoner om seg selv, et oppblåst syn på seg selv som en god, mestrende og ønskverdig person • “Optimal margin of illusion” © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

22. Content of Emotional Life • Pleasant emotions: Happiness • (1) Judgement that life is satisfying • (2) Predominance of positive relative to negative emotions • Self-report and non-self-report measures of happiness correlate with self-report scores on social desirability • Part of being happy is to have positive illusions about the self, an inflated view of the self as a good, able, desirable person • “Optimal margin of illusion” © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

23. Emosjonelt innhold • Spørreundersøkelser av lykke og tilfredshet • Predikerer aspekter vi venter skal henge sammen med å være lykkelig • Mindre misbruk av andre, mindre fiendtlige, mindre syke, mer hjelpsomme, kreative, energiske og tillitsfulle enn ulykkelige • Selvrapport av lykke er derfor valid og troverdig © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

24. Content of Emotional Life • Survey measures of happiness and well-being predict other aspects of people’s lives we would expect to relate to being happy • Compared to unhappy people, happy people are less abusive, less hostile, report fewer diseases, are more helpful, creative, energetic, forgiving, and trusting • Thus, self-reports of happiness are valid and trustworthy © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

25. Emosjonelt innhold • Hva man vet om lykkelige mennesker • Ingen kjønnsforskjeller i lykke, velvære eller tilfredshet med livet • Det samme på tvers av land og kulturer • Ingen aldersforkjeller i lykke • Omstendigheten som henger sammen med lykke endres med alderen • Etnisk gruppetilhørighet ikke relatert til subjektivt velvære © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

26. Content of Emotional Life • What we know about happy people • No sex difference in overall happiness, global well-being, life satisfaction, and across cultures and countries • No age differences in overall happiness, although circumstances that make people happy change with age • Ethnic group membership is unrelated to subjective well-being © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

27. Emosjonelt innhold • Hva man vet om lykkelige mennesker • Nasjonale forskjeller i subjektivt velvære • Folk i fattige land mer ulykkelige • Folk i land som i mindre grad sikrer borgerne grunnleggende menneskerettigheter er mindre lykkelige • Forskjeller i økonomisk utvikling mellom nasjoner kan være en viktig forskjell © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

28. Content of Emotional Life • What we know about happy people • National differences in subjective well-being • People in poorer countries are less happy • People in countries that provide citizens fewer civil and political rights are less happy • Differences in economic development of nations may be a key source of differences in happiness of countries © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

29. Gjør penger folk lykkelige? • Velstående land har høyere tilfredshetsnivåer enn fattige land • Men: nasjonal velstand er koblet til mange andre variabler som påvirker tilfredshet • Helsevesen, utdanning, etc. • Forskning justerer for inntektens betydning på tilfredshet © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

30. Does Money Make People Happy? • Wealthier countries have higher levels of life satisfaction than poorer countries • But national wealth is confounded with many variables that influence well-being • Health care services, education, etc. • Researchers address confounds by looking at the relationship between income and happiness within countries © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

31. Gjør penger folk lykkelige? • Økonomisk status predikerer tilfredshet i veldig fattige land • Men: med en gang folk har råd til å dekke grunnleggende behov, øker ikke lenger tilfredshet sammen med økonomisk status • I nasjoner preget at overflod henger ikke økonomisk vekst og tilfredshet sammen • Hvordan kan fattigdom være assosiert med mange problemer, mend inntekt ikke er relatert til lykke? © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

32. Does Money Make People Happy? • In very poor countries, economic status predicts happiness • However, once people can afford necessities, increasing financial status isn’t related to well-being • Within affluent societies, economic growth is not accompanied by the rise in life satisfaction among the population • How can poverty be associated with many problems, and yet income is unrelated to happiness? © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

33. Gjør penger folk lykkelige? • Inntektsterskel: under denne vil folk mest sannsynslig være ulykkelige • Når en person kommer over terskelen vil ikke økt inntekt gir økt lykke • Slik at: fravær av helse og velstand gir lav tilfredshet, men tilstedeværelse av helse og velstand ikke nødvendigvis gir økt lykke © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

34. Does Money Make People Happy? • Threshold of income, below which a person is unlikely to be happy • Once a person is above threshold, more income doesn’t produce more happiness • Thus, the absence of health and wealth bring misery, but the presence of health and wealth does not guarantee happiness © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

35. Personlighet og velvære • Høy ekstroversjon og lav nevrotisisme bidrar mer til lykke enn kjønn, etnisitet, alder og alle andre demografiske variabler • Indirekte modell • Personlighet gjør at personen lager seg en spesiell livsstil, og livvstilen forårsaker emosjonelle reaksjoner • Direkte modell • Personlighet forårsaker emosjonelle reaksjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

36. Personality and well-being • High extraversion and low neuroticism contribute more to happiness than gender, ethnicity, age and all other demographic characteristics • Indirect model • Personality causes a person to create a certain lifestyle, and lifestyle causes emotion reactions • Direct model • Personality causes emotional reactions © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

37. Personlighet og velvære • Forskning på den direkte modellen • Ekstroversjon beste prediktor for å respondere på positiv stemningsinduksjon • Nevrotisisme beste prediktor for å respondere på negativ stemningsinduksjon • Altså: lett å få en ekstrovert person i godt humør og en nevrotisk person i dårlig humør • Indikerer at personlighet har en direkte effekt på emosjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

38. Personality and well-being • Research to assess the direct model • Best predictor of responsiveness to positive mood induction is extraversion • Best predictor of responsiveness to negative mood induction is neuroticism • Thus, it is easy to put an extravert into a good mood and a high neuroticism person into a bad mood • Suggests personality had a direct effect on emotions © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

39. Negative emosjoner • Angst, negativ affekt eller nevrotisisme • Personer høye på nevrotisisme er nedstemte, følsomme, irritable, engstelige, ustabile, pessimistiske og plagede • Eysencks biologiske teori • Nevrotisisme har grunnlag i overaktivering i den limbiske system • Det limbiske system er knyttet til emosjoner og “fight-flight”-reaksjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

40. Unpleasant Emotions • Anxiety, Negative Affectivity, or Neuroticism • Person high on neuroticism is moody, touchy, irritable, anxious, unstable, pessimistic, and complaining • Eysenck’s biological theory • Neuroticism is due primarily to the tendency of the limbic system in the brain to become easily activated • Limbic system is responsible for emotion and for “fight-flight” reaction © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

41. Negative emosjoner • Eysencks biologiske teori • Ingen direkte test, men indirekte støtte • Nevrotisisme er svært stabil over tid • Nevrotisisme er en hoveddimensjon i personlighet • Nevrotisisme viser moderat arvelighet • Grays BIS/BAS-modell • BehavioralInhibition System • Tilbaketrekkingsatferd, orientert mot straff • BehavioralActivation System • Tilnærmingsatferd, orintert mot belønning © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

42. Negative emosjoner

43. Unpleasant Emotions • Eysenck’s biological theory • No direct tests of this theory, but indirect evidence supports • Neuroticism is highly stable over time • Neuroticism is a major dimension of personality • Neuroticisms shows moderate heritability © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

44. Negative emosjoner • Kognitive teorier • Nevrotisisme forårsakes av en viss måte å behandle informasjon • Foretrukket behandling av negativ (men ikke positiv) informasjon om seg selv (men ikke andre) • Andre modeller framholder at personer med høy nevrotisisme har rikere nettverk av assosiasjoner rundt minner om negative emosjoner • Ubehagelig materiale er lettere tilgjengelig © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

45. Unpleasant Emotions • Cognitive theories • Neuroticism is caused by styles of information processing • Preferential processing of negative (but not positive) information about the self (not about others) • Related explanation holds that high neuroticism people have richer networks of association surrounding memories of negative emotion—unpleasant material is more accessible © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

46. Negative emosjoner • Nevrotisisme og helse • En type ubehagelig informasjon er dårlig helse • Kobling mellom nevrotisisme og selvrapporterte helseplager • Hovedkaegoriene for sykdom er ikke koblet til nevrotisisme • Men: nevrotisisme er koblet til lavere immunforsvar under stress • Matthews’ oppmerksomhetsteori • Personer med høy nevrotisisme legger mer merke til trusler og ubehagelig informasjon i omgivelsene © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

47. Unpleasant Emotions • Neuroticism and health • One type of unpleasant information is poor health—link between neuroticism and self-reported health complaints • Major diseases categories are not related to neuroticism • But neuroticism is related to diminished immune functioning during stress • Matthews’ attentional theory • High neuroticism people pay more attention to threats and unpleasant information in environments © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

48. Depresjon • Diatesestressmodellen • Stressende livshendelser utløser depresjon hos de som har en underliggende sårbarhet , eller diatese • Attribusjonsstil • Deprimerte personer har en indre, stabil og global attribusjonsstil—Pessimistisk attribusjonsstil © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

49. Depression • Diathesis-stress model • Stressful life event triggers depression among those with pre-existing vulnerability, or diathesis • Explanatory style • Depressed people maintain an internal, stable, and global explanatory style—Pessimistic explanatory style © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

50. Depresjon • Becks kognitive teori • En spesiell kognitiv stil gjør enkelte sårbare for depresjoner • Sårbarheten ligger i et spesielle kognitive skjema, en spesiell måte å se verden på • Den kognitive triade • Selvet: Jeg er ikke verdt mye • Verden: Verden bryr seg ikke om meg • Framtiden: Jeg har ingen framtid © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.