Hva er globalhistorie?

2. Hva er globalhistorie? • Globaliseringsdebatten og historiefaget • Oppløsningen av historiens ”vi” • Hva er ”verden” – og hva er ”historie”? • Fra verdenshistorie til globalhistorie • Regionhistorie og globalhistorie

3. Globalisering • Ekspansjon, konsentrasjon og akselerasjon av globale forbindelser • Overføring av makt fra stat til marked • Kulturell globalisering • Komprimering av tid og rom

5. Babylonsk verdenskart, Ca. 600 f.v.t.

6. ”Hereford mappamundi” Ca. 1300

7. Verdenskart fra Ibn al-Wardis Kharidat al-Ajaib wa-faridat al-gharaib(1481, basert på kart fra sent 1000-tall)

8. Henricus Martellus, verdenskart, 1489

9. Martin Waldseemüller, verdenskart 1507

10. Abraham Ortelius, verdenskart 1570

11. The Human Web • Utgangspunkt i dagens globaliseringsdebatt • En rekke fellestrekk med eldre verdenshistorie • Studiet av sivilisasjoner, ikke nasjoner • Evolusjonisme • Organiske forståelsesmåter • Pessimisme

12. The Human Web • Nettverk er sett av forbindelser som binder mennesker til hverandre • Nettverk innebærer både samarbeid og konkurranse • Nettverk skaper makt: kommunikasjon og generering av samarbeid er den viktigste form for sosial makt

13. The Human Web • De nettverkene som genererer mest makt, ”vinner” på bekostning av andre • Urbanisering og storbyer skaper tettere og mer effektive nettverk • Nettverkenes historiske betydning blir stadig større • Nettverkene får stadig mer omfattende økologiske konsekvenser

14. Globalisering før 1800 • Mennesker • Økologi • Handel • Religion

15. Sivilisasjoner • Fra latin civis, byborger. Adjektiv: civilis, bymessig eller borgerlig • I teknisk-juridisk forstand: omfattet av sivilretten, den lovgivningen som omfatter livet i byene

16. Sivilisasjoner • Ethvert avgrensbart samfunn, kjennetegnet ved en egen måte å leve på. I praksis synonymt med kultur, men i teknisk henseende et mer spesifikt begrep

17. Sivilisasjoner • Normativt: Et høyere kulturelt nivå, kjennetegnet ved kulturelle former og kontrollert, ikke-voldelig atferd. Sivilisasjon som motsetning til barbari

18. Sivilisasjoner • Komplekse, hierarkiske samfunn der • en viss andel av befolkningen bor i byer og • livnærer seg av produserte matvarer • Sivilisasjoner kan sies å ha ulike ”stiler” eller måter å være siviliserte på • Sivilisasjoner avgrenses enten mot andre sivilisatoriske ”stiler” eller mot jeger- og sankersamfunn

19. Sivilisasjoner • I praksis er de ulike betydningene av begrepet ”sivilisasjon” ikke uavhengige av hverandre • Historisk innebærer bruken av begrepet ofte normative vurderinger • Komplekse samfunn er ofte ansett som mer ”høyerestående” enn andre

20. Sivilisasjoner • ”Nilen – Indus-korridoren”: • Eufrat/Tigris i Mesopotamia, nåværende Irak • Nilen, Egypt • Indus med bielver, nåværende Pakistan • Fra ca. 3500 – 3000 f.v.t.

21. Sivilisasjoner • Nord-Kina, omkring midten av Huang He, ”Den gule flod” • Fra ca. 3000 f.v.t.

22. Sivilisasjoner • Amerika: • Mexico og Guatemala • Sør-Amerika: det peruvianske kystlandet fra ca. 2500 f.v.t., senere det sentrale Andes, fra ca. 900 f.v.t.

23. Jeger- og sankersamfunn • Rikt og sammensatt kosthold • Kollektiv kultur: alt deles straks • Lav arbeidsinnsats, sosial tilværelse • Slektsskapsbåndenes betydning • Lav befolkningsvekst • Animisme • Svært begrensede virkninger på omgivelsene

24. Jordbruksrevolusjonen • Antakelig først i Midt-Østen, men etableres isolert i ulike regioner til ulike tider • Uklare grenser mellom sanking og jordbruk • Etablering av større menneskelige nettverk, men også av nye nettverk mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører

25. Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets byrder: • Arbeidskrevende • Planlegging og logistikk • Eksponering for sykdom og uår • Mindre sammensatt og næringsrikt kosthold

26. Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets forklaringer: • Fastboende vil være fastboende. Utvikling av eiendomsfølelse • Fast bosetning styrker muligheten til å få flere barn • Jordbrukets større avkastning absorberer og forsterker befolkningsveksten

27. Jordbruksrevolusjonen Kina 7000-4300 f.v.t. Ris, soyabønner Sørvest-Asia 9000-2000 f.v.t. Bygg, hvete, linser Mexico 4000-2000 f.v.t. Squash, mais, bønner Afrika sør for Sahara 3000-1000 f.v.t. Sorghum, ris Sydøst-Asia Usikker tidfesting Taro, yams, Sitrusfrukter, ris Sør-Amerika 3000-2000 f.v.t. Manjok, potet, søtpotet

28. Jordbruksrevolusjonen • Hovedpoeng: Jordbruket generer overskudd. Jordbrukere produserer mer enn de selv trenger for å overleve • Overskudd i jordbruket frigjør arbeidskraft og muliggjør utbytting

29. Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: svibruk og avskoging

30. Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens økologiske endringer: vanningsanlegg, salt og silt

31. Jordbruksrevolusjonen • Sør-Kina og Sørøst-Asia: ris

32. Jordbruksrevolusjonen • Afrika: Korn og kveg • Amerika: tre opphav • Mexico, ca. 3000 f.v.t.: mais, bønner, squash • Sør-Amerika, ca. 3000 f.v.t.: rotfrukter • Nord-Amerika, ca. 2500 f.v.t.: solsikke, klatreplanter

33. Jordbruksrevolusjonen • Ulike mye mer produktivt i Eurasia enn i Afrika og Amerika • Overskuddet i jordbruksproduksjonen er avgjørende for all senere historisk utvikling • Jordbruksrevolusjonen er ikke ”ferdig”: Fremdeles ramme om den gjensidige konstitueringen av ”menneske” og ”miljø”

34. Midt-Østen

35. Zagros-fjellene

36. ”Den fruktbare halvmåne”

37. Jeriko • Festningsverk bygd ca. 8500 – 7500 f.v.t. • Var sentralmakt en forutsetning for befestningen? • Handelssentrum

38. Catal Hüyük Plan over landsbyen Bosetning fra ca. 6000 f.v.t.

39. Catal Hüyük

40. Catal Hüyük

41. Catal Hüyük

42. Midt-Østens ”jordbrukskompleks” • Hvete, bygg, erter, linser • Sau, geiter, kveg • Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

43. Midt-Østens samfunnsstruktur • Sentrale utviklingstrekk: • Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader • Begynnende sosial lagdeling • Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

44. Tidlige byer i Midt-Østen

45. Midt-Østens jordbrukskompleks • Hva er ”sivilisasjon”? • Samfunnshierarkiets basis og historie • Makt • Ressurser • Status • Ideer • Historie • Individualitet

46. Midt-Østens jordbrukskompleks • Hovedmomenter: • Jordbruksrevolusjonens virkninger • Sivilisasjon og nettverk • Ikke enkeltbegivenheter eller –personer • Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

47. Elam

48. Elam • En sentralisert stat? • Ca. 3000 – 1500 f.v.t. • Sentrum i Susa • Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Modell av Susa

49. Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

50. Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t. Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.