Margunn Aanestad

1. Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF1500 20. oktober 2014

2. Linton (1936): «100 % American» Our solid American citizen awakens and throws back his covers. He slips into his moccasins and goes to the bathroom. He takes off his pajamas and washes. He then shaves.

3. Our solid American citizen awakens in a bed built on a pattern which originated in the Near East but which was modified in Northern Europe before it was transmitted to America.He throws back covers made from cotton, domesticated in India, or linen, domesticated in the Near East, or wool from sheep, also domesticated in the Near East.

4. He slips into his moccasins, invented by the Indians of the Eastern woodlands, and goes to the bathroom, whose fixtures are a mixture of European and American inventions, both of recent date. He takes off his pajamas, a garment invented in India, and washes with soap invented by the ancient Gauls. He then shaves, a masochistic rite which seems to have been derived from either Sumer or ancient Egypt.

5. When our friend has finished eating, he settles back to smoke, an American Indian habit, consuming a plant domesticated in Brazil in either a pipe, derived from the Indians of Virginia, or a cigarette, derived from Mexico. If he is hardy enough he may even attempt a cigar, transmitted to us from the Antilles by way of Spain. While smoking he reads the news of the day, imprinted in characters invented by the Semites upon a material invented in China by a process invented in Germany. As he absorbs the account of foreign troubles he will, if he is a good conservative citizen, thank a Hebrew deity in a Indo-European language that he is 100 percent American.

7. La oss i dag skille mellom to hovedtyper teknologier • Generelle verktøy, løsninger, teknikker (‘lifehacks’) • De som har spesielt med kommunikasjon og samhandling å gjøre • Den siste typen krever enighet (koordinering, «standardisering») for at de skal virke

8. Teknologier for felles tidsmåling Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer Maya-kalender Egyptisk kalender Mesopotamisk kalender

9. Handels-standarder for mål og vekt ”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet

10. Penger som byttemiddel og verdimåler Kauriskjellfra det indiske hav – brukt som betalingsmiddel

11. Penger som byttemiddel og verdimåler Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr. Runde, standardiserte bronsemynter(tredje århundre f.Kr)

12. Penger som byttemiddel og verdimåler Greske/tyrkiske mynter Standardisert vekt

13. Penger som byttemiddel og verdimåler Gull/sølv -> papir sedler) -> digitale penger Nye former/materialer krever nye institusjoner

15. Kommunikasjonsteknologier • Kommunikasjon krever standarder • Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) • Språk (mening, syntaks), standard terminologi • Prosess (initiering, sekvens)

16. Kommunikasjonsteknologier • Fysisk sammenkobling: • Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

17. Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

18. The Space Shuttle and theHorse’sRear End Say friend, did you know that the US Standard railroad gauge (distance between the rails) is 4 feet, 8 1/2 inches?. That's an exceedingly odd number. Why was that gauge used? …. (osv)

19. ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid” • Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse • Tidligere lokal tid i hver (lands)by • Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider • … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) • November 1840, England: • Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time)

20. Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: India: ”Madras time” (1870) USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893) Sverige: ”Gøteborg tid” (1862) Norge (1895) (http://www.w3.org/People/howcome/lover/1894-06-29nr1.html)

21. Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig • 1.Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglegeklokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider. • 2.Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aabytaumnokoklokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter.

25. http://royksopp.com/videos/remind-me

28. Infrastruktur = ”underliggende” The Free Dictionary: 1. An underlying base or foundation especially for an organization or system. 2. The basic facilities, services, and installations needed for the functioning of a community or society, such as transportation and communications systems, water and power lines, and public institutions including schools, post offices, and prisons.

29. GI-gruppen (forskningsgruppe v/IFI) • Informasjons-infrastruktur-teori • OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den ”sosio-tekniske” informasjons-infrastrukturen • En teori for det som er ”større” enn enkelt-systemer. • Teorien fokuserer på kompleksitet – hvorfor den oppstår og hvordan håndtere/leve med den

30. Informasjonsinfrastrukturer • II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem” • Ikke ett enkelt, men mange IS • Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS • Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter • Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) • Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) • Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

31. Tema: Standarder Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429 • Hva er en standard? • Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet • Formål: • Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. • Ulike typer standarder • En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på

32. Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

33. Ulike typer standarder • Interoperabilitet • For eksempel nettverksprotokoller, meldingsformat • Design-standarder • For eksempel hvordan støpsler og kontakter skal utformes • Terminologi/språk/representasjon • ASCII, html. UML • Referansestandard • En meter, en kilo osv. • Kvalitetsstandarder • For eksempel kvalitetsnormer for drikkevann

34. Teknologistandarder Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

35. Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

36. Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner nomenklaturer, ontologier

37. Standardiserte brukergrensesnitt §11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

38. http://en.wikipedia.org/wiki/QWERTY

39. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger • § • Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 • (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, • eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, • eller tilsvarende disse standarder: • CEN/TS 15291:2006 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface: Technical Specification: Guidanceon • design ofaccessiblecard systems • b. NS-EN 1332-1:2009 - Identificationcard systems - Man-machineinterface - Part 1: Design principles for theuserinterface • c. EN 1332-2:1998 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 2: Dimensions and location of a tactile • identifier for ID-1 cards • d. NS-EN 1332-3:2008 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 3: Keypads • e. NS-EN 1332-4:2007 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 4: Codingofuserrequirements for • peoplewithspecialneeds • f. NS-EN 1332-5:2006 - Identification Card Systems: - Man-machineinterface Part 5: Raisedtactile symbols for • differentiationofapplicationon ID-1 cards • g. NS-EN ISO 9241-20:2009 - Ergonomicsof human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for i • nformation/communicationtechnology (ICT) equipment and services • h. ISO 20282-1:2006 - Easeofoperationofeverydayproducts -- Part 1: Contextofuse and usercharacteristics • i. ISO/TS 20282-2:2006 - Easeofoperationofeverydayproducts -- Part 2: Test method • j. ISO/TR 22411:2008 - Ergonomics data and guidelines for theapplicationof ISO/IEC Guide 71 to products and services • to addresstheneedsof older persons and persons withdisabilities

40. Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web • Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC • 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, • 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. • Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, • eller tilsvarende disse standarder: • CEN/TS 15291:2006 - Identification Card Systems: • - Man-machineinterface: Technical Specification: Guidanceon • design ofaccessiblecard systems • b. NS-EN 1332-1:2009 - Identificationcard systems – • Man-machineinterface - Part 1: Design principles for theuser • interface • c. EN 1332-2:1998 - Identification Card Systems: - Man-machine • interfacePart 2: Dimensions and location of a tactileidentifierfor • ID-1 cards

43. Klassifikasjoner • Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star: • ”Sorting Things Out. Classification and itsConsequences” • Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.

46. Hva er spesielt med standarder? • Vanskelige å få ”gode” • Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen • Videostandard: VHS vs Beta • Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner) • Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (momentum, dominans, irreversibilitet og lock-in)

47. Larger installed base More complements produced Further adoption Greater credibility of standard Reinforce value to users «Styrken» til en standard er ikke bare avhengig av teknisk kvalitet isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som bruker den samme standarden

48. Case: IKT i norsk helsevesen • Norge tidlig ute med digitalisering: • Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) • Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) • Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008) • Men fortsatt kan man ikke regne med at: • Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk • At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett • At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset • Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem

49. Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (DIPS. Doculive at OUS -> DIPS idag) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) 12

50. Standardiseringsinitiativer i helse-IKT: • Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar • Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system • Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark • Attraktivt - Fürst fikk flere kunder • Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” • Både rekvisisjon (bestilling) og svar • Alle typer bestilling/svar • All informasjonsflyt i helsesektoren