De røde dagene

1. De røde dagene - muligheter og utfordringer

2. Avtale om gjennomsnittsberegning • Individuelle eller kollektive avtaler ? • Ulike former for avtaler

3. Arbeidsmiljøloven • Før 2005; ” Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte for en periode på inntil 6 måneder avtale en arbeidstidsordning som gir arbeidstakerne fri gjennomsnittelig hvert annet søn- og helgedagsdøgn, likevel slik at det det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag” (Kap X, §51 (3)) • Etter 2005”Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, men likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag. (10-8 (4))

4. Bakgrunnen for endring i ordlyd • ”..å åpne for at virksomheter uten tariffavtale og tillitsvalgte også skulle ha mulighet til gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager” Departementet i brev til KS i 2009

5. Tillitsvalgtes avtalekompetanse ”Arbeidsmiljølovens system er å angi det ”laveste nivået” en avtale om unntak kan inngås på, det vil derfor være anledning til å fatte avtale på høyere nivå i ”avtalehierarkiet” enn loven angir, for eksempel tariffavtale i stedet for individuell avtale eller avtale mellom parter med innstillingsrett i stedet for avtale med tillitsvalgte lokalt. () Departementet kan ikke se at ovennevnte endring innebærer noen begrensninger i adgangen som tillitsvalgte hadde til å inngå slike avtaler, og anser derfor at denne kompetansen fortsatt er i behold” Departementet i brev til KS

6. = • NSFs tillitsvalgte kan inngå avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager som gjøres forpliktende for alle som er omfattet av tariff-avtalen. (=medlemmer)

7. Hvorfor kollektiv avtale? • Øker fleksibiliteten i forhold til rett kompetanse på rett plass i høytidene • Øker muligheten for faglig forsvarlig praksis og dermed bedre pasientsikkerhet • Gir personalet forutsigbarhet i det å samle arbeid og fritid i høytiden = trivsel og godt arbeidsmiljø og økt arbeidshelse.

8. Ulike typer avtaler • Av 26 ukers varighet uten egen for høytider • Av 26 ukers varighet men egne utregninger av høytidsturnuser – nedfelt i turnusavtale

9. Ulike typer avtaler • Telle etter hovedregelen – samle etterpå • Telle antall røde dager i perioden og arbeide max halvparten • Telle etter hovedregelen, samle og ta F3-dager senere • Sandnes-modellen • Helse Bergen-modellen • JDPS-modellen – telle etter hovedregelen over 26 uker, F3 i høytid ellerF3 i bank for uttak på sort dag.

10. Sandnes-modellen • Grunnturnus er utgangspunktet, og søn- og helgedager for hver enkelt ansatt beregnes etter AML § 10 – 8 (4). Velges dette alternativ gis det FS – dager (Fri etter Sandnesmodellen) basert på stillingsstørrelse. Arbeidsgiver har ikke styringsrett på FS-dagene. Etter avtale mellom leder og ansatt plasseres dagene i løpet av 12 måneder fra avtalen inngås.. Dagene kan kun tas på virkedager. Sykdom på FS-dag erstattes ikke med ny FS-dag. • 25 – 59,99 % stilling gis 1 FS dag • 60 % - 100 % stilling gis 2 FS dager

11. Helse Bergen-modellen

12. JDPS-modellen • Beregne F3-dager etter AMLs hovedregel over 26 uker • Velge mellom å avvikle F3-dagene i høytidene eller ha de i timebank for avspasering på sorte dager • Må gjennomføres innen 26-ukers perioden

13. Kollektiv eller individuell avtale • NSF oppfordrer tillitsvalgte til å ta initiativ til forhandlinger om kollektive avtaler • Helse Bergen-avtalen blir vurdert som en god avtale • Telle etter hovedregelen og samle etterpå er en bedre avtale.

14. Kollektiv eller individuell avtale • Medlemmene bør gi tillitsvalgte mandat til å innlede forhandlinger • Tillitsvalgte bør legge frem endelig avtaleutkast for medlemmene før avtale inngås