Fra far til sønn

1. Fra far til sønn Fra hovedfagsoppgave i sosialt arbeid, NTNU 2005 Else Målfrid Boine

2. Verdioverføring • Hvilke verdier overfører fedre til egne sønner? • Intervjuundersøkelse blant samiske fedre • Data basert på verdier fra fedrenes egen oppvekst og erfaringer de har fra øvrig samfunnsutvikling

3. Autonomi Juo, dat ferte oažžut ovddasvásttádusa maiddái, ii ge dušše garrasit stivrret, mearredit. Die lea maid go mánáiguin bargá, geainna beare bargá ja bajásgeassá, ahte juohke olbmos lea birra su iežas rádjá, mii lea dego su priváhta, ahte ii fysálaččat, ja ii ge vuoiŋŋalaččat sáhte mannat dohko. Ahte das galgá leat dego biras ahte son beassá ieš ovdánit, ahte ii buot unna, smávva áššiide kohkket ja boahtet áibbas báldii. Mun lean oaidnán skuvllas go leat dakkár mánát maid galgá veahkehit, de lea muhttin nisson olbmot geat jurddašit sii leat eadnit, sii dal dál mannet lahka ja viso dáno dikšot. Muhto dat lea vuoiga nuppi revira siste. Ii gii ge ollesolmmoš ge liikko jus gii nu livče nu čuru das birra jorramin (sitat slutt).

4. Autonomi Jo, han må også få ansvar, han skal ikke bare styres hardt og bli bestemt over. Det er slik når man jobber med barn, hvem man enn jobber med og oppdrar, at enhver person har en grense rundt seg, som er privat, ingen skal kunne tre inn i den verken fysisk eller åndelig. At han skal ha et område rundt seg slik at han kan utvikle seg selv, at man (min tilføyning: man som voksen) ikke skal legge seg opp i alle små ting og komme helt inntil. På skolen har jeg sett at når de skal hjelpe et barn, så er det noen kvinner som tror at de er mødre, da går de inntil og skal hjelpe til med alt. Men ærlig talt, da er de inne i en annens revir. Selv ingen voksne hadde likt at noen surret rundt der som en flue.

5. Juul om begrepet integritet Viktig å ivareta barnets integritet - et samlebegrep på barnets fysiske og psykiske eksistens; selvstendighet, grenser, ukrenkelighet, egenart, `jeg`, og identitet Juul, Jesper (1996); Ditt kompetente barn, Pedagogisk Forum, Oslo.

6. Integritet og samarbeid: • I konflikt mellom integritet og samarbeid, velger barnet som oftest å samarbeide og dermed oppgi sin integritet, seg selv • `Jo oftere vi setter vår integritet over styr i denne konflikten, desto større blir smerten. Vi kan bli så gode til å fortrenge smerten at verken vi selv eller våre omgivelser legger merke til den`(Juul 1996:64) • Til sist vil symptomer på fortrengt smerte vise seg, som for eksempel sosiale og emosjonelle vansker, mener Juul (1996).

7. Fedres mål med oppdragelsen • `Birget`(klare seg, greie seg, berge seg) • `Birgehallat` (klare seg, bli enig med noen, prøve å klare seg) • `Gulahallat`(forstå hverandre, høre/lytte til hverandre, snakke sammen) Oversettelsene til norsk er hentet fra Sàmi-dàru sàtnegirji/ Samisk norsk ordbok 2002 av Kåven, Jernsletten, Nordal, Eira og Solbakk. Davvi Girji OS.

8. Eai galgga šaddat biekka hálddui De skal ikke bli til rådighet for vinden • Men det er forelderen som skal veilede dem, sier en av fedrene. • Sønnene skal lære å reflektere og vurdere selv, for deretter å resonnere seg frem til alternative valg • Viktig med tålmodighet i samhandlingen • Far skal gå fram som et godt forbilde, vise at man som far er til å stole på og på den måten få opparbeidet sønnens tillit

9. Bálddalagaid háleštit • `Ii ge njunnálagaid` (å snakke sammen side om side, ikke rett overfor hverandre) sier flere fedre om kommunikasjonsprinsippene • En slik samtale kan foregå når far og sønn ser på et TV program, i arbeidet/ aktiviteten de har i lag, i pausene (ved å se på bålet, elva, vannet..), på bilturer m.m.

10. Sosial kompetanse • Begrepet rommer empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet (Ogden 2002) • Dette er sentrale kompetanseområder som også fedrene mener at sønnene skal beherske. Det viser seg at innholdet i begrepene kan oppfattes forskjellig i ulike settinger (samisk – norsk). Ogden, Terje (2002): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Gyldendahl Norsk Forlag AS.Vedrører sosial kompetanse viser Ogden også tilGresham og Elliot 1990: Social skills rating system.

11. Samarbeid i en norsk skolesammenheng • Samarbeid: • Begrepet `...omfatter å dele med andre, hjelpe andre samt følge regler og beskjeder` (vurdert av lærere, foreldre og elever på 10 og 13 år i en norsk kommune,Ogden 2002:207).

12. Samarbeid – begepets innhold slik samiske fedre formidler det • Empati overfor andre er en viktig del av det å mestre `birget`,`birgehallat` og `gulahallat` • I refleksjonen over alternative valg er verdiene tilhjelp for å ta ansvar for både seg selv og andre i samarbeidet • Verdiene bidrar til selvstendighet og å ta selvstendige beslutninger, som i minst mulig grad har negativ innvirkning på andre • Hensikten er at sønnene tilegner seg samarbeid ved å ha et likeverdig forhold til andre

13. Integritet og samarbeid • I likhet med skolen, sosialiserer også fedrene sønnene til å innordne seg, men har andre indirekte normer og regler for det • Fedrene hjelper sønnene ved å appellere til sønnenes selvstendighet (`almmáivuohta/mannlighet`?). De skal selv se og forstå hvor langt de kan gå. Gjennom egne erfaringer forberedes sønnene å se konsekvensene av å overtre grensa for det ikke-godtatte, eventuelt deretter `velge` å innordne seg • Sønnene lærer å se egne begrensinger og muligheter blant annet gjennom de felles oppgavene og gjøremålene de har med voksne, og i de situasjonene der voksne har fremstått som forbilder på ulike måter

14. Innholdet i begrepet samarbeid, skole - fedre • Tilsynelatende kan begrepet ha likt innhold for skolen og fedrene, men de formidler ulike grunnleggende verdier. • Iskolens form for samarbeid (kan også overføres til den norske/ vestlige) er det viktig å innrette seg etter skolens normer og regler – som gjerne formidles av de voksne. • For fedrene(den samiske) dreier samarbeidet i større grad om likeverdig indirekte kommunikasjon og samhandling med andre/den voksne.

15. Skole/hjelpeapparat: Samtalen er preget av øye til øye kontakt, fagpersonen og barnet/familien gjennomføres ved at de sitter rett overfor hverandre Fagpersonen er direkte `på sak`, det tas utgangspunkt i problemet barnet er henvist for Det fokuseres på vansken barnet har og motivet er gjerne en snarest mulig løsning på problematikken. Samiske fedre: Samtalen mellom far og sønn er preget av `bálddalagaid` (side om side) kommunikasjon Fedre ønsker at det brukes tid for å få barnet til å `åpne`seg. Fedre vil at barnet skal gjøres trygg ved å snakke om andre/ positive ting før det som er problematisk tas opp Møtet med skole/hjelpeapparat

16. Hva med barnet når ulike verdisett blir formidlet? • Samiske barn og foreldre lever i spenningsfeltet mellom egne og samfunnets sosialiseringsverdier, dvs samiske og norske/vestlige verdier. • For barn er det berikende å beherske flere sett av koder (samiske – norske) for å leve i dagens flerkulturelle samfunn (Stordahl 1996). • Dersom verken de offentlige systemene eller hjemmet er med på å klargjøre og hjelper barnet med tydeliggjøring av forvaltning av de ulike verdiene, kan barnet oppleve at rammene føles utrygge og forvirrende. • Mangel på kommunikasjon mellom barns arenaer (mesosystemet, Bronfenbrenner 1979), kan føre til at problemet individualiseres til å gjelde det enkelte barnet i stedet for at det lokaliseres til systemnivå. Bronfenbrenner, U (1979): The ecology of human development: Experiments by nature and design, Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Stordahl, V (1996): Same i denmoderne verden. Endring og kontinuitet i den samiske verden. Davvi Girji, Karasjok.

17. Offentlige systemers ansvar? • Samiske oppdragelsesformer er lite synliggjort og implementert i de offentlige sosialiserings- og hjelpeinstitusjonenes faglige tilbud. • Hvordan skal de offentlige virksomhetene ivareta også de samiske sosialiseringsmåter og innhold i tilbudet?

18. En av informantene sier om hjelpeapparatet • ”…det er verdifullt i seg selv å bygge opp en god relasjon som de kan bruke. Ikke ha det så travelt.” Han snakker om at hjelpeapparatet må våge å bruke tid og våge å bruke tid til å bygge opp en relasjon til barn og foreldre: • ”Og så etter hvert stille og rolig foreslå; kanskje vi skal ta en diagnose, kanskje vi skal gjøre en undersøkelse, kanskje vi skal sånn…”. Samme informant sier videre: • ”Så jeg tror at noe av det viktigste som hjelpeapparatet kan gjøre, det er på en måte… uansett hva de måtte mene, mener først og fremst at foreldre er viktig. Og at de faktisk prøver å løfte fram foreldre og den rollen de har.” En annen far sier at man må “åpne dørene” til barnet/ungdommen. I arbeidet sitt med ungdom bruker han tid til å se an hvordan han skal få barnet/ungdommen til å åpne seg om det han/hun er opptatt av.

19. Diagnostisk perspektiv Individperspektiv Problemer, patologi, avvik Diagnoser – art og grad av funksjonshemninger Symptomer og atferdskjennetegn Spesialisttjenester Profesjonsorientering Sosialøkologisk perspektiv Holistisk og kontekstuelt perspektiv Ressurser og kompetanse Funksjons- og utviklingsprofiler Risiko- og beskyttende forhold Generalisttjenester og integrerte tjenester Brukerorientering Perspektiver på samhandling (Ogden 2002:65)

20. Fedres/ samiske oppdragelsesformer og det moderne • Barn sosialiseres til å ta ansvarlige valg • Skal ha rom for å utfordre seg selv når de skal `birget`, `birgehallet`og `gulahallat`, samtidig som de blir empatiske i forhold til andre • Gjennom `bálddalagaid` kommunikasjon, lærer barnet likeverdighet i samhandling med andre • Konkurranse innebærer utvikling av egen styrke og utholdenhet, man konkurrerer med seg selv • Konkurranse bør ikke utøves på en måte som føles krenkende for andre • Nødvendige kompetanseområder i det moderne liv