Adverse Childhood Experiences (ACE’S) “Krenkede barn blir syke voksne”

2. Adverse Childhood Experiences (ACE’S) “Krenkede barn blir syke voksne” Å gjøre gull til bly (V. Felitti) Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.

3. Prevalence of Adverse Childhood Experiences Abuse, by Category Psychological (by parents) 11% Physical (by parents) 28% Sexual (anyone) 22% Neglect, by Category Emotional 15% Physical 10% Household Dysfunction, by Category Alcoholism or drug use in home 27% Loss of biological parent < age 18 23% Depression or mental illness in home 17% Mother treated violently 13% Imprisoned household member 5% Prevalence (%)

4. Et eksempel på sammenheng mellom barndomstraumer og senere vansker Selvmordsforsøk Denne sammenhengen finner vi på alle parametre; psykiske plager, atferdsvansker, rus, kriminialitet, somatiske lidelser osv

5. Well-being Barndomserfaringer har sammenheng med selvmordsforsøk 4+ 3 2 1 0

6. Adverse Childhood Experiences, ACE-studien

7. Psykologiske traumer Opplevelser som er overveldende, og utenfor det ”vanlige mestringsapparatet” ”Single-event trauma” Utviklingstraume, relasjonstraume, komplekse traumer, type 1/type 2 traume Traumereaksjoner og dissosiasjon Krenkelser

8. Unngåelse, ogNummenhet, følelsesmessig avflatning, distansetil andre mennesker Single-event traume Komplekse traumer Gjenopplevelse av traumet Hjernens organisering og utvikling Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap

11. Hjernen formes av bruken Use it or loose it! Hjernen formes gjennom det tidlige samspillet med miljøet Første leveår; 250 000 oppkoblinger (kontakt mellom nerveceller) i minuttet ”Windows of opportunities”, åpnes og lukkes i en genetisk styrt prosess

12. Disrupted neurodevelopment: Når hjernen logger seg på et utrygt, skremmende, uforutsigbart, eller stimulusfattig miljø..

13. HPA-aksen

14. Effekter på hjernen Mindre hjerne Undertrykking av aktivitet i venstre frontal cortex; observerende ego,metakognisjon,integrasjon Underutvikling av venstre orbitofrontal cortex; evne til selvregulering Effekt på cerebellum; koordinasjon av bevegelse, balanse

15. Effekter på nervesystemet av komplekse traumer Direkte effekter av forlenget eksponering til cortisol Skader i hippocampus, mindre volum Manglende integrasjon mellom ulike deler av hjernen Manglende integrasjon mellom hjernehalvdelene Fortrengning av vanlige, nødvendige kroppslige prosesser, effekter på generell utvikling Hypersensitivitet

16. Konsekvenser av komplekse traumerFellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010) Vansker med regulering på alle områder!

17. Den tredelte hjerne

18. tenke føle sanse

20. Mentalisering Tilknytning Emosjoner Episodisk Hukommelse System for krisehåndtering, stressrespons (Siegel, 1999)

21. Top-down Bottom-up

29. Emosjoner Affekt/emosjonssystemet er et signalsystem Skal gi informasjon om hensiktsmessige måter å møte situasjoner Og signal til andre om vår tilstand, som informasjon til dem om handlingsalternativer

30. Grunnaffektene Oppmerksomhet/interesse Velbehag/glede Ømhet/kjærlighet Selvtillit/stolthet Engstelse/redsel Vemod/tristhet Irritasjon/sinne Uvilje/vemmelse Overlegenhet/forakt Forlegenhet/skam Savn/misunnelse Skyldfølelse/dårlig samvittighet

31. Affect display…

32. Hukommelse Eksplisitt og implisitt Prosedyre, semantisk og episodisk Assosiativ

33. Semantisk hukommelse Episodisk hukommelse Prosedural (automatisert) hukommelse

35. Tilknytningsforstyrrelser Utrygg, engstelig/ambivalent Utrygg, engstelig/unnvikende Disorganisert

36. Kapteinen..

40. Den logiske følgen: det som er skadet må repareres Stress-respons systemet Tilknytning (relasjon) Følelser (affektregulering og integrering) Integrasjon av hukommelsesmateriale Øke evne til refleksjon (mentalisering)

41. Dissosiasjon Automatisk aktivering av unngåelsesresponser;tanker, persepsjon, identitet og affekt. Maskinisten handler på egenhånd Betinget unngåelse når traumatiske minner ”truer med å bli husket” (Silberg, 2009) Remember ”not to remember”

42. De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)

43. Hvordan ser det ut for andre?Atferd Skifter mellom modenhet og svært barnslig Aggressiv og ubehagelig i et øyeblikk, skifter til passiv eller vennlig og omsorgsfull Kan variere stemmeleie Kan ”forsvinne i seg selv” Plutselig og overraskende aggressiv/utagerende Kan finne seg selv på et sted uten å kunne gjøre rede for hvordan kom dit, eller gjøre ting som han/hun ikke kan forklare etterpå

44. Hvordan ser det ut for andreEmosjon Skifte mellom ulike emosjoner Rolig i det ene øyeblikket, og aggressiv eller redd/panikk i det neste, tilsynelatende uten grunn Kan le av noe som er trist/opprørende, eller blir trist/sint når noe bør være gøy Viser evt ingen emosjoner

45. Hvordan ser det ut for andreKognisjon Skjønner skoleoppgaver den ene dagen, og er helt uten peiling den neste God dømmekraft, skifte til dårlig i samme situasjon Vansker med å huske viktige begivenheter Benekter å ha gjort eller opplevd ting Kan ”høre stemmer” Kan ha fantasivenner

46. Hvordan ser det ut for andrefysisk/kroppslig Kan tisse/bæsje på seg uten å legge merke til det når det skjer Kan skade seg (bevisst eller uten intensjon) uten å oppleve smerte Magesmerter, hodepine, pseudoanfall osv uten medisinsk grunn

47. Behov for å forstå viktimisering hevn Behov for å bli straffet Mestring gjennom reenactment Gjenta lært atferd Behov for nærhet Behov for kontroll, makt Håndtering av skyld, skam Kontroll tap, traumerelat-ert

48. De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg trygghet relasjon følelsesregulering 48

49. Forutsetninger for hjelp, De tre pillarene Trygghet Tilknytning/ god relasjon Regulering av affekt og aktivering Stabilisering, evne til å tåle følelser, evne til å regulere aktivering Gi Kapteinen mulighet til å forstå og ”overstyre” Maskinist og fyrbøter

50. Kasus; Ida Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden” begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar. (fra ”Handlekraft”)