1 / 28

STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet

STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet. Avdelingsdirektør Berit Skarholt. BOKVALITETSPROSJEKTET - høringsutkast oversendt BYU. Nye boligmønstre vokser fram i den tette byen Kommuneplan for Oslo 2008-2025: Bærekraftig vekst = 60.000 boliger i indre by.

amina
Download Presentation

STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet Avdelingsdirektør Berit Skarholt

  2. BOKVALITETSPROSJEKTET - høringsutkast oversendt BYU

  3. Nye boligmønstre vokser fram i den tette byen • Kommuneplan for Oslo 2008-2025: • Bærekraftig vekst = 60.000 boliger i indre by • Hvor og hvordan skal det bygges? • Transformasjon • Knutepunktene • Fortetting i bygd by • Markagrensen skal beholdes • Kvalitetsnormer for utearealer

  4. Kommuneplan 2008- 2025: Utfordringer • Befolkningsøkning med ca 100.000 personer, til 657.000 • SSB prognose i juni i år: ytterligere økning med 100.000 personer ? • Trenger arealberedskap for ca 60.000 nye boliger og 60.000 - 100.000 flere arbeidsplasser • Markagrensen skal beholdes • Arealbehovet for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur (barnehager og skoler) må avklares & sikres • Miljøbelastninger fra biltrafikk særlig i sentrale områder må reduseres

  5. Konsentrert og knutepunktbasert byutvikling er bærekraftig k

  6. Utfordring: BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING: Bærekraftig boligfortetting skal skje der grøntarealet er minst (pr innbygger) i følge Kommuneplan 2008 -25

  7. Statlige retningslinjer for å sikre barns og unges behov i byene (Miljøverndepartementet) • RPR for barn og unge – Rundskriv T-2/08: - Skjerpet kommunalt ansvar: Kommunens har ansvar for barns oppvekstvilkår og nærmiljø uavhengig av hvem som planlegger og bygger. - RPR skal håndheves strengere, oppvekstvilkår på dagsorden: - Sikring mot miljø-/helsebelastning - Store nok/egnede arealer for ulike typer lek/årstider – ulike aldersgrupper - Store nok arealer for barnehager - Erstatningsarealer for regulerte/egnede/brukte arealer ved nedbygging - Innsigelsesplikt FM • Tilgjengelighet for alle – Rundskriv T- 55/99B - Universell tilgjengelighet for alle – gjelder også for barn? Prinsippformulering - test på byområdets barnevennlighet

  8. Bokvalitet – planstrategier i Oslo - arenaer og verktøy • Kommuneplan for Oslo 2008-2025 • Kommunedelplaner • KDP for grøntstruktur • KDP for torg- og møteplasser • Overordnede plangrep – strukturer • Reguleringsplaner • 90 % privatinitierte • Lover, normer, forskrifter • Ny norm for leilighetsfordeling • Nye normer for felles uteareal i boligprosjekter

  9. Ny norm for leilighetsfordeling i plansaker • Bystyrevedtak 26.09.07: • Ny norm for prosentfordeling av leilighetsstørrelser • Antall m2 BRA erstatter antall rom • Gjelder bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grunerløkka og St. Hanshaugen + Nydalen • I øvrige bydeler vurderes leilighetsfordeling konkret i hver reguleringssak – målsetting: Variert boligsammensetning • Ny norm innarbeidet i alle reguleringssaker fra 01.01.08.

  10. Normer for utearealer • Rommelighet og kvalitetsnormer for uteareal: • Er tidligere normer utdatert? • Skal alle boliger være for barnefamilier? • Alltid barn i byen! • Fortetter vi for bærekraftig by eller byspredning til nabokommunene? • Avgjørende: SAMMENHENGEN boligene står i

  11. Grøntstruktur mellom parker og boliger gir ”fortettingspotensial” Akerselva Miljøpark som ”grønn nettverkstruktur” har skapt: FORTETTINGSPOTENSIAL for boliger langs Akerselva: Ca 6- 8000 nye boliger siste 10 år AKTIVISERINGSAREAL for større barn: viktig for helse, - (økt fedme hos storbybarn)

  12. Større transformasjonsområder: grøntstruktur etableres før boligprosjektene: Fortettingspotensialet kan økes uten at bokvaliteten blir dårligere, hvis sammenhengende grøntstruktur er etablert først

  13. Konklusjoner fra befaring i 10 boligprosjekter - fagfolk fra NIBR, PBE, kommunale etater 2005 Barn 5 – 10 år, som ikke er ”trafikktrygge” og som har et stort aktivitetsområde - er en kritisk brukergruppe • TU < 100%: Lett å anvende måleregler for uteareal BYA < 30% på bakken: ”Plass nok” • 100 < TU < 300%: Gode utearealer på ”bakken” er helt avhengig 40 <BYA < 60% av komposisjonen av volum, uterom og solretning. Arealnormer for utearealer helt nødvendig, men ikke nok: Kvalitet må sikres ved rommelighet og i fht og god utforming • TU > 300% Felles uteareal på tak: BYA > 60% Uteareal på bakken blir ikke gode nok for barns behov Grøntpotensial i byområdet er avgjørende

  14. PBE: Undersøkelse av utearealene i 25 boligprosjekter med i alt 5000 boliger • Testet mot utkast til kvalitetskriterier: KONKLUSJONER • ”Grunnskole”- barna får ikke uteområder for bevegelse og ballspill innenfor de nye boligprosjektene, mens de minste barna (1 – 5 år) tilgodeses • Uteareal for bevegelse, lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger tomteutnyttelse = ca 300% • Boligfortetting med dagens utnytting forutsetter områdestrategier som sikrer trafikktrygg tilgang til utearealer • Tilgjengelighet til grøntstrukturen må sikres for barn - ved universell utforming • Kvalitetskrav til utearealer må presenteres tidlig – i starten av prosjekteringsprosessen

  15. BOKVALITETForslag til kvalitetsnormer for uteareal • Arealnorm • Differensiert for ulike områder • Link mot kart i KDP BB • Rommelighetsnorm • Minstekrav til sol • Avstander • Utformingsnorm – kvalitet • Brukbarhet • Vegetasjon • Lekearealer

  16. Ulike krav til uteareal ut fra tetthet Vi bygger inn differensierte krav ut fra områdedefinisjonene i Kommunedelplan for byutvikling og bevaring - Indre Oslo Normene differensieres ut fra fire type områder: • 1.Tettest: Kvadraturen, Sentrum, Strøksgater og Institusjoner • 2. Tett: Sentrumsranden og knutepunkter • 3. Mindre tett: Tett kvartalsbebyggelse, sammensatte områder,Akerselva og andre områder • 4. Åpnere: Lamellbebyggelse, frittliggende bybebyggelse og områder knyttet til ytre by

  17. Kart over områdetypene:

  18. DEFINISJON: FELLES AREAL I PROSJEKTET ER SUM AV: 1. PROSJEKTETS FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK 2. UTEAREAL PÅ TAK Differensierte krav til felles utearealer på terreng/lokk og på takterrasse TU = 150% TU = 250 TU = 450%

  19. Differensiering av utearealer: • Definisjoner av utearealer som blir brukt i normen:

  20. Differensierte krav til uteareal • 1. Tettest: • 12 % av BRA er felles uteareal • Samlet uteareal > 150 m2 • 2. Tett: • 12 -16 % av BRA er felles uteareal • 45 % på terreng/lokk • Samlet uteareal > 250 m2 • 3. Mindre tett: • 16 - 20 % av BRA er felles uteareal • 60 % på terreng/lokk • Samlet uteareal > 500 m2 • 4. Åpnere: • 20 % av BRA er felles uteareal • 75 % på terreng • Samlet uteareal > 600 m2

  21. 1. TETTEST:Sentrum/Kvadraturen

  22. 1. TETTEST:PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I SENTRUM OG BYOMRÅDER MED TETT BEVARINSVERDIG STRUKTUR: . BOLIGPROSJEKTET GATEN PARKEN/BALLFELTET ll. ll. BØR VÆRE KRAV: TRAFIKKTRYGG ATKOMST FOR 5 – 12 ÅRINGER l. I NORMEN: I. SAMLET FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK: > 150M2 ELLLER I PARKEN ll. SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK = 12%

  23. 3. MINDRE TETT:Grünerløkka og Bolteløkka……

  24. 3. MINDRE TETT:PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I DEN ”TETTE FLERFUNKSJONELLE BYEN: TETTE KVARTALSOMRÅDER . BOLIGPROSJEKTET GATEN PARKEN/BALLFELTET ll. ll. BØR VÆRE : TRAFIKKTRYGG ATKOMST FOR 5 – 10 ÅRINGER I. l. • SAMLET STØRRE FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK minst 500m2 • SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK • = 16 % (hvorav minst 60% på terreng/lokk)

  25. ROMMELIGHETSNORM FOR LYS/SOL/INNSYN: AVSTAND MELLOM BOLIGFASADER I FORHOLD TIL BYGNINGSHØYDE • 17 meter minimum mellom fasader eller balkonger • Byromsbredde/gjennomsnittlig fasadehøyde skal være minst 1,5 svalgang H 17 meter balkong Leilighet Leilighet H/B > 1 : 1,5

  26. Norm for sol/lys • Tettest Sentrum/ Kvadraturen Sittegrupper skal kunne være solbelyst 5 timer 1.mars • Tett Tette flerfunksjonelle by- kvartalsområde/Sentrumsranden Sittegrupper skal kunne være solbelyst 5 timer 1.mars • Mindre tett Minst 30% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15 • Åpnere Åpnere byområder med i hovedsak boliger Minst 60% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15

More Related