500 likes | 1.89k Views
Selvkostmetoden Bidragsmetoden. Kalkulasjonsmetoder. Alle kostnadene - både de faste og variable fordeles på kostnadsbærer (produkt) Problem : Hvordan fordele de indirekte kostnadene på det enkelte produkt ? Svar : Benytte tilleggsatser. Selvkostmetoden.
E N D
Selvkostmetoden Bidragsmetoden Kalkulasjonsmetoder
Alle kostnadene - både de faste og variable fordeles på kostnadsbærer (produkt) Problem :Hvordan fordele de indirekte kostnadene på det enkelte produkt ?Svar : Benytte tilleggsatser Selvkostmetoden
Selvkostmetoden - tilleggskalkyle + Direkte material+ Direkte lønn+ Indirekte materialkostnader+ Indirekte tilvirkningskostnader= Tilvirkningskost+ Indirekte salgs- og administrasjonskostnader= Selvkost+ Fortjeneste= Salgspris
Bare de variable kostnadene fordeles på kostnadsbærer (produkt) Faste kostnader innkalkuleres gjennom et dekningsbidrag Bidragsmetoden
Bidragsmetoden - tilleggskalkyle + Direkte material+ Direkte lønn+ Indirekte variable materialkostnader+ Indirekte variable tilvirkningskostnader= Tilvirkningsmerkost+ Indirekte variable salgs- og administrasjonskostnader= Merkost+ Dekningsbidrag (dekker faste kostnader og fortjeneste)= Salgspris
Et tallmessig uttrykk for bedriftens handlingsplan for en gitt periode Baseres på og inneholder Forventninger til omgivelsene Målsetninger Handlingsplaner Ansvarsfordeling Budsjettet
Utgangspunktet er planlagt solgt og tilvirket mengde av bedriftens produkter Planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning Budsjettering av driftskostnader (1)
Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne (budsjettere) Direkte materialer Direkte lønn Indirekte variable kostnader Indirekte faste kostnader Aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen Budsjettering av driftskostnader (2)
Etterkalkyler bygger på virkelige tall og foreligger når regnskapsperioden er over Fra et styringssynspunkt trenger bedriften forkalkyler for å vite om en ordre skal aksepteres eller avvises for løpende kalkulasjon av ordrer og produkter i regnskapsperioden Normalkalkulasjon
Tilleggssatser brukt i en forkalkyle kalles normalsatser hva bedriften kan forvente av indirekte kostnader Den prinsipielle oppstilling for utregning av tilleggssatser :Budsjetterte indirekte kostnader = normalsats Fordelingsgrunnlaget Normalsatser
Eksempel - normalsatser I en tilvirkningsavdeling er normalproduksjonen for neste periode 1500 maskintimer. Indirekte faste kostnader er i samme periode budsjettert til 600.000,- Vi ønsker å fordele de indirekte kostnadene på hver maskintime. Dette gir følgende normalsats : 600.000,- = 400,- pr. maskintime 1.500 timer
Eksempel - normalsatser I påfølgende periode går det med 500 maskintimer til å produsere en ordre. Normtallet for denne ordrens indirekte kostnader i tilvirkningsavdelingen blir 400,- pr maskintime * 500 timer = 200.000,-
Den prinsipielle oppstillingen av normalkostregnskapet ført etter selvkostmetoden Normalkostregnskapet har størst anvendelse i ordrebaserte tilvirkningsbedrifter
Normalkostregnskapet etter selvkostmetoden Direkte materialer Kostnadsbærer/ordre Direkte lønn Materialavd Indirekte kostnader Maskinavd Monterings-avd Normalkostregnskapet har størst anvendelse i ordrebaserte tilvirkningsbedrifter
Oppsummering sammenhenger i selvkostmetoden Virkelig direkte materialkostnader + virkelig direkte lønnskostnader + innkalkulerte indirekte kostnader i matr. og tilv. avd. (normals.) = Tilvirkningskost i perioden + Beholdningsendringer varer i arb. (økn. (-) / red. (+) = Tilvirkningskost ferdige varer + Beholdningsendringer ferdige varer (økn. (-) / red. (+) = Tilvirkningskost solgte varer + Innkalk. indir. salgs og adm.kostn. (normalsatser) = Kalkulert selvkost
Oppsummering sammenhenger i selvkostmetoden Salgsinntekter - Kalkulert selvkost solgte varer = Produktresultat + Dekningsdifferanser = Produksjonsresultat
I forkalkylen benyttes budsjetterte tall for normalproduksjonen for de direkte og indirekte kostnadene Ved løpende oppfølging av ordrer eller ved en periodes utløp benyttes de virkelige regnskapstall for de direkte kostnadene, mens de indirekte kostnadene beregnes på grunnlag av normalsatsene og det virkelige aktivitetsnivået Fokus i normalkostregnskapet er på de indirekte kostnadene
+Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser- virkelig forbrukte indirekte kostnader= Dekningsdifferanser Dekningsdifferanser
Kalkulert resultat (overskudd) framkommer produkt for produkt og betegnes produktresultatSalgsinntekter- Kalkulert selvkost solgte varer = Produktresultat Virkelig resultat (overskudd) i perioden betegnes som produksjonsresultatTotalt produktresultat + Dekningsdifferanser = Produksjonsresultat Normalkostregnskapet - selvkost
Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser Virkelig forbrukte indirekte kostnader Forskjellen utgjør dekningsdifferansene Normkostnader Uttrykker hva det indirekte kostnadsforbruket skulle vært ved den virkelige aktivitet i perioden D.v.s. virkelig aktivitet i perioden multiplisert med normalsats 3 kostnadsbegreper
Nærmere analyse av dekningsdifferansene gjør at vi deler dem i 2 Beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik Dekningsdifferanser
Beskjeftigelsesavviket • Innkalkulerte indirekte kostnader (normal aktivitet * normalsats)- Normkostnadene (virkelig aktivitet * normalsats)= Beskjeftigelsesavviket • Oppstår kun i de faste indirekte kostnader og skyldes at beskjeftigelsen (aktiviteten) ble annerledes enn normalbeskjeftigelsen • Pr definisjon blir det ikke noe beskjeftigelsesavvik i de indirekte variable kostnader
Normkostnadene (virkelig aktivitet * normalsats) - Virkelige forbrukte kostnader=Forbruksavvik Oppstår både i de variable og faste indirekte kostnader - og skyldes: Det er forbrukt større eller mindre mengder av produksjonsfaktorene enn forutsatt Prisstigning eller prisfall på produksjonsfaktorene Den indirekte variable kostnadsstrukturen er likevel ikke lineær En overføring mellom de variable og faste indirekte kostnadene har oppstått i perioden Forbruksavviket
Dekningsdifferanser Innkalkulerte kostnader - Normkostnader + Normkostnader - Virkelig forbrukte kostnader = Dekningsdifferanse Beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik
Oppgaver som skal gjennomføres: • Beregning av normalsatsene • Beregning av produktresultat på produkter eller totalt • Registrering av virkelig indirekte kostnader og beregning av produksjonsresultat • Analyse av dekningsdifferanser
1. Matr.avd.: Materialtillegget skal innkalk. Som et prosenttillegg på forbruket av DM. Maskinavdelingen: De indirekte kostnadene skal innkalkuleres som et kronetillegg på medgåtte maskintimer. Montasjeavdelingen: De indirekte kostnadene skal innkalk. som et kronetillegg på medgåtte timer. Salgs- og adm. avd.: De indirekte kostnadene skal innkalkuleres som et prosenttillegg av tilvirkningskost.
2 og 3. Normalkostregnskapet - selvkost
4. Avviksanalyse avd. maskin (virk: VK:52300 FK:222300) Beskjeftigelsesavvik: kr 221.760 (330 pr maskintime * 672 timer) - kr. 220.000 (normalsats) =kr. 1.760 i pos. beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik: kr 220.000 Normalsats - kr. 222.300 Virkelige kostnader =kr. -2.300 i neg. forbruksavvik Samlet dekningsdifferanse: 1760 +(-2300)= - 540
Beskjeftigelsesavviket (1.760) Kr. 221.760 Overdekning 220.000 Normaltallet/Budsjettet 666,7t Normal produksjon 672t Virkelig produksjon Antall maskintimer
Forbruksavviket (-2.300) Kr. Virkelige kostnader 222.300 220.000 Budsjetterte indirekte faste kostnader Antall maskintimer
Samlet avvik maskinavdeling for faste indirekte kostnader (-540) Kr. Virkelige kostnader 222.300 Dekningsdifferanse 221.760 Forbruksavvik Innkalkulerte Beskjeftigelsesavvik 220.000 Budsjetterte 666,7t Normal produksjon 672t Virkelig produksjon Antall maskintimer
Forbruksavvik i indirekte variable kostnader (1460). Prinsipielt. Kr. Negativt forbruksavvik Virkelige Innkalkulerte=budsjetterte ind. Var. Kostnader: kr. 80 pr. time Positivt forbruksavvik Virkelige Antall maskintimer
Årsaker til dekningsdifferanser • Høyere/lavere aktivitet enn budsjettert • Mer/mindre forbruk av produksjonsfaktorer • Høyere/lavere pris på produksjonsfaktorer
Analyse av dekningsdifferanser • Indirekte faste kostnader • upåvirket av aktiviteten • d.v.s. dersom virkelig aktivitet blir annerledes enn normalproduksjon blir det nødvendigvis over eller underdekning • Usikkerhet rundt aktivitetsnivå (kapasitetsutnyttelse) er den største utfordringen knyttet til selvkostmetoden • Derfor - skille på faste og variable i analysen
Beskjeftigelsesavvik - Skyldes at virkelig aktivitet (kapasitetsutnyttelse) ble større/mindre enn budsjettert Forbruksavvik - Skyldes at det er forbrukt mer/mindre av enkelte kostnadsarter som inngår i de indirekte kostnadene (pris eller mengde)
Innkalkulerte faste kostnader (normalsats * virkelig aktivitet) - Normkostnader (budsjetterte indirekte faste kostnader) = Beskjeftigelsesavvik Normkostnader (budsjetterte indirekte faste kostnader) - Virkelig indirekte faste kostnader = Forbruksavvik
Indirekte variable kostnader • variable kostnader endrer seg i takt med aktiviteten • d.v.s. de budsjetterte variable kostnadene endrer seg i takt med aktiviteten • Indirekte variable kostnader • Innkalkulerte = budsjetterte • d.v.s. aldri beskjeftigelsesavvik for indirekte variable kostnader
NormalkostregnskapBidragsmetoden • Kun variable kostnader belastes produktene • Direkte kostnader - som i selvkostregnskap • Indirekte variable - innkalkuleres v.h.a. normalsatser som i selvkostregnskap • Indirekte faste - fordeles ikke på produktene
Bidragsmetoden - kalkyle + Direkte kostnader+ Indirekte variable tilvirkningskostnader= Tilvirkningsmerkost+ Indirekte variable salgs- og administrasjonskostnader= (Salgs)Merkost+ Dekningsbidrag (dekker faste kostnader og fortjeneste)= Salgspris
Forskjell mellombidrags- og selvkostregnskapet • Forskjell i produksjonsresultat Bidragsmetoden 72.315,- Selvkostmetoden 123.140,-= Differanse 50.825,- • Beholdningsøkning ikke solgt ordre 3 Selvkostmetoden 260.840,- Bidragsmetoden 210.015,-= Differanse 50.825,-
Forskjell mellombidrags- og selvkostregnskapet • Bidragsmetoden • de solgte ordrene må bære alle faste kostnader • Selvkostmetoden • solgte ordrer må kun bære sin andel av faste kostnader
Forskjell mellombidrags- og selvkostregnskapet • Selvkostregnskapet har innkalkulert faste kostnader i ordre 3 som ”legges på lager” • Ved lagerøkning vil selvkostregnskapet vise bedre resultat enn bidragsregnskapet • Når bedriften bygger ned lageret vil bidragsregnskapet gi bedre resultat.