Fra undervisning til læring.

1. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

2. Fra undervisning til læring. • Tettere oppfølging av den enkelte student. Forpliktelser på begge sider er fastsatt gjennom individuelle studieplaner • Økt vekt på individuell veiledning • Økt vekt på formativ evaluering for å holde studenten oppdatert om egen framgang • Mappe-evaluering underveis framheves som alternativ til store avsluttende eksamener Kvalitetsreformen, noen kjernepunkt: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

3. I Norge vil det være en stor mangel på fagfolk med den nødvendige akademiske kompetansen innen de fleste disipliner, særlig på teknologi- og realfagssiden. • Dette kan skape problemer med å gjennomføre mer student- og prosess-orienterte arbeidsmåter innenfor mange studier • Heller ikke økte bevilgninger kan rette på denne mangelen • Tese: Eldre studenter er en ubrukt ressurs Kvalitetsreformen skaper et udekket ressursbehov : Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

4. Bruk av studentassistenter i sivilingeniørutdanningen • Studenter som kollokvieledere innenfor samfunnsvitenskap og humanoria • Studenter som gruppeveiledere i det problembaserte medisinstudiet • Studenter som veiledere innenfor “eksperter i team” Erfaringer med studentledet undervisning ved NTNU: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

5. Studenter er velfungerende assistenter innefor disse sammenhengene gitt at de får adekvat opplæring • Der studentassistentene ikke har fått slik opplæring minker sannsynligheten for at de skal gjøre en god jobb, for eksempel vil de ha lettere for å opptre som ”løsningsassistent” Hva har vi lært? Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

6. Sosiokulturell læringsteori • Teoretiske frukter fra forskning på PBL • Kunnskap om samarbeidslæring som metode • Kognitiv kongruens • Kunnskap om veiledning og om å støtte læringsprosesser • Noen nøkler til • en teoretiske plattform: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

7. LæringsAsitentOpplæringsSystem • Vi ønsket et system for å trene og også “gjenbruke” læringsassistenter i stor skala • Opplæringen skulle bygge på dominerende ideer i ”Kvalitetsreformen”, bl.a. student-sentrerte undervisningsformer • LAOS skulle være en permanent del av NTNUs organisasjon og også være et institusjonelt ansvar LAOS er en forkortelse for: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

8. Bruken av denne bestemte termen understreker disse studentenes ansvar for å fokusere på sin rolle som katalysatorer for sine yngre med-studenters læreprosesser. De er assistenter for læring og støttespillere for læreprosesser, hovedsakelig i grupper. • Vi ønsker at begrepet på sikt skal danne mening utenfor NTNU. Det å ha vært læringsassistent skal telle positivt, for eksempel i forhold til arbeidsmarkedet. Om begrepet “læringsassistent”: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

9. Mulige oppgaver: • Gruppeveiledning, for eksempel i PBL eller kollokviegrupper • Støtte til skriveprosesser, for eksempel i tilknytning til mappeevaluering • Av og til litt hjelp til substansen; formativ tilbakemelding • Støttefunksjon i forbindelse med laboratorieundervisning • Delta i summativ evaluering sammen med fagansvarlige • Delta i undervisningsplanlegging og regulære møter med vitenskapelige tilsatte Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

10. Vi ønsket å tiltrekke oss de flinke studentene fra hvert studieløp • Vi ønsket å resirkulere de som lyktes i rollen • Rollen skulle assosieres med en viss status og derved gjøres attraktiv • Involverte studenter skulle belønnes, på kort sikt med lønn under opplæring, men på sikt ønsker vi å gi uttelling f. eks. i form av studiepoeng Rekruttering: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

11. Å skape et sterkt verktøy for utvikling av læringskvalitet i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen • Å etablere et felles opplæringsprogram for alle læringsassistenter ved NTNU og at alle enheter ved NTNU skulle dele den samme modellen • Modellen skulle ha et felles fokus, men også være tilpasset behovet ved hver enhet • Det skulle være sammenheng mellom de generelle og spesielle deler slik at assistentene utvikles til velfungerende hjelpere innen ulike fag Målsettinger for LAOS: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

12. Vi ønsket å gi læringsassistentene en økt forståelse for læring og derved øke deres evne til å veilede yngre studenters læreprosess • Opplæringa skulle inneholde elementer av generell interesse, f. eks. skriving og derved gi et utbytte i forhold til egne studier • Vi ønsket å bygge en varig institusjonell kompetanse for opplæring av læringsassistenter • Denne kompetansen skulle være både erfarings- og forskningsbasert Målsettinger for LAOS: Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

13. - Bevissthet om veilederrollen - Prosessorientert skriving - Refleksjoner omkring læringsprosesser (“skreddersøm”) - Innholdet relatert til det fagspesifikke ved hvert enkelt fakultet eller institutt - Den enkelte enhet er ansvarlig for opplegget Programmets organisering: Generell del - Mål: å forstå læringsprosesser 12 timer Fagspesifikk del- Mål: Å forstå lokale læringsoppgaver og spesielle læringsprosedyrer 8 timer Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

14. LAOS-prosjektet • Planlegging • Gjennomføring • Evaluering Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

15. Forankring og legitimering Prosjektstyret Gradsutv. IKT-L LKU UKS • Viktig med en sterk forankring i Prosjektstyret for kvalitetsreformen ved NTNU. • Økonomi og faglig forankring i underutvalget LKU, som er ledet av prorektor. • Alle invitasjonsbrev er underskrevet av prorektor og ansvaret for utvelgelsen av fagmiljø og antall deltakere er lagt til LKU Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

16. 1. Planlegging og forarbeid i LAOS-prosjektet Utlysning av plasser i prosjektet i april/mai og sept./oktober Søknaden fra fagmiljøene skal beskrive: Hvilke arbeidsoppgaver skal LA’ene ha? Hvordan legges det til rette for å organisere bruken av LA’ene? Antall plasser?

17. Utvelgelse av fagmiljøer og antall deltakere • Fag/emner med mange studenter tidlig i studiet, eks. matematikk, grunnkurs datamaskiner, innføringsemner (Ex.phil), pedagogikk og psykologi • Skal omfatte alle fakulteter (AB, IME, IVT, NT, DMF, HF, SVT) • Støtte utviklingsorienterte fagmiljøer • NB! Vi gjennomførte et forprosjekt med studenter tidlig i juni 2002 og får tilbakemeldinger på fellesdelen (12 t.) • Har orienteringsmøter med de fagansvarlige i juni/ desember Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

18. 2. Gjennomføring av 20 timers opplæring: • Første samling (8 timer) med læringsassistenter og faglærere i august/januar : • Fellesdel, fagspesifikk del, fellesdel, fagspesifikk del • Andre fellesdel (4 timer) gjennomføres noen dager senere og fagmiljøene/læringsassistentene velger mellom: • Prosessorientert skriving - veiledning av skriftlige oppgaver • Kollokvie og seminarledelse • Øvingsundervisning • Fagspesifikk del (4 timer). Fagmiljøene er ansvarlige for innhold og organisering Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

19. Tredje fellesdel (4 timer) Skreddersøm Læringsassistentene Skreddersøm Prosjektlærer/Uniped Faglærer Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

20. Eksempler på roller og oppgaver • Fysikk - NT • Tidsressurs på 100 timer per semester. • LA'ene benyttes til tradisjonell øvingsundervisning. • Noen LA'er assisterer ved regneøvelser. • Skreddersøm: Ønsker observere av aktiviteten i øvingsgruppene. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

21. IDI - Institutt for datateknikk og informasjonsbehandling • Hver LA er ansatt for 100 t hvert semester. • Rollen som LA i faget er spesiell, med veiledning på datasal som det mest utfordrende. • Fagansvarlig har ukentlige møter med LA’ene hvor to LA'er forbereder og presenterer et emne. • LA’ene bruker sin tid på undervisningsstøttet virksomhet, retting av øvingsoppgaver og møter. • Skreddersøm: Observasjon av veiledningen på datasal. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

22. HF - Institutt for historie og klassiske fag • Velger LA’er blant mastergradsstudentene og personlig egnethet er avgjørende. • Rutinerte LA’er er satt inn i metodedelen. De veileder og ’retter’ øvinger/oppgaver. • Fire nye LA’er er engasjert i basisopplegget og inkludert i et team sammen med en gruppe lærere. • Har møter med lærere og LA’ene etter behov. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

23. Arkitekt og Billedkunst (AB) • LA'ene underviser 70 studentene på 1. årstrinn og LA’ene er integrert i erfaringsmøter med faglærere. • Undervisningen omfatter prosjektveiledning, forelesninger om Hvordan være arkitektstudent?, samt ledelse av gruppearbeid. • LA’ene planlegger og gjennomfører et seminar som inngår i en seminarrekke. • Erfaringsmessig har denne arbeidsfordelingen gitt stor effekt. • Skreddersøm er knyttet til ledelse av grupper og prosesser i den konteksten. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

24. 3) Evaluering • To spørreundersøkelser; høst 2002 og vår 2003. • En intern evalueringsrapport er behandlet i LKU. • LKU har bestilt en ekstern evaluering: NIFU leverer rapporten medio november 2003. • http://web.plu.ntnu.no/uniped/leringsass/index.php • Til slutt noen avgjørende faktorer i prosjektet: • Bruk av erfarne lærerkrefter • En solid forankring/legitimering • Betalt opplæring av læringsassistenter Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

25. Noen avsluttende dilemmaer: Ulike læringskulturer, tradisjoner og individuelle læringserfaringer gir ulike forutsetninger for LAOS prosjektet i de ulike fagmiljø Sammenheng mellom opplæringsprogrammet og oppgaver på de ulike instituttene? Forskjeller mellom læringsassistentrollen og studentenes forventninger Er faglærerne involvert i prosessene omkring LAOS? Strid om kvalitetsreformens intensjoner? Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003

26. Dan Y. Jacobsen og Gunnar Engvik, Nettverkskonferansen 2003