Prioriterte områder for FoU

1. Prioriterte områder for FoU Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006

2. Hovedfokus: • Kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon • fra stamfisk, rogn og yngel • til høykvalitets matfisk • som tilfredstiller markedets krav

3. Organisering • FoU-utvalg • Fagsjef • Temamøter • Gjennomgang i styret • Presentasjoner/diskusjon på medlemsmøter • Mulige temamøter fremover • Settefisk (sept/okt) • Rømming (16.mars + april/mai) • ”Helse”

4. Samspill • FHL havbruk har ”oppdrag” fra FHF å koordinere fondets havbruksrelaterte FoU • FHL havbruk er representert i relevante programstyrer i Norges Forskningsråd • (Havbruk, Areal, Havet og Kysten, Norklima) • FHL havbruk har tett dialog med Innovasjon Norge (mest på sentralt plan) • FHL havbruk påvirker EU sine forskningsprioriteringer gjennom FEAP (Federation of European Aquaculture Producers)

5. Hva skjer? • For FHF-prosjekter, følg med på FHF sin hjemmeside www.fiskerifond.no (email-varsling) • Prosjektstart • Sluttrapporter • Omtrent 50 direkte havbruksrelaterte prosjekter siden oppstart, mange av disse ”henger sammen” og/eller del av NFR-prosjekter • NFR 73 prosjekter pågikk pr 1.1.2006 + 44 nye prosjekter startet i 2006 (tildelinger 2006 43 mill (forskerstyrt) + 25 mill (brukerstyrt) • Generelle 14 + 12 prosjekter • Laks 31 + 20 prosjekter • Torsk 17 + 9 prosjekter • Andre arter 11 + 3 prosjekter • Lurer du på om noen forsker på ”ditt” problem, ta kontakt med oss, vi har relativt god oversikt

6. Hovedområder (i FHF sin Handlingsplan) • Fôrressurser • Smoltkvalitet og vannkvalitet • Genetikk • Miljø (rømming, hindre begroing) • Helse (virus, velferd, lakselus) • Trygg mat • Kystsone • HMS

7. Basis for prioriteringer • FHL havbruk sin handlingsplan for FoU fra 2001 • Innspill fra oppdrettere på ulike møter og ved direkte kontakt • Tematiske workshops (eks settefisk) • Direkte kontakt med FoU-miljøer • Innspill fra FoU-miljøer • Samspill med NFR (særlig Havbruksprogrammet) og Innovasjon Norge

8. Fôrressurser • Fremme forskning som bidrar til å utvikle nasjonale fortrinn • Strategisk satsing m/NFR • ”New marine feed resources” (HI, NTNU m.fl) • Fôring ut fra ernæringsmessige behov • Velferd, normalutvikling • Utnyttelse av krill / zooplankton • Fluor, høsting, anvendelse • Inntil 10% krillmel i fôret? • 500 millioner tonn krill i Antarktis, 1% TAC = 5 mill tonn • Ett av ”baby-prosjektene” til Trond Williksen • Reduksjon av organiske miljøgifter i fôret

9. Resultater fra forsøk velferd/kvalitet(FHF-prosjekt ved Akvaforsk/AquaGen/Ewos Innovation) • Ryggvirvler utvikles feil ved innhold av fosfor i fôret i perioden fra startfôring og utover i tråd med tidligere antatt behov (1%) • Mineralernæring videre i vekstfasen påvirker alvorlighetsgraden • Dette stiller store krav til fôrleverandørene, og oppdretterne må være bevisst på temperatur- og veksthastighet CT-skanner bilde av normal ryggvirvel fra høstsmolt ca 10 mnd etter klekking Bilde fra Tom Hanssen - Havforskningsinstituttet

10. Smoltkvalitet / vannkvalitet • Fokus • FHF initierte koordinert FoU-program 2002 – 2005 med ”mandat” fra settefiskmøte i FHL havbruk • ”økt prestasjon av smolt i sjøvann” • Intensivering, pH, aluminium, jern, oksygen ++ • Sykdomsrisiko (IPN), lakseluspåslag som følge av ferskvannskvalitet • Erfaringer: • Målrettet kravspesifikasjon til forskere positivt • Stor ”spin-off” med nye NFR-prosjekter • Prosjekter nå: • Kontroll av uønsket nivå av jern i ferskvann ved bruk av silikat • Gjennomgang av nasjonale ferskvannsressurser • ”Vannkvalitetsboka” • casebasert erfaringskunnskap forklart med dagens vitenskapelige kunnskap • hvordan utnytter jeg vannet mitt med godt resultat og lav risiko • enkel innføring i ferskvannskjemi

11. Genetikk • Hvilken kunnskap finnes om interaksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk • Samspill med ”Salmon Aquaculture Dialogue” • Skal lages en statusbeskrivelse med oversikt over kunnskapsbehov – globalt • Genetikk / DNA som grunnlag for sporing av urapportert rømt fisk • oppfølging av Merkeutvalgets beredskapsmetode • ”TRACES”

12. Identifisering av matfisk i Hardangerfjorden (%) Fra Øystein Skaala (Wennevik et al 2005) DNA-analyser (mikrosatelitter og/eller SNPs) alene eller sammen med analyser av fettsyreprofil, sporelementer fra ferskvannet med mer gjør at det vil være stor mulighet for å finne frem til anlegget fisken har rømt fra. Må ha biologiske prøver fra mulige anlegg.

13. Rømmingsforebygging • Prosjekter med SINTEF, Akvaplan-NIVA og Aqua Management gjennomført • Rapporter på www.fhl.no (søk rømming) • Oppfølging kunnskapsbehov NYTEK • ”Hva skjer med rømt laks” (seminar 16.3.) • ”Gjennomgang nye rømmingstilfeller” • Hvordan unngå at det skjer igjen • Teknologiske FoU-behov?

14. Bilder fra Grete Bæverfjord - Akvaforsk

15. 100 80 60 Prosent 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Anlegg Avvik grad I Avvikl grad II-IV Andel fisk med avvik ved ulike torskeyngelanlegg Kartleggings-prosjekt initiert av FHL havbruk / Sats på torsk utført av Akvaforsk, finansiert av Innovasjon Norge I II III IV

16. 100 a 80 b 60 c Prosent 40 20 0 12oC 8oC 6-12oC Temperaturregime Avvik grad I Avvik grad II-IV Andel fisk med avvik ved ulike temperaturregimer (TMY-prosjekt)

17. Melaninflekker i laksemuskel Vaksineskader? Betennelsesreaksjon? Vegetabilske fôrråvarer? Annet? Vaksinerester ser ut til å være viktige Vi trenger bedre kunnskap om hvordan gode vaksiner UTEN bieffekter og UTEN vekstreduksjonogså mot VIRUS kan lages Strategisk satsing i Havbruksprogrammet på innspill fra FHL havbruk FHF-prosjekt ved Norges Veterinærhøyskole Melaninflekk i laksefilet Betennelsesreaksjon rundt melaninflekk

18. Fiskehelse - virus • Dagens situasjon: • FHF har bidratt til betydelig bedre kunnskap om IPN, sykdommen gir små problemer i dag, men god kontroll gjenstår • FHF-initiativ om REVIEW av kunnskap viktig • FHF har bidratt til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningens og næringens håndtering av ILA er i fokus • Nytt prosjekt om spredning av ILA innen anlegg før/etter utslakting av merder med ILA-påvisning under oppstart • FHF har bidratt til å vise at blåskjell ikke er reservoir for ILA • Nye virus-sykdommer gir utfordringer, FHF bidrar til ny kunnskap – spesielt PD men også CMS og HSMB • FHF bidratt til trenasjonalt samarbeid Irland – UK – Norge

19. Fiskehelse - perspektiver Fremtiden Dagens situasjon Fisk Miljø Fisk Miljø MER MOTSTANDSDYKTIG BEDRE MINDRE Virus Virus

20. Lakselus – en utfordring • Status var • Dårlig oversikt • Mørkerødt kart • Dagens situasjon • Koordinert FoU • Alta, Sogn og spesielt Hardangerfjorden • Leppefisk • Lyserødt og hvitt kart • Fremtiden • Vaksine • Leppefisk • Hvitt kart Kjønnsmodne hunnlus fylkesvis pr 9.3.2006 fra Lusedata

23. Lakselusforskning – samarbeid og samfinansiering med AquaNet i Canada

24. MILJØ:Sterk og fokusert FoU-innsats sammen med NFR og IN og EU • Miljøvennlig og kostnadseffektiv kontroll med marin begroing på nøter og utstyr • Internasjonalt samarbeid • ”Lurium”-alternativ til kobber finnes neppe • Vask i sjø • Rensing notvaskerier • Tilnærmet null rømming av fisk målsetting • Teknologisk har man reelt kommet langt • FHF-innsats grunnlaget for NYTEK • Workshop under planlegging • Global fokus gjennom Salmon Aquaculture Dialogue ognye EU-prosjekt (Genimpact) m.fl. • Mangler implementering fullt ut • FoU-formidling til alle ledd i bedriftene utfordring • Aksept for at Ting Tar Tid….

25. Totalperspektiv havbrukskjeden • Fra stamfisk og fôr til marked og bordgod, sunn og trygg matgode arbeidsplassergod lønnsomhet i alle ledd • OMDØMME MÅ FOKUSERES • Nasjonalt og globalt • Synliggjøre ansvar ved bl.a. FoU • Lakselus (+++) • Fiskevelferd (deformiteter) (++) • Fiskevelferd (sykdom) (++ / -) • Trygg mat (+) • Rømming (+ / -)