Håvamål

1. ..om fysisk aktivitet ved bipolar lidelse og depresjon ”Sjeldan liggjande ulv lambe-kjøt fær, eller sovande mann siger..” Håvamål

2. Har vi lov og råd til å la være?

5. Fysisk aktivitet • er alle kroppslige bevegelser som resulterer i økt energiforbruk. • (McArdle, Katch og Katch (1996)

6. Fysisk trening: -er planlagt, strukturert og gjentakne aktiviteter som har til hensikt å forbedre eller opprettholde fysisk form eller prestasjonsnivå(McArdle m.fl. 1996).

7. Aktivitetspyramiden redusèr! 3+dg/uke 3-5 dg/uke hver dag

9. Fra jeger og samler til lært hjelpeløshet….. Kjell Grinden: - innblikk i tradisjonelt omsorgsarbeid i Norge!

10. Hvordan oppnå god helse og livskvalitet? ArvLevevaner 20 - 30 %70-80 % |

11. Fysisk aktivitet og depresjon

12. Hva bidrar til bedring? (øvelse i ydmykhet) • Ikke noe passer for alle hele tiden • Det som hjelper i en viss periode, behøver ikke hjelpe i en annen • Det som hjelper en person med en bestemt problematikk og diagnose, behøver ikke hjelpe en annen med samme problematikk og diagnose • Det en person gjør for å hjelpe, får nødvendigvis ikke samme effekt om en annen gjør det

13. Biokjemiske hypoteser (2) • MONOAMIN-HYPOTESEN; • Ved depresjoner er hjernens innhold av monoaminer senket. (serotonin,noradrenalin,dopamin) • Dyreforsøk viser at ved fysisk aktivitet øker hjernens innhold av monoaminer.

14. DISTRAKSJONSHYPOTESEN; KOGNITIV PSYKOLOGI; ANGST og DEPRESJON medfører selvsentrering om egne tanker/ problemer (“tankekjør”) Man grubler, tenker og maler om og om igjen negative tanker. Følelser av å komme til kort og følelse av tristhet forsterkes. Trening er en praktisk aktivitet som gjør at man tenker på noe utenom seg selv, man blir mindre deprimert og engstelig. Psykologiske hypoteser (3)

15. Distraksjon

16. Albert Banduras teori om -mestringstro • Har man mestringstro • vil man prøve hardere • holde på lengre (selv med motstand) • Sammenheng mellom mestringstro og angst • jo mer man tror man mestrer det man har angst for, desto mindre angst føler man

18. Hvorfor fungerer FA? • Det er mange grunner til at FA er effektivt ved depresjon: • En antar at trening frigjører kjemiske stoffer i hjernen dom virker positivt på vårt humør. • FA hjelper oss til å være aktiv og å treffe ”nye mennesker”. Dette motvirker isolasjon og følelsen av å være verdiløs. • FA kan gi oss nye mål og opplevelse av mening. Vi får noe positivt å fokuser mot. • FA virker som ”boost” på vår sjøltillit. • FA kan forbedre utseende og i positiv forstand forandre hvordan vi oppfatter oss selv.

19. 92 % av legene tilbyr antidepressiva som den vanligste behandlingsmetoden i forhold til depresjon. 35 % mener det er den mest effektive behandlingsformen. • 42% av legene mener pasientene ville bli bedre om de ble foreskrevet placebo. • 42 % tror fysisk aktivitet er ”svært effektiv” eller ”en del effektiv” som behandlingsmetode for personer med mild/ moderat depresjon. • 40 % av legene ville forsøkt fysisk aktivitet som 1.valget dersom de selv ble deprimert. • Bare 5 % foreskriver fysisk aktivitet til sine pasienter som en av ”top 3-valget” ved depresjon. • Holdningene endrer seg; nyutdannede leger skriver sjeldnere ut antidepressiva enn de som ble utdannet for ti år siden. • 60% sier de ville skrive ut antidepressiva sjeldnere dersom annen behandling var tilgjengelig.

20. Anbefalinger • Myndighetene bør investere 250 mill i å utvikle fysisk aktivitet som behandlingsmetode.. • Dette utgjør 5 % av verdien antidepressiva som utskrives pr år i UK. • Tilgjengeligheten og kvaliteten på tilbudene bør utvikles. • Enhver behandlingsplan for pasienter med milde /moderate depresjoner bør inneholde fysisk aktivitet som metode. • De som jobber med fysisk aktivitet som metode bør øke sin kunnskap om psykiske lidelser.

21. Anbefalinger…..forts.; • Helse og sosialpersonell på 1.linjenivå bør øke sin kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingsmetode.. • The Mental Health Foundation vil sammen med helsedep. gjennomføre en større kampanje for å rette søkelyset på FA som behandlingsmetode depresjon.

22. Praktiske aspekter ; fysisk trening ved depresjon • Motivasjonen er et hovedproblem. Depresjon kjennetegnes ofte av motløshet, psykomotorisk hemming og redusert konsentrasjonsevne samt negative tanker. • Det er derfor ofte stor motstand som må overvinnes. Treningen skjer best i små grupper med ledere utenfor avdelingen og i lokaler med gode lysforhold. • Det er bra med både kondisjon- så vel som styrketrening med en varighet av minst 30 min. og som gjentas 2–3 gr pr uke i minst 9 uker, helst lengre.

23. Martinsen, 1994 • -en oversiktsartikkel , der han tok med 12 studier; • Alle disse studier tydet på at fysisk trening er mer effektiv enn annen behandling og ikke signifikant forskjellig fra andre former for behandling av depresjon. • Kondisjons- og styrketrening var like effektivt. • Resultatene av fysisk trening gjaldt bare for pasienter med milde eller moderate grader av unipolar depresjon. • Martinsen ser på fysisk trening som ett alternativ eller komplement till andre typer av behandling ved milde eller moderate former av depresjon.

24. Rudolf BosscherVrie Universitet, Amsterdam 1993 • Effekten av jogging sammenlignet med med variert fysisk aktivitet ; • Tidigere studier av Martinsen og Sexton (1989) viste ingen forskjell mellon aerob,, og ikke aerob trening mht antidepressiv effekt. • i Bosschers studie var det deprimerte, innlagte pasienter som deltok. • En gruppe av trente jogging 3 gr per uke i 8 uker, med en intensitet 70–85 % av maximal oksygenopptak. • En annen gruppe fikk variert fysisk aktivitet som volleyball, fotball og ”gym” 2 gr pr. uke i 10 uker. • Pasientene i joggegruppen fikk signifikant bedre behandlingseffekt ifht depresjon enn gruppen med variert trening. • Begge gruppene forbedret sin sjøltilitt betydelig.

25. Craft og Landers (USA) • publiserte 1998 en metaanalyse av studier som ble publisert til 1996 ; • Av disse studiene klarte 37 inklusionskriteriene, som omfattet mer enn 2 000 pasienter. • Resultat: Fysisk trening var bedre enn ingen behandling. • Ingen forskjell sammenlignet med andre aktive behandlinger. Man fant heller ingen forskjell mellom ulike typer av fysisk trening. • Derimot var det best effekt ifht moderat til alvorlig grad av depresjon. • Lengre tids behandling, det vill si 9–12 uker, hadde bedre effekt enn 8 uker eller mindre.

26. Trening bedre enn ”lykkepiller”?(Duke University, USA – Psychosomatic Medicine /sept.2000) • 156 eldre pas. med alvorlige depresjoner. • Etter 16 uker hadde de som trente betydelig større framgang enn de som tok medikamenter • Etter 10 mnd hadde 8 % av treningsgruppa tilbakefall, mot 38 av de medisinerte. • Kombinasjon av trening og piller økte risiko for tilbakefall. • Klar sammenheng mellom økt treningsmengde og mindre grad av tilbakefall- (for hver 50 min. økning i treningsmengden, sank tilbakefallsprosenten med 50 %).

27. Det meste tyder på at fysisk trening har en antidepressiv effekt, men flere studier med bedre design og lengre oppfølgingstider er det behov for innen vi har et definitivt svar på spørsmålet om fysisk trening er effektiv ved depresjon. • Derfor anbefales fysisk trening ikke som eneste behandling, uten som tillegg til annen behandling ved depresjon. FYSS 2;

28. Virkningsmekanismer 1. Økt fysisk kapasitet. :Trening og derved økt fysisk kapasitet gir positiv effekt på den psykiske helsen og velbefinnethet. Dette har flere store studier vist. I behandlingsstudier har det imidlertid vært vanskelig å finne en klar sammenheng mellom behandlingseffekten ved depresjon og forbedringen av den fysiske kapasiteten. 2. Økning av den noradrenerge funksjonen i hjernen er påvist og er en mulig virkningsmekanisme. 3. Redusert aktivitet på hypothalamus-hypofyse-binyrebark-akselen, hvis funksjon ofte er økt ved depresjon, er også en mulig og viktig virkningsmekanisme. 4. Økt utskillelse av av beta-endorfiner som gir beroligende og stemningsøkt effekt.

29. Virkningsmekanismerforts; 5. Påvirkning av biologisk klokke som kan være forandret ved depresjon. 6. Psykologiske mekanismer: økt sjølkontroll, økt sjøltillit, reduksjon av negative tanker og øking av positive. De mulige psykologiske mekanismene diskuteres i en artikkel av Salmon (England 2001 ); -hovedeffekten er at man med fysisk trening blir mer motstandskraftig mot stress. Han ser fysisk aktivitet som ett aversivt stimuli i begynnelsen av treningen og som kobles til en positiv følelse og på sikt gir økt stresstoleranse. 7. En ytterlige intressant mulighet er at fysisk trening, på lik linje med visse antidepressiva bidrar til nydannelse av celler i hjernen.

30. http://stanford.wellsphere.com/home.s

31. a pilot investigation into the effectiveness of an adjunctive walking program in the acute treatment of bipolar disorder. • retrospective cohort study of all patients admitted over a 24-month period to a private psychiatric unit with a primary diagnosis of bipolar disorder (ICD-10). • Those who reliably attended the walking group (participants) were compared against those who did not attend (non-participants), using the clinician-rated Clinical Global Impression Severity (CGI-S) and Improvement (CGI-I) scales and the self-reported 21-item Depression Anxiety Stress Scales (DASS) as primary outcome measures. The effects of physical activity in the acute treatment of bipolar disorder: a pilot study. Department of Clinical and Biomedical Sciences, Barwon Health, University of Melbourne, Geelong, Victoria, Australia. ”Resultatet av dette pilotstudie støtter opp under det en antok på forhånd at fysisk aktivitet må ha en sentral rolle i behandling av bipolar lidelse.”

32. pasient; • Jeg har lyst å skrive om fordelen med fysisk aktivitet;   Etter en manisk episode, ble jeg selvsagt svært deprimert. Pga psykose kunne jeg ikke ta antidepressiva • Når jeg ikke var psykotisk fikk jeg lov å gå turer i nærområdet.  Jeg var desperat etter å komme bort fra avdelingen, så jeg tvang megselv til å gå lange turer hver dag.  Til å begynne med var jeg så deprimert at jeg nesten ikke klarte å komme meg ut, men etter noen få turer følte jeg meg bedre og opplevde at depresjonen omlag forsvannt og DET helt uten antidepresiva.! Jeg er enig i at selv det å gå er nesten umulig når du er deprimert, men jeg tvang megselv ut flere ganger, kroppen min husket heldigvis den gode opplevelsen jeg hadde etterpå….!

33. Pasient; • Kjære Dr. Phelps; --  • Legemiddelindustrien tjener ”rått” på at fysisk aktivitet som stressreduserende middel får så lite oppmerksomhet. • Jeg har kjempet en kamp hele livet mot denne sykdommen (BP) og endelig er den i remisjon. Spesielt har jeg fokusert på det å redusere stress.  For min del kan jeg ikke ta antideprresiva, sykling og jogging har fungert best i så måte.  Dessverre ser jeg at de fleste med BP medisineres, og jeg forstår ikke hvorfor hypomane ikke får mer tilbud om fysisk aktivitet i behandlingen, det er både logisk og det mest naturlige …

34. Harvard bipolar ekspert ;”Dette anbefales; gå over dørstokken, start klokka, gå 7,5 min i en hvilken som helst retning, gå hjem igjen!.  Gjør dette hver dag og du har du et fantastisk effektivt treningsprogram.” • Therefore, unlike many other "remedies", exercise can be tried at low risk and very low cost, and even if it doesn't work as a mood stabilizer, it's very likely to have other major health benefits.  

35. ”Physical activity can improve mood of people with serious mental illness” • Et studie fra Indiana Universitet konkluderer med at selv lavintensiv og lite trening i stor grad kan forbedre sinnstilstanden til pasienter med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel BP, alvorlig depresjon og schizofreni. • ”Vi fant at det er en positiv link mellom aktivitetsnivå og positive tanker, selv med lite til moderate mengder fysisk aktivitet.," sier Bryan McCormick, associate professor i IU's Department of Recreation, • Studiet viser at det å gå er den aktiviteten som anbefales mest i rehabiliteringsprogram for disse gruppene. Iflg studiet vil slike enkle aktiviteter i betydelig grad forbedre den psykiske helsen til disse pasientene

36. Forandringsstadier

37. Små forandringer gir store forbedringer – uansett alder! Journalist til Arne Næss: "Hvorfor begynte du å klatre?" Arne Næss: "Det er ikke jeg som har begynt, det er dere som har sluttet." |

38. Takk for oppmerksomheten! harald.munkvold@helse-forde.no