1 / 21

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?. Bård Lahn 04.01.2012. Hva krever togradersmålet ?.

arva
Download Presentation

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? • Bård Lahn • 04.01.2012

  2. Hvakrevertogradersmålet? Emissionreductionsneeded for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductionspledged at Cancun. Anticipated temperature rise basedonlong-term targets to the right.(Höhne et al., 2010)

  3. Kaos og overtid

  4. Veien til Durban… og videre 1992: FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) 2009: København-erklæringen 2010: Cancun-avtalen 1996: Berlin-mandatet 1997: Kyoto-protokollen 2007: Bali-veikartet 2011: Durban-plattformen 2008-2012:Kyoto-perioden Etter 2012:København-avtalen? Etter 2020:Avtale innen 2015

  5. To måter å se verden på Utviklingsland Utviklingsland Rike land Rike land Til venstre: Historiske utslipp 1900-2000 (Marland et al.) Til høyre: Forventede utslipp 1990-2050 (OECD)

  6. Hva var forventet av Durban? • Regler og mål for perioden 2012-2020 • Mandat for å gjøre reglene og målene om til en juridisk bindende avtale • Framtiden til Kyoto-protokollen • Lansering av Det grønne klimafondet

  7. ”Durban-plattformen” • Mandat for å forhandle fram protokoll eller annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020 • Ingen tydelig forskjell på i- og u-land • Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012– men endelig vedtak utsatt til neste år • Det grønne klimafondet opprettet– men ingen penger foreløpig • Erkjenner at utslippskuttene er for små– men ingen klar prosess for å økedem

  8. Hva skjedde? • EU krevde mandat for juridisk bindende avtale for å godta videreføring av Kyoto… • …men ingen store land viste vilje til sterkereforpliktelser i perioden før 2020 • Alt fokus flyttet til perioden etter 2020

  9. Hva skjedde?

  10. Etter Durban – hva nå? Emissionreductionsneeded for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductionspledged at Cancun. Anticipated temperature rise basedonlong-term targets to the right.(Höhne et al., 2010)

  11. Lærdommen fra Durban • Vi kan ikke forvente at internasjonale forhandlingerløser klimaproblemet • Internasjonale avtaler viktig,verdifullt å snakke sammen, men… • …viljen er aldri større enn i hver enkelt hovedstad • Det trengs økte ambisjoner lokalt • for å skape framgang i forhandlingene • for å gi nødvendige kutt før 2020

  12. Hva med Norge? Alle foto: ENB/IISD

  13. www.cop17.no

  14. Hva har rike land sendt inn? Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult). Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund

  15. Hva har utviklingsland sendt inn? • Kina: 40-45% redusert karbonintensitet, økeikke-fossilenergiandel til 15%, skog • India: 20-25% redusert karbonintensitet • Brasil: 36-39% fra BAU, krever finansiering • Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering • Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering • Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU • Marshalløyene: 40% fra 2006-nivå • Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge

  16. Who is taking thelead? Gt CO2 emissionreductions from BAU Pledgedemissionreductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO2 reductions from BAU by 2020. Source: UNEP.

  17. G8-målets fordelingskonsekvenser Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G8-målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009)

  18. G8-målets fordelingskonsekvenser Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G8-målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund

  19. Kanpenger til Sør gi større kutt? • Det grønne klimafondet kan bli svært viktig, men bare hvis det fylles med penger • USA sterk motstander av å diskutere hvorpengene skal komme fra • Innovative kilder har stort potensial… • …men mest fokus på privat sektor og kvotehandel • Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar til større utslippsreduksjoner?

  20. Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra 1990-nivå innen 2020 Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: 15-30 % under referansebanen i 2020t Lovedereduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovedereduksjoner i rike land (3,9 Gt)

  21. Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra 1990-nivå innen 2020 Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: 15-30 % under referansebanen i 2020t Lovedereduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovedereduksjoner i rike land (3,9 Gt)

More Related