BYGNINGSLOVUTVALGET

1. BYGNINGSLOVUTVALGET KORT ORIENTERING OM UTVALGETS ARBEID STOREFJELL 25.04.03

2. BYGNINGSLOVUTVALGET MÅL MED DENNE FREMSTILLINGEN: Gi en kort oversikt over bl. a. mandatet, utvalgets medlemmer og sekretariat, utvalgets arbeidsmåte, forholdet til planlovutvalget og å eksemplifisere enkelte problemstillinger i utvalgets fokus Arbeidsfase: Innsamlingsfasen for delinnstilling I er i det alt vesentlige avsluttet, og man befinner seg i en analyse- og veivalgsfase i oversiktsperspektivet Ingen endelige konklusjoner å meddele i denne fasen av lovarbeidet

3. UTVALGETS MEDLEMMEROG SEKRETARIAT Sorenskriver Nils Dalseide, Elverum (leder) Advokat Elisabeth Stenwig, Oslo - Regjeringsadvokaten Byggmester Audun Sture, Askøy Bygningssjef Bente Haugrønning, Trondheim kommune, Fagsjef Halvor Westgaard, Oslo, sivilarkitekt, fagsjef i Norges Praktiserende Arkitekter ANS, Oslo Advokat Anne Prøsch Hage, Oslo - OBOS Administrerende direktør Tor Saghaug, Rif, Oslo, sivilingeniør Avdelingsdirektør Liv Zimmermann, Plan- og bygningsetaten, Oslo Sekretariat:  Cand. jur. Louise Olsrud, Oslo Cand. jur. Øistein Langbakk, Skien Cand. jur. Grethe Sibbern, Oslo

4. MANDATET – NOEN HOVEDPUNKTER Meget omfattende mandat (for hele; sjekk hjemmesiden), bare rom for å gjengi utvalgte hovedpunkter her, f. eks.: Redusere kompleksitet, forenkle, effektivisere Vurdere hvordan rollefordeling myndigheter – utbyggere bør være, herunder om utbyggingsavtaler og andre samhandlingsområder Søknadssystem, saksbehandlingsregler førsteinstans og klageinstans, saksflyt, kommunikasjonsform (elektroniske og digitale prosesser, teknologi), tidsbruk, organisering, kompetanse Lovstruktur, regelnivåer, formål, virkeområde, lovrelasjoner Om byggetomta, bebyggelsen og særlige bygg og anlegg Forholdet mellom plansaker og byggesaker Forholdet til eksisterende bebyggelse Kostnadsfordeling, refusjon, gebyrer Tilleggsmandat fra KRD mars 2003 – ferdigstille utbyggingsavtaler

5. FORHOLDET MELLOM PLANLOVUTVALGETS OG BYGNINGSLOVUTVALGETS ARBEID BYGNINGSLOVUTVALGETS ARBEID STARTET I FORVENTET SLUTTFASE AV PLANLOVUTVALGETS ARBEID BYGNINGSLOVUTVALGET BLE OPPRETTET VED KGL. RES. 15. MARS 2002. STARTDATO FOR UTVALGETS ARBEID BLE AV KRD SATT TIL 20.06.02, OG TIDSPUNKTET FOR OVERLEVERING AV DELINNSTILLING I BLE SATT TIL 20.06.03. DATO FOR OVERLEVERING AV DELINNSTILLING II BLE SATT TIL 20.06.2005. NY FRIST FOR DELINNSTILLING I ER AV KRD SATT TIL 20.10.03, I DET PLANLOVUTVALGETS DELINNSTILLING II IKKE FORELÅ VED ÅRSSKIFTET 2002/2003. DE TO UTVALGENE HAR HATT EN DEL UFORMELL KONTAKT UNDERVEIS, MEN PÅ GRUNN AV MANGLENDE TIDSMESSIG SAMKJØRING HAR MAN IKKE FUNNET DET HENSIKTSMESSIG Å DELTA DIREKTE I HVERANDRES ARBEID

6. FORHOLDET MELLOM PLANLOVUTVALGETS OG BYGNINGSLOVUTVALGETS ARBEID FORTS… BYGNINGSLOVUTVALGET VIL GJENNOMGÅ DELINNSTILLING II FRA PLANLOVUTVALGET SÅ SNART DEN FORELIGGER, OG GJENNOMFØRE MANDATETS PÅLEGG OM Å SAMHANDLE MED PLANLOVUTVALGETS ARBEID SÅ LANGT SOM RÅD. OPPDRAGSGIVERS FORUTSETNING ER AT DET SKAL FORETAS UAVHENGIGE OG SELVSTENDIGE VURDERINGER, MEN HVOR DET SØKES FREMLAGT ET SLUTTPRODUKT HVOR DET TAS HENSYN TIL FORELIGGENDE LOVFORSLAG ENKELTE PROBLEMSTILLINGER ER SVÆRT SENTRALE I BEGGE UTVALGENES MANDAT, SÅ SOM F. EKS. LOVENS VIRKEOMRÅDE, LOVENS FORMÅL, LOVSTRUKTUR, INTEGRASJON MELLOM PLANSAK OG BYGGESAK, FORHOLDET TIL ANDRE LOVER, FORENKLING, EFFEKTIVISERING, ROLLEFORDELING MYNDIGHETER/UTBYGGERE OG UTBYGGINGSAVTALER – MENS ANDRE EMNER ER INNBYRDES NOKSÅ UAVHENGIGE

7. FORHOLDET MELLOM BYGNINGSLOV- UTVALGETS DELINNSTILLING I OG II: OVERSIKT OVER PROBLEMSTILLINGER/MANGLER VED DAGENS SYSTEM(I) ANALYSER, LEGISLATIVE HENSYN, LØSNINGSALTERNATIVER (I) PRINSIPPER/VEIVALG PÅ SENTRALE OMRÅDER (I) SKILLET MELLOM DELINNSTILLING I OG II GÅR PÅ TO PLAN: DYBDE/DETALJERING OG TEMASKILLER OVERSIKT OG OVERORDNEDE PRINSIPPER (I) OG DETALJER (II)/OVERSIKT(I) OG DYBDE (II) TEMATISKE SKILLER, NOEN PROBLEMSTILLINER UTSTÅR NÆRMEST HELT TIL DEL II, F. EKS. REFUSJON, ANDRE GJØRES FERDIG I DELINNSTILLING I SÅ SOM UTBYGGINGSAVTALER (ETTER SÆRSKILT ANMODNING FRA KRD) ALLE DETALJER OG UTFORMINGEN AV ENKELTREGLER/BESTEMMELSER OG DE SPESIELLE MOTIVER I DEL II, MED UNNTAK FOR UTBYGGINGSAVTALER

8. LITT OM UTVALGETS ARBEIDSMÅTE MØTER HVER 14. DAG, SAMT WEEKENDSAMLINGER OG ENKELTE TILLEGGSMØTER OMFATTENDE INFORMASJONSINNHENTING OM NORSKE OG UTENLANDSKE FAKTISKE FORHOLD OG RETTSFORHOLD VED REISER OG BESØK LOVUTVIKLING GJENNOM INFORMASJONSINNSAMLING - ANALYSE – NOTATER – BESLUTNING BRUK AV REFERANSEGRUPPER (FORMELLE OG UFORMELLE) FOR FAGLIGE INNSPILL EKSTERNE BIDRAGSYTERE ETTER UTVALGETS BEHOV, FOREDRAGSHOLDERE UTVALGET HAR BESTILT EN DEL FAGLIGE INNSPILL SKRIFTLIG KLARLEGGING AV FAKTISKE FORHOLD GJENNOM KONTAKT MED KOMMUNER OG AKTØRER I BYGGESAKSKJEDEN, OG GJENNOM SPØRREUNDERSØKELSE RETTET MOT KOMMUNENE I SAMARBEID MED RAADHUS AS OFFENTLIG INFORMASJON – UTVALGETS HJEMMESIDE – NOTATER LEGGES UT ETTER HVERT SOM DE ER FERDIGBEHANDLET I UTVALGET ”HØRINGER” OG TILBAKEMELDINGER PÅ SKISSER ETTER UTVALGETS BEHOV ARBEIDET HAR EN SVÆRT FAGLIG INNRETNING – LOBBYVIRKSOMHET FORUTSETTES Å KOMME SENERE I LOVARBEIDET

9. OVERSIKT OVER MULIGE MANGLER VED DAGENS SYSTEM Å AVDEKKE MANGLER ER EN FORUTSETNING FOR FORBEDRING DEN NYE LOVEN MÅ MØTE FREMTIDENS BEHOV MED FREMTIDENS VIRKEMIDLER DERFOR SATSER UTVALGET STERKT PÅ FREMTIDSRETTETHET BÅDE SAKSBEHANDLINGSMESSIG OG MATERIELT - OGSÅ MHT F. EKS. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON EKSEMPLER PÅ SVAKHETER MED DAGENS SYSTEM ANGITT I MANDATET: Lovens struktur - kreves forenkling og bedret brukervennlighet for alle aktuelle brukere, dvs utbyggere (både privatpersoner og bedrifter) og forvaltningsmyndigheter Regelhierarkiet må forenkles: lov, forskrift, vedtekter, planbestemmelser, retningslinjer Lovens fremstillingsmåte er for varierende og systematikken inkonsistent, og temaene kan synes å ha manglende sammenheng Nærmere sammenheng mellom plansak og byggesak er nødvendig Språklig forenkling er nødvendig

10. OVERSIKT OVER MULIGE MANGLER VED DAGENS SYSTEM FORTS… YTTERLIGERE SVAKHETER – NOEN EKSEMPLER FRA KONTAKT MED KOMMUNER, FYLKESMENN OG ANDRE AKTØRER: Manglende forutsigbarhet (særlig anført fra tiltakshavernes side) Ikke klare nok ansvarsregler Uavklarte forhold rundt rettslig regulering av eksisterende bebyggelse Ikke god nok kvalitet på søknader om byggetillatelse For lang saksbehandlingstid For omstendelig og tidkrevende klagesaksbehandling Uklarheter om adgangen/omfanget for gebyr Ikke fullstendig rettslig avklaring om utbyggingsavtaler Ineffektivt tilsyn/kvalitative problemer

11. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE FORENKLING Den ordlydsmessige utforming av lovteksten • Færre §§, flere §§, kortere §§ • Mer enhetlig og klarere språk: f. eks. ord som ”tillatelse”, ”godkjenning”, ”samtykke” utgjør flere ord på samme rettslige og faktiske fenomen, søkes anvendt ett og samme ord/begrep på reelt sett ulike fenomener. • Språkvask (med bibehold av det rettslige innhold i eksisterende lovbegreper slik Høyesterett eller forvaltningspraksis har fastlagt det), fjerne unødige ord, modernisere språket

12. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE FORENKLING FORTS.. Lovtekstens systematikk og struktur • Være villig til å omkalfatre hele rekkefølgen og strukturen i loven • Oversiktskapittel (en veileder for bruk av loven) • Mer logisk rekkefølge innholdsmessig/materielt – dvs logisk for brukeren (som ikke er ekspert), samle alle beslektede bestemmelser på samme sted, f. eks. etter hva som reguleres, hvordan det reguleres, lovbundet avgjørelse eller skjønnsmessig avgjørelse, adgangen til å sette vilkår, skille prosessregler (saksbehandlingsregler) og materielle regler helt (f. eks. vilkår for rettigheter og plikter), forholde seg til rekkefølgen i virkeligheten, eks. forhåndskonferanse, forhåndsuttalelse, søknad, avgjørelse, vilkår for tillatelsen, sanksjoner, m.v. • Logikk i fremstillingen i loven som helhet, og kongruens i planreglenes og byggesaksreglenes logikk

13. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE FORENKLING FORTS Oversiktlighet og brukervennlighet • Logisk rekkefølge i selve reguleringen– f. eks. lovteknisk: hovedregel før unntak, samle hele rettsregelen på ett sted (unngå fragmentariske bestemmelser der det er mulig) • SAMLET FORENKLING: hele lovsystemet (hierarki), lov, forskrift, rikspolitiske retningslinjer, vedtekter, planbestemmelser for tre plantyper, retningslinjer m.v. Prosessuell forenkling ved å strømlinjeforme klagesaksbehandlingen og f. eks. redusere klagegjenstandens omfang

14. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE EFFEKTIVITET • Hva er effektivitet? • Graden av måloppnåelse i forhold til medgåtte ressurser (effectiveness og efficiency) • Proporsjonalitetselement (parallell til pareto-optimalitet fra sosialøkonomien) • Hva kan oppnås ved regler? Bare regelendringer som endrer virkeligheten er relevante for oss.

15. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE EFFEKTIVITET FORTS… • Hvem skal reglene/systemet være effektivt for? • Byggesaksbehandlingen må ha som resultat at tiltak utføres i samsvar med lov og planverk – samsvar mellom lovgivers mål og den faktiske virkelighet er optimalt effektivt • Hvordan måle kvalitet, trivsel, estetikk? Alt kan ikke måles eller kvantifiseres

16. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE EFFEKTIVITET – FORTS.. • Forenkling skaper i seg selv effektivitet - fordi ressursmengde pr. sak går ned, men effektivitet oppnås bare dersom kravet til rettssikkerhet og kvalitet samtidig opprettholdes. Man kan neppe løse et komplisert problem ved ren forenkling alene – men må gjøre flere samtidige grep

17. NOEN PROBLEMSTILLINGER VEDRØRENDE EFFEKTIVITET – FORTS.. • Noen aktuelle tiltak for å bedre effektiviteten: • Forbedring av søknadsmaterialet – bedre, klarere, mer fullstendig • Forenklede prosesser, situasjonstilpassede • Tidsfrister f. eks. også for klagebehandlingen • Elektronisk saksbehandling • Bedre organisering i kommunene • Rollefordeling og samarbeid i endring • Forbedret klagesaksbehandling ved meklingsmuligheter, i kombinasjon med forsvarlig begrensning av klageadgangen?

18. UTBYGGINGSAVTALER • Behovet for utbyggingsavtaleinstituttet, hva er utbyggeres, kommunenes og samfunnets behov for å fremme forsvarlig samfunnsutvikling – legislative hensyn. Hvordan oppnå at partenes behov dekkes og samtidig skjære vekk uønskede forhold. Analyse av dette verktøyet i forhold til andre former for finansiering av fellesinnretninger ved utbygging • Hva er gjeldende rett? Hva er rettskildegrunnlaget, lovfestet alm. forvaltningsrett, lovfestet spesiell forvaltningsrett, pbl, kommunelov, ulovfestet forvaltningsrett (f. eks. myndighetsmisbrukslæren), avtale- og obligasjonsrett, anbudsrett eller annet. Rettssystematisk plassering. Legalitetsprinsippet eller avtalefriheten eller begge? Betydningen av om det kalles offentligrettslig eller privatrettslig.

19. UTBYGGINGSAVTALER – FORTS.. • Behov for lovregulering av fenomenet utbyggingsavtaler – dvs det forhold at fysiske og juridiske personer selv mener de inngår noe de selv kaller utbyggingsavtaler, og forholder seg til det i gjennomføringen hvor begge oppfatter at de har rettigheter og plikter. • Hva er faktum? Hva omhandler i virkeligheten det meste av det som partene kaller utbyggingsavtaler? • Hvis lovregulering: • egen lov ? • hvilken lov? Plan- og bygningsloven, kommuneloven, avtaleloven? • eget kap. i pbl. • synkronisering lovteknisk med planlovutvalget •  Prosessuelle, personelle og materielle kompetanseregler

20. KONTAKT MED UTVALGET • HJEMMESIDE PÅ http://bygningslovutvalget.dep.no • Ta også gjerne kontakt med oss skriftlig eller muntlig med eventuelle innspill direkte til sekretariatet (lokalisert i KRD)