”SKIFLYVNING”

1. FKP Voss 06.02.12 ”SKIFLYVNING” Moro med planteori IX Er forhandlingsplanlegging glemt i pbls tekst eller inngår den i prosesser der utbyggingsavtaler blir formet? Ved Rolf H. Jensen

2. Umiddelbart svar: Nei! Da er det for sent med dialog og forhandling! Pbl er egentlig en hierarkisk rasjonalistisk regulativ lov som det offentlige styrer. • MEN,Pbl gir også mulighet for dialog og forhandlinger: • Regional samhandling stat, region og berørte kommuner • Diologer knyttet til arealdel i kommuneplan • Dialoger knyttet til kommunedelplan • Samarbeid og forhandlinger om områderegulering • Dialog og forhandlinger om detaljplan

3. Hva kan planleggingsteorien si oss? Første refleksjon om planleggingsteori med Andreas Faludis` ”A reader in planning theory” (1973) • Innhold: Teori om planlegging – teori i og for planlegging • Dialog og forhandlinger? • Flere forfattere: Comprehensive (helhetlig) planlegging • Banfield: Ends and means i planlegging • Lindblom: Incrementalistisk planlegging • Etzioni: Mixedscanning • Davidoff: Advokatplanlegging • Friedmann: Tvil om både rasjonalitet og helhet, kontakt med det virkelige samfunn og dynamikken der.

4. Hva kan planleggingsteorien si oss? (2) Hudson: ”Comparisonofcurrent planning theories: counterparts and contradictions. (APA Journal1979) Hva med dialog og forhandlinger? S – Synpoticsk planlegging (rasjonalistisk) I - Incrementalistisk planlegging T – Transaktiv planlegging A – Advokatplanlegging R – Radikal planlegging a) Marxistisk b) ”Small is beautiful” (anti teknologisk) SITAR – Indisk strengeinstrument med 5 strenger som brukes enkelt eller sammen!

5. Hva kan planleggingsteorien si oss? (3) Dialog og forhandlinger? Brox: Generativ planlegging. I PAG artikkelsamling II(1972) Jensen: Nær - fjern planlegging – en skisse til planleggingsstrategi. Plan og arbeid (1975) Jensen: Bifokal forhandlingsplanlegging. I Fysisk planlegging (1987) Sager: Communicate or calculate (1990) Sager: Communicative planning theory (1994)

6. Hva kan planleggingsteorien si oss? (4) Dialog og forhandlinger? Schøn: The reflectivepractitioner. Howprofesionals think in action(1983) Healey: Collaborative planning. Shapingplaces in fragmentedsocieties (1997) Forester: The deliberativepractitioner. Encouraging Participatory planning processes (1999)

7. Mellom Governing og Governance (Fire erfaringshistorier og en femte om governance) 1. Norsk planleggingshistorie – etterkrigstid – gjenreising og vår første allmenne Bygningslov av 1965 2. Erfaringer fra opphold ved Univ. of Washington, Seattle 1982-83 – byen og planleggingsavdelingen • 3. Erfaringer fra ”marxistene” i planlegging fra 1968 – 70 årene. Om de 3 P’ene og relasjonene: • Planleggere • Politikere • Publikum 4. Erfaringer fra Oslo kommune – byplankontoret og vårt første byråd (parlamentarismen) med Hans Svelland som byrådsleder 5. Nå starter vi ”flettingen” av erfaringene frem mot ”governance”

8. Mellom Governing og Governance • Alternativer til tradisjonell planlegging • 1980 årenes brytninger og diskusjoner • ”Forhandlingsplanlegging” • Anvendelse av ny planleggingsteori • Fra ”Kalkulering” til ”Kommunikasjon” • Kommunikativ planlegging • Vektlegging av ”Dialog” og ”Forhandlinger” • Planlegging og Markedet

9. Mellom Governing og Governance John Maynard Keynes (1883-1946) ”The General TheoryofEmployment, Interest and Money” (1935) ”Planøkonomi” ”Nasjonalt marked” ”Samfunnet i fokus” ”Kommunen som samfunnsbygger” ”Governing”

10. Mellom Governing og Governance Adam Smith (1733-1790) ”An Inquiryintothe Nature and CausesoftheWealthofNations” (1776) Milton Friedman (1912-2006) ”Capitalism and Freedom” (1962) ”Markedets usynlige hånd” ”Globalt marked” ”Individet i fokus” ”Kommunen som serviceorgan” ”Governance”

11. Adam Smith (1733-1790) John Maynard Keynes (1883-1946) ”An Inquiryintothe Nature and CausesoftheWealthofNations” (1776) Milton Friedman (1912-2006) ”The General TheoryofEmployment, Interest and Money” (1935) ”Capitalism and Freedom” (1962) ”Planøkonomi” ”Markedets usynlige hånd” ”Nasjonalt marked” Dagens situasjon ”Globalt marked” ”Samfunnet i fokus” ”Individet i fokus” ”Kommunen som samfunnsbygger” ”Kommunen som serviceorgan” ”Governance” ”Governing” Offentlig og privat samhandling Hvor er planlegging/planleggerne? Markedets synlige hånd - planleggerne

12. Fra Governing – til Governance • Fra hierarki til horisontal • Fra fordeling til marked • Fra formalmakt til nettverk Kilde: Pierre, J. og Peters, G. (2002) ”Governance, Politics and the State” MacMillan Press Ltd.

13. Økonomiske utfordringer har ført til nye virkemidler: • Involvere private aktører og organisasjoner i levering • av offentlig service • 2. Innføring av tankegangen fra privat sektors • organisering og styring til offentlig sektor. • Skille mellom offentlig og privat blir uklart. • 3. Tvil om legitimiteten bak offentlig produksjon av • service - tregt byråkrati gir åpning for andre • løsninger. Kilde: Pierre, J. og Peters, G. (2002)

14. ”Governance” Markeder Nettverk Off. Produsent Forbruker Indiv. Intern gruppe Produsent Off. Partsforhold Dialog og forhandlinger Avhengigheter Løsninger Off. og privat

15. Dialog og forhandlinger - nettverk

16. DK Priv.akt. Arena Dialog og forhandlinger Situasjon Handl.prog. Priv.akt. DK Avhengighet Gj.føring Gj.føring Rolf H. Jensen Plan og gjennomføring

17. Når er forhandlinger aktuelt ?

18. FORHANDLINGER (definisjon): ”Forhandlinger er en frivillig prosess for konfliktløsning, hvor berørte parter i fellesskap prøver å finne frem til en avtale som alle parter er enige om og vil respektere i ettertid.” ”En mekler er nøytral og kan hjelpe partene til å definere rammer for forhandlingene, bistå i saksbehandlingen og medvirke til løsning og avtaleformulering.” Kilde: Cormick, 1985:4, etter Jensen, 1987, i Medalen m.fl. 2000

19. PRINSIPPFORHANDLINGER: • Skill mellom sak og person • Fokuser på interesser, ikke posisjoner • Skap muligheter for gjensidige fordeler • Krev bruk av objektive kriterier Kilde: Fisher, Uri og Patton, Fra nei til ja, 1992.

20. RAMMER OG FLEKSIBILITET Tid Lover og LØSNINGER Fakta og regler vitenskap Tradisjon Praksis Kilde: Cormick, 1985, i Jensen 1987, i Medalen m.fl. 2000

22. PRINSIPPFORHANDLINGER ”BATFA” Beste Alternativ Til en Forhandlings-avtale ”BATFOL” Beste Alternativ Til en Forhandlings-løsning

23. OM KOMPROMISS: • Sitater fra den israelske forfatteren AmosOz: • Mange betrakter kompromiss som inkonsistent og opportunistisk • Kompromiss er ikke et svik eller en svakhet • ”Kompromiss” er synonymt med ”liv” • Motsetningen til kompromiss er ikke idealisme eller integritet – motsatsen til kompromiss er er fanatisme og død • Sitat fra den israelske tidligere statsminister Levi Eshkol: • Om nødvendig går jeg med på et kompromiss, og et til, og et til – til jeg får det som jeg vil. • (Sitater fra samtaleprogram med Fredrik Skavland på SVT, sendt på NRK 28.02.09)

24. ”Governance” – et paradigmeskifte i norsk planlegging? • Hva sier den nye Plan- og bygningsloven? • At man ønsker seg en sterkere overordnet planlegging fra • statens side • At regioner (fylker) skal få større makt • At rammer skal bli klarere og fastere for kommunene • At det skal skje mer planlegging (uten nye ressurser?) • At dialoger fremheves i tillegg til regulativ makt • At man er klar over betydningen av privat gjennomføring • men begrenser omfanget (helst bruk av detaljplan) • At man gir noen nye virkemidler (urbant jordskifte) • At detaljer overlates ”markedet” • mm.

25. ”Governance” – et paradigmeskifte i norsk planlegging?” • Hva sier samfunnsutviklingen? • At kommunene fortsatt står politisk sterkt • At den økonomiske krisen ikke påvirker kommunens politiske retning • At ”markedet” fortsatt har stor betydning • At ”governance” består • At planleggere må ta utfordringene som ”markedets” synlige hånd – MEN med omtanke og refleksjon

26. ”Governance” – et paradigmeskifte i norsk planlegging? • Mange norske planleggere vil si nei – kun en ”videreføring” • Også i internasjonal litteratur ”ufarliggjøres” governance: • Governingcan be considered as thetotalityofinteractions, • in whichpublic as well as private actorsparticipate, aimed • at solvingsocietal problems or creatingsocietalopportunities, • attending to theinstitutions as context for these governing • interactions; and establishing a normative foundation for • all thoseactivities. • Governancecan be seen as thetotalityoftheoreticalconceptions • on governing. • Jan Kooimmen (2009): ”Governing as Governance”, • Sage Publications. London • Noen av oss mener det er mer enn ”modernisering” og • savner innsats for å ivareta samfunnsinteressene i praksis • gitt ”MARKEDETS sterke stilling!

27. Revolusjon – eller Motrevolusjon? Hva hendte egentlig under arbeidet med ny pbl? • Planleggingstradisjonen – ”Governing” • Hierarkiske beslutninger og basert på • rasjonalistisk ideal • Kvantitativ vektlegging – ”kalkulering” • Regulativ planlegging • Medvirkning deretter • Samfunnsutviklingen – i bevegelse til ”Governance” • Nettverksbaserte beslutninger – ”kommunikative” • Mer forhandlingspreget planlegging • Medvirkning som ”parter”

28. PLANSYSTEMET Regionale planer Kommuneplan / Kommunedelplan Område- regulering Område- regulering Detalj- regulering Detalj- regulering Rammetillatelse

29. Kommunedelplan for Sandvika Rolf H. Jensen Plan og gjennomføring

30. KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET PLANUTVALG KDP SAND- VIKA PROG FOR KDP GATE- BRUKS PLAN AV- TA- LER FORH. ARE- NA PLAN ARENA ”Arenamodellen” Rolf H. Jensen Plan og gjennomføring

32. Avslutning Eksempel Larvik, A-Magasinet 24. juli 2009 Sitater: ”I 2003 skjønte vi at noe måtte gjøres. Dermed gikk politikere, næringslivet og befolkning sammen om prosjektet Branding Larvik”. ”- Kommune-Norges største utfordring er at vi ikke har klart å tilpasse oss tempoet i det moderne samfunnet. Mens andre trykker på knapper, sitter vi og stempler papirer, og har tre ukers høringsfrister og klagemuligheter hele veien. Den politiske prosessen er blitt overdemokratisert. Hver minste flue kan protestere og stoppe et svært prosjekt.” Ordfører i Larvik Øyvind Riise Jenssen (H) A-Magasinet 24. juli 2009.

33. SAMFUNNSUTVIKLING: ”Governing – Governance – Ny Governance?” ? Governance ? Nygovernance ? Governing 1945 50 60 70 80 90 2000 2010 2020 Tid 7

34. Hvor ble det av ”SKIFLYVNING” ? Se det i Vikersundbakken i tiden 22 til 26 februar! GOD TUR! Husk Johan Remen Evensen`s verdensrekord: 246,5 m