180 likes | 416 Views
Refleksbuene. Økt eksitasjon. Kontraksjon. Redusert eksitasjon. Relaksasjon. Økt inhibisjon. Energi/informasjon. Ytre forstyrrelse. Sensor. Integrator. Informasjon. Energi. Informasjon. Effektor. Energi. Sanseorganet for lengderegulering, midtsonen i muskelspolen,.
E N D
Refleksbuene Økt eksitasjon Kontraksjon Redusert eksitasjon Relaksasjon Økt inhibisjon
Energi/informasjon Ytre forstyrrelse Sensor Integrator Informasjon Energi Informasjon Effektor Energi
Sanseorganet for lengderegulering, midtsonen i muskelspolen, Aα sensorisk (afferent) nervefiber Aγ motorisk (efferent) nervefiber Aα motorisk (efferent) nervefiber • Er parallellkoblet med de ekstrafusale vanlige muskelfibre Sanseorgan • Er seriekoblet med de kontraktile delene av • de intrafusale musklefibrene Ekstrafusal muskelfiber Intrafusal muskelfiber Senefester
Sanseorganet for lengderegulering, midtsonen i muskelspolen, Aα sensorisk (afferent) nervefiber Aα motorisk (efferent) nervefiber Aγ motorisk (efferent) nervefiber Kan påvirkes på 3 forskjellige måter: -En variabel ytre belastning Økt belastning øker AP -frekvensen Redusert belastning senker AP-frekvensen -Graden av kontraksjon i muskelspolens γ-motoriske system Serie- kobling Kontraksjon øker AP-frekvensen Relaksasjon senker AP-frekvensen -Graden av kontraksjon i de ekstrafusale muskelfibrene Ekstrafusal muskelfiber Intrafusal muskelfiber Parallell- kobling Kontraksjon senker AP-frekvensen Relaksasjon øker AP-frekvensen Senefester Dvs: Forlengelse av sanseorganet øker AP-frekvensen Forkortning av sanseorganet senker AP-frekvensen
Tonisk respons: AP-frekvens avhengig av lengden Lengde (L) Typisk for “nuclear chain” fibre Tid(t)
Fasisk respons: AP-frekvens avhengig av hastigheten av lengde-endringen (dL/dt) Typisk for “nuclear bag” fibre Lengde (L) Tid (t)
1. Justering av sanseorganet etter kontraksjon Økt AP-frevens Redusert AP-frekv. Muskelkontraksjon
2.Forsterkning av kontraksjonen
2.4. STREKKREFLEKSEN Demping av raske bevegelser ved resiprok innervering SNS – motorisk cortex Ryggmarg Starter rask bevegelse Protagonist, f eks biceps Strekkes Forkortes Demper kontraksjonen ytterligere Økt kontraksjon Sterkere dempning Redusert AP-aktivitet i disse banene Økt AP-aktivitet i disse banene Antagonist, f. eks. triceps Muskelspole Muskelspole Kontraksjon (for sterk) Kontraksjon (demper arm- bevegelsen) Demper kontraksjonen Ekstrafusale muskelfibre
Økt belastning på en muskel Lengden øker Tensjonen øker Strekkrefleksen gir Kontraksjon for å redusere lengden Senerefleksen gir Relaksasjon for å redusere tensjonen Men muskelen kan ikke kontrahere og relaksere samtidig! Hvilken av de to refleksene vinner frem med sitt krav til muskelaktivitet? Er resultatet avhengig av belastningen?
SNS, høyere sentra: thalamus, cortex, limbiske system Nociseptor AP-aktivitet Ekstensor; antagonist Strekkes AP-frekv. (Demping Fra egen strekkrefl. Fra antag.) (Demping Fra egen Strekkrefl.) 2.7. FLEKSOR-REFLEKSEN Ytre forstyrrelse Skadelig eller potensielt skadelig stimulus Smerte Ryggmarg Tilbaketr. fra stimulus Forsterkning via parallelle kretser Spatial og temporal summasjon Forsterkning via positiv feedback Ekstra temporal summasjon Fleksor; protagonist Sterk og varig kontraksjon Relaksasjon Forkortes AP-frekv.
Økt Ap-aktivitet Red AP-aktivitet