Kirkeneslærerne

1. Kirkeneslærerne En 70-årsmarkering En gjennomgang ved Sigbjørn Sildnes

2. 28.april 1942 ankom 499 lærere Kirkenes med slaveskipet «Skjærstad» • 11.mai samme år ankom «Finnmarken» med 147 lærerfanger Lærerfangene kommer • Tilsammen 636 lærere var da i fangenskap i her

3. Forhistoria begynner med okkupasjonen og annektering av skoler • I juni 1941 ble lederne i samtlige lærerorganisasjoner avsatt og kommissariske ledere innsatt • 3.februar 1942 kom lov om Nasjonal Samlings ungdomstjeneste • 5.februar undertegnet Quisling lov om Norges Lærersamband • 6.februar uttaler kommissarisk leder av Lærersambandet at norske lærere skal bistå med nazifisering av skolene Bakgrunnen for læreraksjonen

4. 14.februar. Skolefolk fra østlandsområdet møtes i Oslo • Møtet ba lærerne sende likelydende brev om utmeldelse fra Norges Lærersamband • Samme dag aksjonerte biskopene mot ungdomstjenesten • Departementet truer med fradømming av jobb og samfunnstjeneste i Nord-Norge • Rykter om landsomfattende skolestreik får departementet til å kunngjøre en måneds «brenselsferie» fra 27.februar Mottiltak

5. 20.mars begynner arrestasjoner av lærere som har meldt seg ut av Lærersambandet. • Ikke alle arresteres, ca. 1000 utvelges fra østlands-området. De samles etter hvert på Grini • Fra Grini overføres de til Jørstadmoen. • Trakassering og fysisk hardkjør etterfulgt av trusler. Noen få bøyer av og underskriver. Noen sendes også hjem p.g.a. sykdom Arrestasjoner og fangenskap

6. 11.april deles de gjenværende lærerne i to flokker. En på ca.500 mann, den andre på ca. 200 • Den største flokken settes på marsj mot Fåberg, de andre blir kjørt tilbake til Grini • På Fåberg stues 500 mann inn i kuvogner, 50 mann i hver. Uten varme, nesten ikke mat og uten muligheter til å ligge • Rykter gikk foran toget, folk møter på stasjonene Fangetransport og lidelser • Transporten endte etter 17 timer i Trondheim

7. I Trondheim stues fangene ombord i «Skjærstad». • Båten sertifisert for 250 passasjerer, nå 499 lærerfanger og 50 tyske vaktmannskaper • Forferdelige forhold. Sult, uhørte sanitære forhold, trangt og kaldt. I tillegg stadig trakassering fra vaktene • Moralen holdes oppe med • samlingsstunder og samhold • I Tromsø velges en 10-mannsnemnd som skal være talerør for lærerne • Fra Tromsø og nordover i konvoi. «Skjærstad» ligger ytterst som skjerm Fangetransport mot nord

8. Ankommer Kirkens 28.april. Blir ombord til dagen etter. • 17 dager innesperret på slaveskipet • Opplever sin første flyalarm. Kirkenes hadde 1012 alarmer og 328 luftangrep • Den 29.april kl. 05 om morgenen oppstilling på kaia og marsj til Elvenes Ankomst Kirkenes

9. Ca. 70 leirer i Sør-Varanger, rundt 7000 fanger • Lærerne kom til Stalag 322 på Elvenes den 29. april • 400 mann marsjert tilbake til Kirkenes 3. mai, resten ble på Elvenes • Innkvartert på «Stallheim» • Brakke med jordgulv, uten oppvarming og køyer i tre etasjer. • Russere hadde bodd i brakka om vinteren • Ca. 20 mann bodde og jobbet på Sandnes Fangeleirene

10. 24.mai kjøres lærerne tilbake til Elvenes. Innkvarteres nå i «Russebrakka» • 400 mann stues inn i en tidligere stall. Noen må ligge på gulvet under køyene • Lærerne som ikke hadde vært på Kirkenes bygger og flytter inn i «Pappenheim» i begynnelsen av juni. Der havner også gjengen fra «Finnmarken» Fangeleirene

11. Tyskerne leverte daglig lister over hvor mange mann de ville ha til hver arbeidsplass • Losserbeid på kaia i Kirkenes • Arbeid på flyplassen, Høybuktmoen • Depotarbeid på Sandnes • Noen ganger kjørt til Svanvik, Bjørnevatn og over grensa til Salmijærvi i Finland • Alle former for leirarbeid • Vegarbeid • Litt trøst å få vite at svenske aviser omtalte slavearbeidet med bilder. Slavearbeid

12. Slavearbeidet på vegen mot Jakobsnes er det som huskes best Vegarbeid på Jakobsnesvegen

13. Fra de første dagene som fanger hadde lærerne det klart for seg at de måtte holde humøret oppe skulle de komme noen lunde uskadd mentalt fra fangelivet • Alle måtte delta, ingen fikk trekke seg tilbake • Over 60 foredrag og mange andakter allerede på «Skjærstad». Og dette fortsatte i leirene til tross for harde arbeidsøkter. Imponerende spennvidde i temaene • Jakob Vaage holdt alene 34 foredrag • Sangkor, småsløyd, andakter var andre aktivitetsformer mange deltok på • «Stallposten», leiravis. Redaktøren gikk rundt og leste nyheter Brakkeliv

14. Fra første dag prøvde folk å hjelpe fangene når de så en mulighet • Leirene lukket, men når fangene var ute på gjeng fikk de ofte kontakt med andre nordmenn • Mat, klær, telegrammer og pakker fant vegen til fangene når de var på gjeng. Barn ivrige hjelpere • Jakobsnesvegen ble en spesiell viktig kanal. Meldinger, mat og klær gjemt under steiner der fangene arbeidet • Noen ganger dekket damer fra Jakobsnes bord i vegkanten og fangene fikk spise seg mett • Lærerne i kommunen var selvsagt også svært aktive i hjelpearbeidet Kontakt med lokalbefolkninga

15. Av de ca.7000 fangene i området var de fleste russere • Russiske krigsfanger i nabobrakka på Elvenes • I en periode bodde 53 lærere i samme brakke som russerne • Fangene prøvde å hjelpe hverandre, delte mat og ikke minst tobakk når det var mulig • Russiske fanger ble behandlet mye dårligere enn de norske. Så mange som ca. 2000 mistet derfor livet under fangenskapet i området her Kontakt med andre fanger

16. 10.august. Foredrag ved «minister» Riisnes. Skulle egentlig bekjentgjøre hjemreise, forsamlinga fikk han til å ombestemme seg • Den 29.august får første pulje på 160 mann dra. De eldste og mest syke i denne flokken • 16.september fulgte flokk nr. 2 med 106 mann • 4.november fikk siste pulje reise • Vinteren var nå kommet, snø, kulde, alle bodde i pappteltene Hjemover

17. Ikke-voldelig aksjon som nazistene gikk tapende ut av • Folk over hele landet fikk øynene opp for hva Quisling og hans medhjelpere stod for. «Dokker ha vunne, kara» • Aksjonen omtalt også utenfor Norges grenser • Innad: Den første aksjon samtlige lærerorganisasjoner stod bak • Flere bøker er skrevet om læreraksjonen, den virkelige historia mangler kanskje enda? • Gene Sharp: Det var lærerne i Norge som gjennom sin ikkevoldmotstand utøvde den virkelige motstanden mot nazistene under krigen. Ikke gutta på skauen. Betydning av aksjonen

18. Før avreise fra Elvenes enighet om at det skulle skrives bok om Kirkenesferda • 29.mai 1945 møttes noen av lærerne i Oslo og valgte redaksjonskommiteer • De ble også enige om at boksalg skulle finansiere et fond og en gave som takk til folket i Sør-Varanger • Tilbake på Kirkenes i 1952 Biblioteket stod da ferdig og ble overrakt befolkninga som takk for all hjelp Tilbake til Kirkenes

19. Kirkenesferda 1942. • Olav Hoprekstad: Frå Lærarstriden. • Henrik Sødal: Til Finnmark med «Skjærstad». • Torleiv Høyland : Lærernes Kirkenesferd • Sør-Varanger Historielag: Sør-Varanger under 2.verdenskrig • Tegninger av Herløv Åmland Kilder