Oslo Maritime Network, Workshop 22-Oct-10, DNV

1. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: �Nye teknologier og prosesser� Fasilitator: Jon T. Christensen

2. 2 Sammendrag (0/4) Teknologi er ikke utfordringen Vi m� jobbe med kulturen i den maritime bransjen (spesielt mot shipping) Liten villighet til � investere uten � f� ROCI � m� belyses Vi m� samle n�ringen og f� gode forsknings- og pilotprosjekter Lage gode business case Norge kan g� foran Jobbe mot myndigheter og f� forutsigbarhet i rammeverket Stille milj� krav Reell kontroll Besparelser m� kunne m�les i kroner og �re. Gi insentiver til � bruke slike systemer og systemene m� rapportere ofte. Vi m� bygge infrastruktur for ny teknologi Maritim21 b�r koordinere n�ringen og prosjekter Industrien m� reguleres globalt.

3. 3 Notes (1/4) Forslag til nye drivstoff( Zero): Bio drivstoff: nye utfordringer, d�rlig lagringstid, oksiderer raskere. Mer fuktig. Utfordringer � p�vise den �b�rekraftig biten� �produksjon. Fornybardirkektivet � produksjon av biodrivstoff er blitt standard, synliggj�re hva det betyr for klima. Det b�r ble en egen �klasse for biodrivstoff� for � gj�re teknologien b�rekraftig. H�yere krav til fossilt drivstoff i dag. hydrogen, batteri for kortere reiser. Milj�vennlige batterier. Avl�psvann (kloakk) fra mennesker kan bli biogass, matavfall (brennes i dag) - Anne. Bruke energien i stedet for fakling av gass offshore (Jonas) . Resirkulert fuel offshore (kj�r med f�rre generatorer) Blir brukt eller gjort. Generelt: viktig + m�le �powerfactor� � fuel in og output. Folk m� kunne lese hva drivstofforbruket virkelig er (stein) Performance management (Norge b�r g� foran) � er p�legg lurt? Statoil ska vaske skrogene (men ikke i utlandet hvor de har 80 prosent av sin virksomhet). Zero: N�rskipsfart Landstr�m (problemer med lokalforurensing i byer) Hybridskip (brukt til lading) Bygge infrastruktur i havn

4. 4 Notes (2/4) Maritim bransje er en konservativ bransje (Stein) Vannbasert coating system eksisterer n� men, Arbeidsmilj� i Kina ballast tanker er ikke bra. Cruiseb�ter er langt fremme p� � bruke teknologi for utvending coating (kan g� n�rmere rev (Jonas) St�rre og bedre bruk av weather routing and scheduling pluss andre energisparende tiltak Bedre forst�else og bruk � mangelfull kultur i industrien Man �selger en risiko� for at det weather routing er riktig (Jonas). Industrien har ingen natur for � endre seg rask (�ystein) hvor stor er egentlig risikoen ved uhell og utslipp Bedre v�rkunnskap (Anne) Insentivordninger for kapteinen Forskningsprosjekter � optimalisere KPIer

5. 5 Notes (3/4) Forskningsprosjekter b�r initieres via Maritime 21 (Anne) besparelser, caser, milj�regnskap, studier Forretningsmodell � selge prosenter av besparelsen (�ystein) SkySafe har insentivordninger (�ystein) M� ha god egenkapital for � realisere Benchmarking er viktig. Store individuelle forskjeller i turene (Geir) Kongsberg Maritim kan m�le alt (Jonas). Hvem er kulturbyggerne? Hvem jobber med holdning til sjefen om bord? (Anne) Hvor kan vi p�virke? Mer data til land etter hvert. Mye handler om informasjon Kan vi p�virke?

6. 6 Notes (4/4) Kostnad kan beregnes per tur over skipets levetid 7 year recession � lange beslutningsprosesser I industrien og de l�rer aldri (Jonas) Klima i shipping er lite regulerbart. M� ha konvensjoner. Overgangen til destillater 2020 � hardt krav i shippingsammenheng. Men i klimasammenheng kommer global peak I 2015. Hvor er �politiet�? �Verdenspoliti? Bilaterale forhandlinger m� til�.. (Zero) Afrika er maritims �syndens mekka� � preges avkorrupsjon. Vi m� stille oljeselskapene ansvarlig for det de driver med. Media spiller en viktig rolle. Zero har lite ressurser til � jobbe mot IMO � mest fokus p� innenriksfarten. Geir: lange horisonter p� IMO konvensjoner.

7. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: �Nye teknologier og prosesser� Fasilitator: Joachim Bakke

8. 8 Notes (1/2) Teknologi som faktisk er installert blir ofte st�ende ubrukt pga mangel p� oppl�ring, kunnskap samt spr�kproblemer Ubalanse mellom redernes innkj�p av ny teknologi og mannskapenes bruk HiVe satser p� interaksjon menneske-maskin ombord Ad-hoc, one-off installasjoner som ikke er satt i en integrert helhet. -> H�y terskel for operasjon. Hvorfor klatting med nye systemer? - �konomi (man bytter del n�r man m�) L�sning: integrere flere styringssystemer i et digitalt panel, taktil feedback. Brukervennlighet. Skille mellom sentrale funksjoner og besparende/smart teknologi

9. 9 Notes (2/2) Utnyttelse av besparende/smart teknologi - som regel krevet av en instans B�r designes til ikke � m�tte gj�res noe med av mannskap Vil oftest bli nedprioritert av mannskapet i den daglige operasjonen Ingen tekniske hindre for styringssystem som opereres av "grease monkeys", men brukerfokus mangler i prosjekteringen St�tteordninger stopper ved teknologiutvikling, burde ogs� omfatte oppl�ring/brukertesting. B�r ihvertfall prioriteres i prosjekteringen Reguleringer og rammebetingelser b�r kreve brukervennlige systemer Forskning p� grensesnitt, intuitiv feedback til operat�r

10. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: �Kompetanse for fremtidig milj�vennlig drift av skip� Fasilitator: Petter Andersen, DNV

11. 11 Notes (1/3) Tone Hansen: Vanskelig � m�le effekten av � ha god kompetanse. Dette f�rer til at shippingn�ringen i stor grad er �compliance drevet� n�r det gjelder kompetanse og trening. Eirik Fosse: Viktig � tilrettelegge for bedre utveksling av kunnskap og erfaring, b�de innad i et selskap og utad. Dette kan l�ses ved bedre elektroniske verkt�y. Eksempel: En chief engineer som st�r overfor et problem med hovedmotor, hvis han p� stedet kunne ha kommunisert med andre kolleger om bord p� andre skip i fl�ten via feks elektroniske verkt�y, kunne dette ha gitt han nyttig st�tte. Lars Christian Iversen: �kt bruk av bredb�nd p� skip vil fasilitere en bedre kommunikasjons flyt mellom skip og land organisasjon

12. 12 Notes (2/3) Andreas Rygg: Et problem i dag at underleverand�rer til skip bygger ned sin support kapasitet, for drifts st�tte. Norske underleverand�rer kunne brukt god st�tte p� oppl�ring og service som et konkurranse fortrinn internasjonalt Tone Hansen: Maritime skoler i Norge i dag sliter med rekruttering av nye l�rere, dette f�rer til h�y gjennomsnittsalder blant l�rerne Eirik Fosse: Det er mulig � h�ste mye mer erfaring og kunnskap fra de operasjonelle om bord p� skipene, for bruk i videre trenings sammenheng Lars Christian: Konsekvensene av � bryte regelverk til sj�s (f.eks gjennom en potensiell ulykke) er for liten for at dette i seg selv er et insentiv for kompetansebygging og �kt fokus p� trening og oppl�ring (ut over hva som er krevet gjennom STCW osv)

13. 13 Lars Christian: Tror tverrfaglig kompetanse er viktig n�r det gjelder fremtidig drift av skip (milj�messig og sikkerhetsmessig). Offiserer b�r i tillegg til deres kjernekompetanse ogs� ha b�de kommersiell og �konomisk kompetanse (H�gskolen i Vestfold er i ferd med � lansere et Master studie som vil gi denne tverrfaglige kompetansen) Eirik Fosse: Viktig � anse l�ring som en kontinuerlig prosess og hele tiden knytte den operasjonelle erfaringen fra skip opp mot dette Lars Christian: Lavere drivstoffutgifter kan oppn�s ved hjelp av en mer effektiv operasjon, dette er en viktig driver for skips operat�rer i dag. Med �kende olje priser i �rene fremover vil dette bli mer og mer viktig. S�nn sett kan �kende fuel priser ogs� fungere som en driver for �kt fokus p� trening og kompetansebygging, i og med at dette er n�dvendig for � kunne oppn� en mer effektiv operasjon. Notes (3/3)

14. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV Tema: �Kompetanse for fremtidig milj�vennlig drift av skip� Fasilitator: Knut-Helge Knutsen

15. 15 Notes (1/3) Mulige forbedringer tilknyttet utdanningen av sj�folk og landorganisasjon: B�r etablere skikkelige minimumskrav til kompetanse Utdanningsstrukturen i Norge er for fragmentert slik den er i dag. Vi har det som trengs av l�rerkompetanse i Norge, men m� f� satt det riktig sammen. Dagens finansieringen (tildeling til skolene) gir lavest utbetaling for studenter som g�r p� studier relatert til utdanning av sj�folk. Dette er ikke en b�rekraftig utvikling. Andre studieretninger er derfor mer lukrative for skolene � satse p�. Det krever en kostbar infrastruktur for � drive ovennevnte studier Utdanningsinstitusjonene er delvis I konkurranse med rederiene I stedet for � samarbeide (b�r samle ressursene) Hospiteringsordninger for � gi skikkelig praksis m� komme p� plass

16. 16 Tettere kontakt med industrien b�de mht forelesning og etablering av krav er viktig for � f� en best mulig utdanning. Det er et p�g�ende arbeid i T�nsberg (som heter WG5) der 5 rederier utveksler erfaringer fra drift. Dette b�r kobles opp mot utdanningsinstitusjoner. Synergien mellom offshore og shipping b�r utnyttes bedre. Det er en del omr�der der det m� v�re mulig � bruke erfaringene derfra til � styrke oppl�ringen innen shipping. Det m� settes opp skreddersydde program for etterutdanning av sj�folk Fortsett med: �Ikke for alle kampanjen�. Der gj�res det mye riktig som virker positivt Etabler en B.Sc-utdannelse for operasjon av skip (BI) Strengere krav til studentene (opptakskrav og resultater fra studiene) for � tilfredsstille behovet til rederiene. Notes (2/3) Mulige forbedringer tilknyttet utdanningen av sj�folk og landorganisasjon:

17. 17 Notes (3/3) Tilleggsnotater som ikke passer helt inn�� Motivasjon for studentene: Jobbmuligheter etter endt utdannelse (betinges av en interesse for � ansette norske kvalifiserte sj�folk i rederiene). Utfordring: Familiestruktur og samfunnsoppbygging i dagens Norge passer ikke sammen med det som forventes av sj�folk (Arbeidstid: 0800-1600, hente i barnehage o.s.v). Generelt svak interesse for realfag Fordel for Norge: Sj�fartsnasjon Lite land som burde kunne endre seg raskt (?) Link til offshore Tekniske milj�krav passer Norge godt siden vi har mye eksisterende ekspertise

18. Oslo Maritime Network,Workshop 22-Oct-10, DNV

19. 19 Notes (1/2) BRUKEROPPLEVELSER SIKKERHETSUTSTYR Konseptide : Romn�kkel med toveis kommunikasjon som kan brukes til � finne frem til tilbud om bord og ved evakuering. Brukes som enkel navigator med enkle lys eller lydsignaler som viser hvor mans skal g� om bord i skipet. Brukes til � lokalisere hvor personell befinner seg under normal drift og ved evakuering LOGISTIKK AV/P� FERGER CRUISE SKIP Ikke noe konkret konsept MULTIKULTURELLE ARBEIDSMILJ� Bruke London Tubemap som benchmark p� hvordan komplekse nettverk, knutepunkter og handlingsm�nster kan fremstilles slik at alle kulturer kan f� oversikten p� en enkel og forst�elel m�te.

20. 20 Notes (2/2) HYGIENE P� CRUISE SKIP Forbedre kommunikasjon vedr�rende hygiene arbeide ved hjelp av enkle piktogrammer som ikke m� oversettes til alle spr�k og p� en tydligere m�te kan beskrive hva som er kritiske faktorer for hygiene. HAVARI I DR�BAKSUNDET MED CRUISEB�T Ikke noe konkret konsept