HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO) - i spesialisthelsetjenesten

1. HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO)- i spesialisthelsetjenesten Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

2. HVA ER HABILITERING AV VOKSNE I SPESIALISTHELSETJENESTEN? • Habiliteringsprosessen retter seg mot pasienten og nettverket rundt, og det arbeides på de livsområder og arenaer der pasienten trenger bistand, opplæring eller tilrettelegging. • Habiliteringsprosessen skal bidra til å skape en felles forståelse for pasientens behov og muligheter. • Habiliteringsprosessen er målrettet, tidsavgrenset og planlagt, og skal være gjenstand for evaluering. Habilitering i spesialisthelsetjenesten handler om å fremme livskvalitet, mestring og fysisk- og psykisk helse hos mennesker med funksjonshemming gjennom utredning, diagnostikk, behandling og tiltak.

3. HVEM ER PASIENTER VED HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE? Medfødt/tidlig ervervede nevrologiske tilstander • CP • Muskel-dystrofier • Ryggmargs- brokk • Etc. • Psykisk utviklings • hemming/autisme • og sammensatte • problemstillinger • innenfor • Nevrologiske tilstander • Psykiske tilleggsvansker • Nevropsykiatriske • tilstander • Atferdsvansker • Medfødt/tidlig ervervet • psykiatri/nevropsykiatri • ADHD • Asperger • Tourette • Schizofreni • m/tidlig debut • Etc. Det samlede funksjonsnivået og ikke diagnosene alene styrer om pasienten skal ha helsehjelp fra HAVO Ansvarsfordeling for disse pasientgruppene kan variere ved de ulike helseforetakene

4. RAMMER FOR TJENESTEN • HAVO er en del av spesialisthelsetjenesten og underlagt tilhørende lovverk. • Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er: • Utredning og diagnostikk • Behandling • Forskning • Pasient- og pårørendeopplæring • HAVO utfører spesifikke oppgaver pålagt i Lov om sosiale tjenester kap. 4A.

5. Årsaks- utredning (syndromer etc.) Utprøving av kognitive og tekniske hjelpemidler Funksjons- utredning (dagliglivets ferdigheter) UTREDNING OG DIAGNOSTISERING I VOKSEN- HABILITERINGEN Ernæring, språk/alternativ kommunikasjon, motorikk Generell utredning (evnenivå, autisme) Farlighets- vurdering (vold, aggresjon, seksualitet) Utredning av tilleggsdiagnoser (nevrologiske tilstander psykiske tilleggsvansker, nevropsykiatriske tilstander, atferdsvansker) Kartlegging av omsorgs- og miljøfaktorer

6. Miljø- terapeutiske tiltak/ veiledning Samarbeid med andre instanser (NAV, barnevern, skole etc.) Medisinsk behandling av tilleggs- problematikk BEHANDLING I VOKSEN- HABILITERINGEN Tiltak etter Lov om sosiale tjenester kap. 4A Psykoedukasjon og psykoterapeutisk behandling Veiledning ved f.eks. seksualitet, demens, livsfase- overganger Samarbeid med pårørende Trening, opplæring, vedlikeholds- behandling

7. KOMPETANSE I HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE • For å oppfylle krav om forsvarlighet og kvalitet i tjenesten, må HAVO være bredt tverrfaglig sammensatt. • Samtlige HAVO bør som minimum ha: • Psykiater • Nevrolog • Psykologspesialist • Vernepleier med relevant videre-/etterutdanning

8. ANNEN KOMPETANSE SOM ER ANBEFALT I HAVO • Fysioterapeut • Spesialpedagog • Sykepleier • Ergoterapeut • Sosionom Helseforetaket har ansvar for at denne og eventuelt annen kompetanse organiseres inn i tjenesten eller gjøres tilgjengelig gjennom samarbeid med andre fagmiljøer ved behov.

9. HENVISNING TIL HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE • Henvisning skal komme fra lege eller psykologspesialist innen primær- eller spesialisthelsetjenesten. • For oppfølging etter Lov om sosiale tjenester kap. 4A, kan henvisning komme fra faglig ansvarlig i kommunen. • Henvisningene vurderes etter Lov om pasientrettigheter, med tilhørende Prioriteringsforskrift og Prioriteringsveileder for habilitering av voksne.

10. Påvist eller mistanke om komplisert og sammensatt medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming Aktuell problemstilling Samtykke fra pasient/ pårørende eller hjelpeverge Tidligere utredninger, rapporter, epikriser etc. Aktuelle samarbeids- partnere i habiliteringsforløpet Individuell plan (IP) OPPLYSNINGER/INFORMASJON SOMKAN/BØR FREMGÅ AV HENVISNINGEN

11. AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE

12. To eksempler fra hverdagen

13. Arild, 30 år gammel • Arild bor i kommunal omsorgsbolig med 2:1 oppfølging. • Han ble henvist fra fastlege og faglig ansvarlig i boligen med følgende problemstilling: • Alvorlig selvskadende • Utagering mot ansatt i boligen • Raserer inventar • Tvang og ritualistisk adferd • I perioder ”låser” han seg, dvs ligger i fosterstilling, gir lite kontakt, spiser ikke.

14. Utredningen av Arild viste: • Årsaksdiagnose forble ukjent. • Funksjonsdiagnose: Alvorlig psykisk utviklingshemming med atferdsproblematikk. • Tilleggsdiagnoser: • Atypisk autisme • Epilepsi: Kompleks partielle anfall • Bipolar lidelse • Mistanke om smertetilstand p.g.a. akutt forverring av utagering: • Vanskelig å undersøke, samarbeider ikke • Vi vet ikke hva vi leter etter… • Vanskelig å få forståelse for behov for utredning i narkose • Utredning viser fremmedlegeme (plasthanske) i magen

15. HAVOs behandling av Arild: • Medikamentell behandling av epilepsi, atferdsproblematikk og bipolar lidelse. • Veiledning av kommunalt personale i miljøterapeutiske tiltak. • Oppgavene henger tett sammen: • Behov for tett oppfølging og samhandling internt i avdelingen og med kommunale bistandsytere. • Vedtak etter Sosialtjenestelovens kap 4A. • Avklart rolle med fastlege vedrørende oppfølging av somatisk helsetilstand generelt.

16. Trude, 19 år gammel • Henvist fra DPS med følgende problemstilling: • Deprimert, risper seg. • DPS mistenker at jenta er psykisk utviklingshemmet. • Tidligere utredet av PPT: • Tilrettelagt undervisning i vanlig skole med dårlige karakterer. • Ingen diagnose. • Utredes av lege, psykolog og spesialpedagog ved HAVO: • Diagnose: Lett/moderat psykisk utviklingshemming (tilsvarer utviklingsalder 8 – 10 år). • Klare hjelpebehov. En ”forstrukket” og overvurdert jente. • Hva gjør HAVO etter utredning: • Finner kontaktpersoner i kommunen, drar i gang ansvarsgruppe og arbeid med IP, NAV kobles inn. • Får bolig med bistand, tilrettelagt arbeid.

17. Habiliteringstjenesten for voksne - i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, IS-1739. Prioriteringsveileder Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, IS-1821. Mer informasjon: