Tariffseminar

1. Tariffseminar En rekapitulering

2. Stor investeringer gir høyere tariffer • Nær sagt alle områder i landet utfordres på forsyningssikkerhet de kommende år • I tillegg kommer investeringer grunnet ny fornybar og elektrifisering av sokkelen og utenlandskabler • Store investeringer på alle nettnivå • Statnett planer om 60 milliarder de kommende 10 år. Er det nok ? jf Ørskog – Fardal

5. Utviklingen av sentralnettstariffen – faste ledd • 1995 – produsentene betalte 60% av sentralnettstariffen • 2001 – produsentene betalte 40% av sentralnettstariffen • I dag er det en fast pris pr innmatet kWh for produsentene som gir ca. 25% belastning på produsentene

6. Hvorfor har denne utviklingen funnet sted • Begrunnelsen som ble gitt var harmonisering i Norden og Europa for norske produsenter • Manglende inntjening i 2001 og norske produsenter måtte klare seg i konkurransen • Og man var bekymret for at produksjonen ville bli lagt andre steder enn i Norge

7. Tarifforskriften § 13 • Tariffene skal «utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet» • Tariffene kan «differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold»

8. Vi har en dårlig begrunnet, men villet utvikling • I mangel av noen andre gode fordelingskriterier var det i flere år 50/50 på innmating og uttak • Harmoniseringsargumentet vant fram – begrunnelsen holder ikke forhold til forskriftens krav til nettmessige forhold • Her ønsket man resultatet, og i hvilken annen bransje kan man se bort i fra påløpte kostnader og sende regningen til andre for at de skal klare seg i konkurransen?

9. Hvordan kan det da ha blitt slik • Det er et faktum at i de fleste land betaler produsentene lite, om noe i hele tatt • Men først og fremst er det et resultat av en villet utvikling etter betydelig press fra norske produsenter

11. Statkraftalliansen

13. ECgroup-rapport -tariffering • ECgroup mener at det vanskelig kan tas stilling til «hvorvidt dagens praksis delvis kan sies å være knyttet til tradisjoner og ulike makt-/allianseforhold i energimarkedet, annet enn å anta, på generelt grunnlag, at slike forhold spiller inn» • «Ser man på utformingen av tariffene i et langsiktig og europeisk perspektiv, er det med utgangspunkt i økonomiske effektivitetskriterier ingen ting som tilsier at fordelingen mellom produksjon og forbruk må ligge på det nivået vi observerer i dag»

18. Energileddet • Marginaltapsleddet skal påvirke produsentenes og kundenes agering i en gunstig retning i forhold til bruk av nettet • Er man produsent i et underskuddsområde blir det billig å mate kraft inn på nettet eller er man forbruker i et område med mye kraft blir det tilsvarende billig å ta kraft ut av nettet • Teoretisk flott, men funker ikke i praksis

19. Energileddet … • Kan gi langsiktige tilpasninger som ved tilknytning av ny produksjon, men ikke kortsiktige • I praksis er det de som har det dårligste nettet som betaler mest. Dette er urimelig • Energileddet og dettes teoretiske tilnærming til virkeligheten bør ha mindre betydning enn i dag

20. Politikerne og tariffer • Utjevning, og helst billig • Færre selskaper • To nettområder, ett er gitt opp • Og vern om industrien • Innenfor denne rammen kan vi «holde på»

21. Hva er mulig i dag • Tariffen stiger og stiger… • EU – innmating opp til ett øre, når taket • Industrien er politisk vernet • HVOR STÅR VI DA?

22. Hva ønsker Defo? • De kommende prisøkningene i sentralnettet må bæres av alle kundegrupper – ingen må være fredet • Anleggsbidrag • K-faktor eller tilsvarende må hensynta nærhet til produksjon • Reduser betydningen av et teoretisk og ikke praktisk marginaltap