Forskningsaktivitet

1. Forskningsaktivitet Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk

2. Hovedfokus: • Kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon fra stamfisk, rogn og yngeltilhøykvalitets matfisksom tilfredstiller markedets krav

3. Hovedområder FHF havbruk(0.3 % av eksportverdi av all sjømat) • Fôrressurser • Smoltkvalitet og ferskvannsressurser • Genetikk • Miljø (rømming, hindre begroing) • Helse (virus, velferd, lakselus) • Rent miljø, trygg mat, areal-/kystsone, regelverk, HMS er fellesområder

4. FHF (Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond) • Næringens ”egne” midler (80 – 100 mill/år) • Sekretariat i Oslo • 3 FoU-koordinerings-oppdrag • Fangst (Fiskarlaget) • Havbruk (FHL havbruk) • Industri/foredling (FHL industri & eksport) • Særlig innen havbruk jobber i grensesnittet mellom FHF, NFR, IN og delvis EU og andre finansieringskilder

5. Fôrressurser • Status var: • Stort fokus på fremtidig fôrmangel, spesielt marint fett • FHF-prosjekter om høsting lavere i næringskjeden (rauåte og krill), og om mulig industrialisering av mikroalgeproduksjon som kilde til marint fett • Dagens situasjon: • Fôrprodusentene signaliserer at de ser muligheter, og ønsker å konkurrere om beste løsninger • Mye forskning pågår, aktiv og fokusert produktutvikling • Markedsbasert fôrproduksjon / -fôrtyper • Fremtiden: • FHF må følge med slik at fôret bidrar til god produktkvalitet, matvaretrygghet og god dyrehelse

6. Intensiv dyrking av mikroalger(FHF-prosjekt/NFR-prosjekt NLH) • Foreløpig valgt algen Nannochloris oculata • Utvalgte alger kan produsere relativt store mengder av de viktige fettsyrene EPA (eicosapentaenoic acid), AA (arachidonic acid) og DHA (docosahexaenic acid). • Innhold av EPA økt fra 1.0 til 6.5% av tørrstoffinnhold • Disse fettsyrene bidrar sterkt til de positive helsemessige effektene mennesker har av å spise sjømat. Algereaktor for intensiv dyrking av mikroalger

7. Smoltkvalitet / ferskvannsressurser • Status var: • Dødelighet i settefiskanlegg • Problemer med smolt etter utsett • Lite koordinert forskningsinnsats • FHF initierte koordinert FoU-program (presenteres senere) • Dagens situasjon: • Betydelig økt kunnskap og bruk av denne i både forskningsmiljø og næring • Kunnskap fra satsingen sentral i utarbeidelse av norske og europeiske driftskrav • Fremtiden: • Kunnskapen om optimalt vannmiljø i ferskvann gjør at vi produserer en lytefri smolt som gir grunnlag for matfiskproduksjon uten unødig svinn, medisinbruk eller nedklassifisering av sluttprodukt for eksempel grunnet deformiteter

8. Dødelighet etter smitte med IPN virus(data fra Fiskeriforskning) Akkumulert dødelighet (%)

9. Oppsummering • Klar sammenheng mellom redusert vannkvalitet (som følge av lavt vannforbruk, oksygenering og høy tetthet) og IPN utbrudd hos atlantisk laksesmolt • Fisk utsatt for redusert vannkvalitet vokste dårligere enn kontrollfisk, både i ferskvann og etter overføring til sjø • Immunsystemet synes svekket hos fisk utsatt for redusert vannkvalitet

11. Resultater fra forsøk velferd/kvalitet (FHF-prosjekt ved Akvaforsk/AquaGen/Ewos Innovation) • Ryggvirvler utvikles feil ved innhold av fosfor i fôret i perioden fra startfôring og utover i tråd med tidligere antatt behov (1%) • Mineralernæring videre i vekstfasen påvirker alvorlighetsgraden • Dette stiller store krav til fôrleverandørene, og oppdretterne må være bevisst på temperatur- og veksthastighet CT-skanner bilde av ryggvirvel fra høstsmolt ca 10 mnd etter klekking Bilde fra Tom Hanssen - Havforskningsinstituttet

12. Bilder fra Grete Bæverfjord - Akvaforsk

13. Bilder fra Grete Bæverfjord - Akvaforsk

14. Nedklassing på slaktelinja 14 mnd etter utsett!! • Temperatur hele tiden 12 oC -> 1.4 % nedklassing • Temperatur hele tiden 12 oC, bortsett fra: • 16 oC fra 1 gram til 8 gram -> ca 5 % nedklassing • 16 oC fra 8 gram til 30 gram -> ca 5 % nedklassing • 16 oC fra 30 gram til 60 gram -> ca 6 % nedklassing • Vi trenger enda mer kunnskap om krav til samspill mellom ernæring, raskt vekst og temperatur i yngelfasen for å unngå kvalitetstap på slaktelinja Data fra Akvaforsk

15. Melaninflekker i laksemuskel Vaksineskader? Betennelsesreaksjon? Vegetabilske fôrråvarer? Annet? Melaninflekk i laksefilet Betennelsesreaksjon Rundt melaninflekk FHF-prosjekt pågår ved Norges Veterinærhøyskole

16. Fiskehelse - virus • Status var: • Spesielt IPN og ILA ga problemer • Lite kunnskap om overføring av smitte mellom ulike arter • Dagens situasjon: • FHF har bidratt til betydelig bedre kunnskap om IPN, sykdommen gir små problemer i dag, men god kontroll gjenstår • FHF har bidratt til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningens og næringens håndtering av ILA er i fokus • FHF har bidratt til å vise at blåskjell ikke er reservoir for ILA • Nye virus-sykdommer gir utfordringer, FHF bidrar til ny kunnskap

17. Virusprosjekter (1) • ILA (infeksiøs lakseanemi) • Polymorfisme og evolusjon av ILA-virus (40) • Univ. I Bergen • ILA – molekylær epidemiologi og karakterisering av virusets glykoproteiner • Veterinærinstituttet • Risikostudier om (ILA) og PD (pancreas disease) (56) • Univ. I Bergen

18. Virusprosjekter (2) • IPN-virus • Suboptimalt vannmiljø i ferskvannsfasen. Effekter på smoltkvalitet, helse og risiko for sykdom (del av smoltkvalitet – vannkvalitet) (75) • Fiskeriforskning • Validering og standardisering av badsmittemodell med IPNV for å teste effekt av kommersielle IPN-vaksiner for bruk på laks • VESO Vikan • Overføring av IPN-virus fra stamfisk til avkom (46) • Veterinærinstituttet i Oslo • IPNV – en immunologisk utfordring for intensiv smoltproduksjon (61) • Univ. I Bergen • Følsomhet og motstandskraft mot IPN-infeksjon gjennom produksjonssyklusen for atlantisk laks (54) • Veterinærinstituttet i Oslo • IPN-kunnskap (review og spørreundersøkelse) • FHL havbruk, arbeidet utført av VESO med bidrag fra Fiskeriforskning, Veterinærinstituttet, Veterinærhøyskolen, Fisheries Research Services – Aberdeen m.fl.

19. Smitteoverføringsprosjekter • Kan skjell (fokus blåskjell) være reservoir og overførings-vektor for fiskesykdommer? (51) • Havforskningsinstituttet + Veterinærinstituttet i Bergen • Samspill mot HASUT • Overføring av patogene fiskevirus mellom ulike oppdrettsarter (64) • Veterinærinstituttet i Oslo

20. Andre mindre fiskehelseprosjekter • Parvicapsula (ny parasitt) (forprosjekt) • Veterinærinstituttet i Oslo • Hjertesaker – laksefisk (forprosjekt) • Fiskehelsa BA – Hemne, Halsa og Aure m.fl.

21. Fiskehelse - perspektiver Fremtiden Dagens situasjon Fisk Miljø Fisk Miljø MER MOTSTANDSDYKTIG BEDRE MINDRE Virus Virus

22. Lakselus – en utfordring • Status var • Dårlig oversikt • Mørkerødt kart • Dagens situasjon • Koordinert FoU • Alta, Sogn og spesielt Hardangerfjorden • Leppefisk • Lyserødt og hvitt kart • Fremtiden • Vaksine • Leppefisk • Hvitt kart Kjønnsmodne hunnlus fylkesvis pr 31.10.2004 fra Lusedata

23. Lakselusprosjekter • Sammenheng mellom lakselus på vill og oppdrettet laks (fjord) • Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, NINA, Veterinærinstituttet og Universitetet i Oslo • Utvikling av spredningsmodell for lakselussmitte med vannstrøm (kyst) • Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet, SINTEF m.fl. • Metodikk for kontroll med dosering av løst stoff mot lakselus i oppdrettsmerd • VESO Trondheim m.fl. • ReLus – Ressursgruppe for luseinformasjon • Norsk Sjømatsenter – Bergen • Nasjonalt ”nettverk” for kontroll med lakselus vha rensefisk (NATUR-REN) • Norsk Sjømatsenter – Bergen, Havforskningsinstituttet, Villa leppefisk • Lus på nett – presentasjon av lusedata regionvis på internett • FHL havbruk / Eterra • Samlet fokusert ”pakke” med all kunnskap og målrettet FoU om lus i Hardangerfjorden • Koordinert av FHL havbruk / NINA, i samarbeid med mange…

24. Lakselusforskning – samarbeid og samfinansiering med AquaNet i Canada

25. Andre perspektiver 3 – 5 år fremoverSterk og fokusert FoU-innsats sammen med NFR og IN og EU skal hjelpe næringen til å oppnå: • Miljøvennlig og kostnads-effektiv kontroll med marin begroingpå nøter og utstyr • Tilnærmet null rømming av fisk Sintef SINTEF

26. Totalperspektiv havbrukskjeden • Fra stamfisk og fôr til marked og bordgod, sunn og trygg matgode arbeidsplassergod lønnsomhet i alle ledd

27. Photo: Jon Arne Grøttum