Helen Johnsen Christie Direktør RBUP Øst og Sør

1. Jubileumskonferanse: Childhood Under the Northern LightsHvordan tar vi imot barn fra andre deler av verden?Hovedfokus på de barna som kommer alene EM(A) Helen Johnsen Christie Direktør RBUP Øst og Sør christie 2010

2. Aller først: • GRATULERER MED DAGEN • og TAKK • - fra hele fagfeltet barn og unges psykiske helse • - og fra RBUP øst og Sør • for Voksne for Barns store engasjement og arbeidet dere gjør på dette området!! christie 2010

3. Egen bakgrunn for interesse for dette temaet • Deltar i nå nordisk forskergruppe- sammenlikne de nordiske landenes måte å møte flyktningebarn på. RBUP + NKVTS ferdigstilt den norske delrapporten. • Tidligere: • Arbeidet 1990- 93 på NWI flyktningeteam • 1993-1996 psykososialt senter for flyktninger PSSF • 1996-1999 resilinsprosjektet blant flyktningebarn- NWI • Arbeidet ute (gaza, Bosnia, Kurdistan, Nepal, Malawi) med barn i krig og stor nød (1993-2008) • I fremtiden: • Skal nå tre til side som direktør og vil tilbake i dette feltet igjen – startet ICDP implementering på asylmottak/omsorgssenter for enslig mindreårige christie 2010

4. Hvilke barn snakker vi om? Hvor kommer de fra? Hvordan møter det norske samfunnet dem? Hva har de ”i bagasjen”? Hvordan går det? Hva trenger de? Utfordringer Noen utgangsspørsmål christie 2010

5. Answers from Norway – the Nordic Network’s project: Reception of asylum seeking and refugee children in the Nordic countries Ketil Eide RBUP Leoul Mekonen RBUP Lutine de Wal Pastoor NKVTS Kilder: Enslige mindreårige flyktninger: Kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer Av Ketil Eide og Tuva Broch christie 2010

6. Rapport 2009:11 ”Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale.” Brit Oppedal Karoline B. Seglem Laila jensen FHI og Imdi Egen erfaring med klinikk, og med resiliensbaserte grupper, Nå ICDP implementering i omsorgssentre for EMA Intervju og veiledninger av flyktningeteam i BUP og med kolleger som jobber med EM Tidligere publisert bl a : Waaktaar og Christie: ”Styrk sterke sider”. Kommuneforlaget Christie og Waaktaar: ”tross alt” i Flukt og fremtid ”Repetisjonens gåte” mestringsperspektivet i bup Sommerschild,et al Dybdahl,R og Christie, H Tnpf nr 12 2006, ”Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge” mm Kilder forts christie 2010

7. Utfordringene i vår måte å møte dem på • Oppsummert: • Stor variasjon i norsk flyktningepolitikk over tid, , ideer om assimilering,segregering vs integrering – balansen mellom disse – konsekvenser for barna • Likhet/ulikhet i utseende, kultur og religion • Stor lokal variasjon – statlige retningslinjer vs lokal fortolking og praksis • Skole, bosetting,offentlig omsorg, ansvarlig myndighet (BUF, flyktningetjenesten, sosialomsorgen el) helstilbud, fritid • Dårlig balanse mellom et resiliens- vs traumefokus- • Elementer fra deres kultur som er resiliente og som oversees/ taes ikke i bruk. Vi er ”blinde” for vår egen kultur • Avdekket store psykiske plager – økende med tiden, for lite systematisk utredning og intervensjoer • For lite kontinuitet og hjelp til overganger • Fra mottak til kommune, - • Fra barnevern til selvstendighet, hvordan lage gode overganger • Overgangen barn til voksne i et kulturelt perspektiv • Hva er kulturbelastningen i å gå fra kollektivistisk kultur til den norske individualismen? • Hva skyldes isolasjonen – hva er nordmenns vis og hva er isoleringen rettet mot nye landsmenn, mgl referanser norsk variasjon • Mulighetene for retur – hvordan forholder vi oss til det – og hvilke konsekvenser får dette for tilbudene underveis • Grensevokter vs tabuisering av tema christie 2010

8. Spm 1) og 2) Hvilke barn snakker vi om og hvor kommer de fra Tall fra den norske rapporten Eide/Pastoor/Mekkonen (hentet fra UDI): Asylum seekers in the age 0 – 6 and 7 – 17 received during 2002 – 2008 christie 2010

9. Hvor mange kommer alene? christie 2010

10. Hvor mange kommer alene - årsoversikt Unaccompanied refugee minors and year of arrival. christie 2010

11. Hvor mange får innvilget opphold?ResidencyAsylum decisions. All aged 0-17 EM: Opphold i inntil 3 år , ny vurdering når 18 år Avgjørende faktorer: stadfestet(?) alder (håndrot, tenner, pubertet?) omsorgsperson i hjemlandet? Tynne og lærte historier christie 2010

12. Enslige mindreårige Asylsøkere EM(A) Alle transittmottak; deretter: 0-15 Barnevernet Buf-etat 21 nye omsorgssentra, inntil opphold avgjort, så plassering i kommune: bofellesskap, hybel, familie, eller fosterhjem Iblant flere venteplasseringer 15-18 Integrerings og Mangfoldsdirektoratet IMDI – egne mottak for EM(A)? Eller i vanlige mottak Staten og kommunene ansvarlig for bosettingen Ventetid ca 1 år christie 2010

13. Asylsøkeres situasjon • Asylsøkere er ikke i en post-traumatisk situasjon, langvarig venting er traumatiserende i seg selv • Ventesituasjonen i mottak er primært preget av mangel på mestring, mening, nettverk • Uklart tidsaspekt og fremtid gjør det vanskelig å starte prosesser, knytte relasjoner christie 2010

14. Hvor kommer de fra? Unaccompanied refugee minors, year of arrival and nationality christie 2010

15. 2500 2000 1500 1000 500 0 Totalt Afghanistan Somalia Eritrea Irak Etiopia Sri Lanka Andre 2009- dramatisk øking i EM(A) Arrival of unaccompanied refugee minors pr. 31.10.2009 and nationality (N=2106) christie 2010

16. 2008. EM(A) på omsorgssenter Gutter vs jenter URM on care centers (children up to 15) pr 31.10.09., age and gender (N=239) christie 2010

17. Helsetilbudet • På transittmottaket • Kort medisinsk screening • Behov for umiddelbar hjelp, tuberkulose, frivillig HIV test, egenerklæring om psykisk helse • PÅ det ordinære mottaket • Det ordinære lokale helsetilbudet i kommunen har ansvaret . Alle rett på samme tilbud som norske • Ved bosetting: • Vertskapskommunen får statlig tilskudd ved mottak/bosetting • Statens helsetilsyn ansvar for tilsyn og retningslinjer - Men praksis varierer stort tross statlige føringer • 2004 etablering av NKVTS og fire regionale RVTS. men ingen spesialiserte helsetilbud lenger.( Før PSSF, andreland sentra) • 2005 FN s Komité for Barn s rettigheter kritiserer Norge for ikke tilstrekkelig psykisk helsetilbud til asylsøkerbarn • Opprettelse av ressursteam 6 psykologer i BUF etat som betjener alle EMA omsorgssentrene • I christie 2010

18. Barndom på vent? • Likevel: Stor variasjon i tilbud både i mottak og i kommunene • Støttetilbud: • Støttegrupper, samtalegrupper, resiliensgrupper, aktivitetsgrupper (ressursteamene i BUF etat, rvts , Bup, flyktningetjenesten) • Samtalegrupper a la Magne Raundalen, • ICDP,/Karsten Huneide • Rvts,NKVTS, senter for krisepsykologi etc christie 2010

19. Rett til skolegang?Skolen som helsefremmende arena • Alle barn 6-16 har både rett og plikt til utdanning • -hvis trolig opphold i Norge mer enn 3 mnd • Mottaket/omsorgssenteret ansvar for å sikre at barna blir integrert i lokal skole , og ansvarlig for leksehjelp • Kommunen hvor mottaket/senteret ligger mottar statlig støtte for å sikre asylssøkerbarn rett til skole. Oftest egne mottaksklasser. • Stor lokal variasjon i bruken av mottaksklasser christie 2010

20. Asylsøkende ungdom 16-18 begrenset adgang til utdanning • Må ha blitt innvilget opphold (da har de rett men ikke plikt til å bli opptatt på skolen.) • Men UDI oppfordrer mottakene også til å fremskaffe skoletilbud til disse. Imidlertid store regionale forskjeller • Ungdom over 16 med lite utdannelse fra hjemlandet følger ofte voksenopplæringen. Kommunen kan få statlig støtte til å sette opp slike tiltak christie 2010

21. Hvordan går det med dem? • I Rapport 2009:11 ”Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale.” av Brit Oppedal, Karoline B. Seglem, Laila jensen fra FHI og Imdi : • Utgangspunkt i UngKul (Ungdom, Kultur og Mestring) bygger denne rapporten på undersøkelse (spørreskjemaer og intervju) med 325 ungdommer fra 25 kommuner. Særlig fokus på: sosiale nettverk, mestring og psykisk helse hos EM • Krig og virkning av krig • Belastning i hverdagen • Tilknytning og sosialt nettverk • Overgangen til selvstendighet og uavhengighet EM 79 %gutter, mellom 15-22 år Halvparten av alle sier far er død, 38 %mor er død. Mange vet ikke hvor de er eller om de er i live. EM 36% bor alene, 24% bofellesskap, 20% hos familie( 9 i fosterfamilie) 76% OPPLEVD KRIG PÅ NÆRT HOLD, 61% PLAGSOMME MINNER I DAG. Verre med økt alder, vet ikke om dette skyldes at de eldste har opplevd mer, eller at symptomene forverrer seg med tiden når man ikke får hjelp Referansegruppe: • LavRisiko LR min -273 etnisk minoritetsbakgrunn (begge foreldre utenlandsfødt 2/3 selv født i Norge) • LR maj 151 etnisk majoritet • Design: EM vs LR min vs LRmaj • Undersøkt mhp: Depresjon, opplevd krig, PTSS, nær voksenperson, ensomhet, belastninger mhp økonomi, med mer christie 2010

22. Noen resultater: • Depresjon: Betydelig høyere depresjon hos EM enn LRmin og LRmaj • 52% av guttene og 60% av jentene har så betydelige depressive plager at FHI antar de trenger hjelp (over klinisk grenseverdi) • Symptomnivået stiger med økende alder • Depresjon knyttet til opplevd PTSS, ikke direkte knyttet til erfart opplevd krig (62% PTSS blant opplevd krig) • EM langt flere traume- og tapsopplevelser enn andre flyktninge og selvsagt langt flere enn LR • EM som bodde i familie eller fosterfamilie langt lavere depresjonsmål enn de som bodde alene eller i bofellesskap • FHI anbefaler: • Individuell kartlegging av psykisk helsetilstand før kommunal bosetting • Iverksetting av forskningsbaserte intervensjoner • Hva vet vi virker- har vi forsknngsbaserte intervensjonsmetoder? • TFcbt?, EMDR, • De fleste traumemodeller beskriver faseinndelt arbeid.: Fase 1) Stabiliseringsøvelser, kontroll over symptomene, psykoedukasjon 2) traumeprossessering, 3)integrasjon (Levi, Mohammed) christie 2010

23. 32 av EM: ”Ingen jeg kan betro meg til.” Men - alle under 16 år oppgir at de har voksne de føler står dem nær (enten familie, støttekontakt eller off.ansatte) Men EM mer usikker på om den offentlige ansatte som de står nær, vil vare STOR lokal variasjon på om de blir opfulgt av barnevern etter 18 år. Mulighet innenfor barnevernloven å få hjelp til 23 år. Kontakt med voksne christie 2010

24. ENSOMHET: 39% ” jeg føler meg ensom nesten hele tiden” LR min 17% LRmaj 11% Økonomiske bekymringer 33%EM vs 8% LRmin Uavhengig om opplevd press på å sende penger hjem eller ikke Sammenheng med depresjon Store forskjeller mellom kommunene (ECON 2007) om EM ungdommene får off økonomisk støtte etter 18 år: -Noen ut videregående, noen til 20år , 42% ingen støtte utover 18 år Der Introduksjonsprogrammet i kommunene har skole som del av programmet, får man støtte Belastninger i hverdagen christie 2010

25. ”Forstår ikke norsk måte å være og å tenke på” EM 34% LRmin 6% (Karem fra Kurdistan) ”Kritisert av egne landsmenn for ukorrekt atferd” EM 12% LRmin 6% Jenter vs gutter hhv 28% vs 8% Akkulturasjonsbelastninger christie 2010

26. -Utvikling over tid -Hvordan rettigheter og policy blir fulgt opp i praksis når det gjelder asylprosessen, på omsorgssentrene, EM-mottakene, etter bosetting i kommunene. -Et barneperspektiv hvordan oppleves dette fra barnas side, og hvordan påvirkes utviklingen? -Hva hjelper? - Hva er gode resiliensstøttende tiltak? Hva vi ikke vet??Eller hva ”vi” ønsker å vite mer? christie 2010

27. ”Sosial integrering - Jeg mener integreringspolitikken i dag fungerer godt i forhold til systemintegrasjon – bolig, norskopplæring, skole osv. Men den sosiale integrasjonen mangler tiltak for interaksjon. Folk som har mistet sine nettverk trenger vennskapsforhold og nytt sosialt nettverk. - Mangel på sosial integrasjon er et symptom og en medvirkende årsak til psykiske lidelser blant etniske minoriteter, sier Leoul Mekonen. Vi kan jo tenke oss hva som ville skje om en norsk familie ble revet opp med røttene og mistet nettverk og sosiale bånd; problemer som lett kunne løses på hjemmebane, ville bli forsterket og forverret. Innvandrere som har vært på flukt og på lange reiser har opplevd dramatiske skift. Noen får dermed også problemer med for eksempel barneoppdragelse – de er ukjente med roller og forventninger i et nytt samfunn, mener Mekonen. ” Fra kollektivistisk kultur til norsk individualisme med autonomi og selvstendighet som dyder, fremfor å hjelpe og støtte hverandre. - Hva er størst utfordring? christie 2010

28. Stor variasjon i norsk flyktningepolitikk over tid, , ideer om assimilering,segregering vs integrering – balansen mellom disse – konsekvenser for barna Likhet/ulikhet i utseende, kultur og religion Stor lokal variasjon – statlige retningslinjer vs lokal fortolking og praksis Skole, bosetting,offentlig omsorg, ansvarlig myndighet (BUF, flyktningetjenesten, sosialomsorgen el) helstilbud, fritid For lite kontinuitet og hjelp til overganger Fra mottak til kommune, - Fra barnevern til selvstendighet, hvordan lage gode overganger Overgangen barn til voksne i et kulturelt perspektiv Utfordringene i vår måte å møte dem på christie 2010

29. Dårlig balanse mellom et resiliens- vs traumefokus- Elementer fra deres kultur som er resiliente og som oversees/ taes ikke i bruk. Vi er ”blinde” for vår egen kultur Avdekket store psykiske plager – økende med tiden, men for lite systematisk utredning og intervensjoer Belastningen i å gå fra kollektivistisk kultur til den norske individualismen? Hva skyldes isolasjonen – hva er nordmenns vis og hva er isoleringen rettet mot nye landsmenn, mgl referanser norsk variasjon Mulighetene for retur – hvordan forholder vi oss til det – og hvilke konsekvenser får dette for tilbudene underveis Grensevokter vs tabuisering av tema Hva kan vi tilby dem som også kommer dem til gode dersom de reiser tilbake? Utfordringer forts…. christie 2010