Orientering om Skoleporten

1. Orientering om Skoleporten Disposisjon: Bakgrunn og formål Om arbeidet med kvalitetsindikatorer Sentrale valg og utfordringer Demo av skoleporten

2. 1. Bakgrunn Bakgrunn Kristin Clemet statsråd fra høsten 2001 OECDs PISA-rapport PISA viste at norske elever hadde svake læringsresultater, og at det var større ulikheter mellom elevene i Norge enn i de fleste andre land, tiltross for høy ressursinnsats PISA-undersøkelsen viste hvordan lage gode kvalitetsindikatorer for læringsresultater

3. 1. Bakgrunn Kvalitetsutvalgets delinnstilling juni 2001 Mangler systematiserte data om resultater i grunnopplæringen Mangler redskaper og verktøy for å vurdere resultater og prosesser i skolen Kommuner følger ikke opp skolebasert vurdering Norge er et av få land i Vest-Europa som mangler et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen Kvalitetsinformasjon om skolen bør gjøres tilgjengelig for alle på nettbasert kvalitetsportal

4. 1. Bakgrunn Departementets vurdering Høringen støttet i stor grad forslagene fra Kval. Utvalget, men skepsis til rangering og dels offentliggjøring Behov for et nasjonalt system for kvalitetsvurdering med nasjonale prøver og nettbasert kvalitetsportal som sentrale elementer Stortinget sluttet seg til forslaget i behandlingen av St.prop.nr 1. Tillegg nr 3 (høsten 2002)

5. 1. Formålet med Skoleporten Gi grunnlag for innformerte besluttninger på alle nivå (mer kunnskapsbasert styring) Verktøy for kvalitetsvurdering som skal gi bedre kvalitetsutvikling i skolen Skape større åpenhet i skolen Større engasjement og offentlig debatt om skolen Klarere resultatfokus i skolen Bedre kunnskapsgrunnlag for forskning Grunnlag for mer resultatorientert tilsyn

6. 2. Om arbeidet med kvalitetsindikatorer UFD opprettet et moderniseringsprosjekt (sommer 2002) En ekspertgruppe utarbeidet forslag til kvalitetsindikatorer desember 2002 Kvalitetsindikatorene er inndelt i fem kvalitetsområder: 1. Skolefakta. Bakgrunnsdata som f.eks antall elever, lærere, andel menn lærere, lærernes utdanningsnivå, skolestørrelse, og lignende. Kilder: SSB. 2. Ressurser. Elever per årsverk, elevkostnader, undervisningstimer per elev, elever per skole, elever per PC, osv. Kilder: SSB, Kostra.

7. 2. Om arbeidet med kvalitetsindikatorer 3. Læringsmiljø. Indikatorer for elevdemokrati, elevmedvirkning, mobbing, motivasjon og trivsel. Kilder: Elevinnspektørene. Obligatorisk fra våren 2004 4. Læringsutbytte. Det store nye kvalitetsområdet -Bygger på indikatorer fra nasjonale prøver i lesing, skriving, matte og engelsk for 4., 7. og 10. Klassetrinn, samt grunnkurs vgo -Omfatter i tillegg resultater fra eksamen med sentral sensur i basisfagene -Obligatorisk fra våren 2004

8. 2. Om arbeidet med kvalitetsindikatorer 4. Læringsutbytte (fortsettelse). Innholdet i de nasjonale prøvene utvikles av forskningsmiljøer ved UiB, UiO, NTNU og Senter for leseforskning. PISA og OECD-undersøkelser er sentralt utgangspunkt Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres trolig i form av fagprofiler langs en bokstavskala fra A1- C2. F.eks engelsk. Profil i lesing, skriving, lytting, uttale og kommunikasjon Høye krav til personvern, data er på individnivå Utlyser anbudskonkurranse for rapporteringssystem for nasjonale prøver før jul Vil trolig lage value-added indikatorer. Læringsresultater justert for elevbakgrunn og elevenes faglige utvikling. SSB utreder.

9. 2. Om arbeidet med kvalitetsindikatorer 5. Gjennomstrømning Inneholder indikatorer om andel elever som går direkte fra grunnskole til vgs, andel som fullfører på normert tid og på sikt overganger utdanning og arbeidsmarked, osv. Har utredet elever og læreres personvern SP omfatter ikke sensitive data i lovens forstand, men følsomme data Ingen individdata vil ligge i SP, kun aggregerte data Strenge publiseringsgrenser Men skoleleder, skoleeier, fylkesmann, og UFD/LS vil ha tilgang til alle data innen sitt område i SP. System for pålogget adgang Opplysninger om lærere som mobber elever, kan stride mot læreres personvern

10. 3. Sentrale valg og utfordringer Skoleporten er kontroversiell i skolen Varsler et radikalt regimeskifte i styring og bruk av statistikk og vurdering i skolen. Tidligere stor skepsis mot vurdering, bruk av statistikk, sammenligning og publisering av skolers resultater. Utdanningsforbundet er sterkt i mot skoleporten Er nødt til å få skole-Norge til å bruke, og ha tillitt til Skoleporten som utviklingsverktøy. Derfor har vi gjort følgende ”valg” i arbeidet med Skoleporten:

11. 3. Sentrale valg Skoleporten er utvidet med en ny veilednings- og utviklingsdel Omfatter dermed både skolevurdering og skoleutvikling. Gjør porten mykere. Veilednings- og utviklingsdelen skal gi konkret faglig veiledning på de ulike kvalitetsområdene som f.eks mobbing Veiledningsdelen bygger på Ressursbanken, og såkalt skolebasert vurdering blir her sentralt Lagt vekt på at kvalitet er vanskelig begrep, ikke overforenkle. Resultater må tolkes og analyseres Vektleggingen av resultatkvalitet er tonet ned Læringsmiljø er likestilt med læringsutbytte Mulighetene for rangering er sterkt begrenset

12. 3. Sentrale valg og utfordringer Resultater fra læringsutbytte vil trolig bli presentert i form av bokstavskalaer og elevprofiler Lagt stor vekt på ekstern forankring og informasjon Har informert om skoleporten i alle fylkesmannsembeter. Langt opplærings- og forankringsløp. Lagt stor vekt på at formålet ikke er kontroll, men hjelp til egen skoleutvikling Skolens egne resultater over tid er fast valg Pålogget adgang gir skolemyndigheter større tilgang IT-løsningen gir store muligheter for videreutvikling (datatvarehus)

13. 3. Sentrale utfordringer 1. Pilotdrift nov 2003, og offisiell lansering april 2004 -Gjenstår en god del kvalitetssikring og opprydding i indikatorer og informasjon. 2. Følge opp dataleveranser -Krevende oppfølging av dataleveranser bla. med SSB. -Har korte tidsfrister -Etablere systemer for kvalitetssikring, og inngå kontrakter med leverandører 3. Etablere veilednings- og utviklingsdelen i Skoleporten -Integrere ressursbanken og ev. andre nettsteder i LS i SP -Etablere veiledninger i bruk av SP -Ev. utvikle ny metodikk for bruk av SP til vurdering og utvikling

14. 3. Sentrale utfordringer 4. Legitimering, forankring og opplæring Fylkesmannens utdanningskontor får 15. Mill til informasjon, opplæring, tekniske støtte, osv. til skoleporten 5. Etablere system for rapportering av nasjonale prøver Anbudskonkurranse før julen 2003 Pilotløsning må være ferdig i juni 2004 Rapportering av følsomme individdata setter krav til datasikkerhet Prøveresultater publiseres i SP høsten 2004

15. 3. Sentrale utfordringer 6. Sentral utdanningsadministrasjon omorganiseres LS blir slått sammen med Statped, deler av UFD og blir nytt direktorat fra og med 1. Mai 2004. Skoleporten blir sentral del av ny avdeling for kvalitetsvurdering Økt fokus på analyse, vurdering og tilsyn 7.Samordning med KOSTRA Fordel med kvalitetsindikatorer i KOSTRA Vil i stor grad benytte samme indikatorer Økt legitimitet, sammenligne med andre sektorer Må samordnes, ikke gå i bena på hverandre

16. 4. Demo av skoleporten Vise demo via internett http://www1-sp.ufd.no1.asap-asp.net/default.aspx?id=2011

17. forsiden

18. skole nivå

19. sammenligne med annen skole

20. pålogging