Download
1 / 19
E N D
Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går atomene i oppløsing, de nedbrytes. Når dette skjer forekommer det ulike typer stråling og samtidig opprettes det et nytt stoff. Dette stoffet kan også være radioaktiv og nedbrytingen av dette stoffet kommer til å fortsette til et stabilt stoff opprettes.
Radioaktivitet Radioaktive strålingskilder - ustabile atomkjerner sender ut stråling. Isotoper av et grunnstoff har like mange proton i kjernen, men ikke like mange nøytron. Noen isotoper er ustabile og kan sende ut stråling for å få en stabil tilstand - de er radioaktive.
Alfastråling er heliumkjerner (2 protoner + 2 nøytroner) og har kort rekkevidde. • Når grunnstoffet sender ut alfastråling blir det laget et nytt grunnstoff som har to proton mindre i kjernen.
Betastråling er elektron som med stor fart blir sendt ut av atomkjernen. • Et nøytron i kjernen blir omdannet til et elektron og et proton. • Det nye stoffet har et proton mer i kjernen.
Gammastråling er energirik elektromagnetisk stråling og er en form for ”overskuddsenergi” som atomene frigjør etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling.
Halveringstid • Halveringstid – tiden som går før halvparten av atomene i det radioaktive stoffet er laget om til andre atomkjerner. • Eks. Det tar 4,5 milliarder år for at 10 av 20 uranatom er blir laget om til nytt stoff.
Halveringstid figur: Strålingsintensiteten er gitt langs den vertikale aksen (satt lik 100 når vi starter eksperimentet), og tiden (antall halveringstider) er angitt langs den horisontale aksen. Når det har gått en halveringstid, har strålingsintensiteten avtatt til det halve ½ (50 %). Etter to halveringstider gjenstår 1/4 (25%), og etter tre halveringstider gjenstår 1/8 (12.5%) av den opprinnelige strålingsintensiteten.
