Lesestrategier og leseforståelse

1. Lesestrategier og leseforståelse • Lesestrategier er alle de aktive mentale prosessene og valgene som elever tar i leseprosessen for å forstå teksten • Lesestrategiforskningen er en kognitiv retning innenfor leseforskningen. • Vi skal bruke lesestrategiforskningen til å lykkes med lesing i klasserommet som er et sosialt rom.

2. Forskningsbasert vei til bedre leseforståelse • Lesestrategiforskningen baserer seg på omfattende studier om hva gode lesere gjør for å forstå tekster • Lesestrategiforskningen sier dels hva lesere gjør, og dels hva lærere som lykkes med å utvikle gode lesere gjør, i Michael Pressleys forskning. • Lesestrategier legger vekt på at gode lesere gjør ulike ting i ulike faser av lesingen og bryter lesingen opp i tre faser: Før, underveis og etter lesingen. • Dette er en kunnskapsbasert vei til bedre leseforståelse hos elevene. • Hovedsaken med lesestrategiforskningen er å gå tett på elevenes aktiviteter i leseprosessene.

3. Hva gjør en strategisk leser? Vet at en tekst kan leses på flere måte Har strategier for å tilpasse lesningen til tekstens form og innhold Leser med en bevisst hensikt Tenker aktivt over innholdet i teksten Overvåker egen leseprosess

4. Arbeid med lesestrategier • Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å presentere og drøfte sine lesninger. • Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på en eksplisitt måte • Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive strateger. • Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på. • Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene. • Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen.

5. Repetisjon • Førlesing er aktiviteter vi gjennomfører i forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten • Førlesestrategier klargjør målet for lesingen • Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere • Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve leseaktiviteten.

6. Lesemodellering av førlesestrategier • Læreren sier: Når jeg skal lese en tekst, skal jeg være bevisst på tre ting: • Hva kan jeg om emnet fra før? - Kan jeg noe om steiner? - Her kan vi bruke V i Vøl-skjema. • Hva er formålet med min egen lesning, eller.. Hva er det jeg skal lære av denne teksten? - Hva skal jeg kunne om steiner etter at jeg har lest teksten? - Læreplanforankrede målsettinger - Konkrete tekstforankrede målsettinger • Jeg må kjenne på at jeg er interessert og motivert for å lese denne teksten. Hva lurer jeg på om steiner? Hva er det jeg ikke vet om steiner? Steiner er interessante: Jeg har alltid samlet på steiner, men kan jeg egentlig si noe om dem? Hmm: Dette blir spennende..

7. Førlesing og underveislesing som fokus • Vi skal arbeide mer med tekstene i forkant og underveis i lesingen. • Å arbeide individuelt med lesingen i etterkant, er en strategi for arbeidet med tekster som er overforbrukt i skolen. • Automatiseringen av arbeidet med skriftlig bearbeiding hvor elevene skal finne informasjon i tekster, gjør det vanskelig å få særlig utbytte av denne typen aktiviteter. • Konsekvens: Vi flytter arbeidet med tekstene framover i leseprosessen gjennom arbeid med førlese- og underveislesestrategier.

8. Målsettingen med bruk av underveislesestrategier • Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive • Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter. • Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan den er bygget opp. • Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige informasjonssøkingstrategier, tolkningskompetanse og at de skal reflektere over innholdet og struktur og form underveis i lesingen, med andre ord at de leser med forståelse, som er målsettingen med opplæring i lesestrategier spesielt og all leseopplæring generelt.

9. Hovedaktiviteter og bruken av klasserommet som sosialt rom • To hovedaktiviteter underveis: Elevene samtaler og skriver om teksten og lesingen • For å lykkes må vi utnytte klasserommet som et sosialt rom. Lesingen blir en sosial aktivitet der samtale og skriving er nødvendige deler underveis i leseprosessen. • Samtalen har fortrinn som umiddelbar respons og bearbeiding i leseprosessen, mens skriften kan brukes til å fremme presisjon og fastholdelse. • Å gjøre dette underveis i leseprosessen krever mer av elevene og fremmer elevenes aktive deltakelse. • Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i forståelsesprosessen: - Hvilken informasjon finner vi i teksten? - Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er temaet i teksten? - Hvilken form og struktur har teksten? - På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og min verden?

10. Samtalens fortrinn som leseaktivitet • Å snakke om tekst forutsetter at vi leser teksten og bearbeider informasjonen i forkant av å samtale om den. • Den andre parten gir oss respons på det vi sier umiddelbart • Dersom den andre parten svarer på en annen måte en oss, gir det mulighet for avklaring og oppklaring og støtte i forhold til egen forståelse av teksten. • Etter samtalen kan vi fortsette lesingen med større forståelse • Samtalepartneren gir også en mulighet for å utvikle en dialog om det som er vanskelig. • Samtalen har altså en effekt av respons og bearbeiding som individuell aktivitet og skriving i etterkant av lesing ikke har.

11. Samtale og skriving før og underveis i leseprosessen • Hva gjør vi i dag? • Aktive lærere underveis i tekstlesing? • Flertallet av elevene er passive fram til etterlesingsaktivitetene? • Hvordan kan vi gjøre dette mer hensiktsmessig? • Å la elevene lese høyt i par og diskutere seg gjennom teksten. • Å få elevene til å samtale og skrive underveis i leseprosessen.

12. Vi må senke hastigheten i leseprosessen • Vi må reflektere og bli interessert i forkant av lesingen. • Vi må være bevisst hva som er målet med lesingen. • Vi må stanse underveis i lesingen. • Vi må modellere for elevene hva som er sentrale deler av teksten og hvordan tekstene henger sammen. • Vi må avgrense, stanse og lese om igjen sentrale deler av tekstene. • Vi må lære elevene å diskutere hva de ulike delene av teksten gjør med emnet. • Dette gjør allerede erfarne lærere uten at noen har fortalt dem det.

13. Lesing underveis • Velg lesemåte ut fra hensikt med lesingen og typen tekst • Skumlese – finne konkret info i teksten: la øynene løpe hurtig nedover teksten – få tak i hovedinnholdet • Scanning – lete etter bestemt informasjon i teksten • Ekstensiv lesing – lese lengre tekster (som romaner) – flytende aktivitet som søker forståelse av helheten • Intensiv lesing – lese kortere tekster, dra ut spesifikk informasjon, nøyaktig, detaljer • NB! Hvilken lesemåte vi velger og hvilken lesestrategi vi bruker er avhengig av formålet med lesingen og tekstens egne kvaliteter.

14. Bruk av underveislesestrategier i kortform: • Foregripe: Den neste delen av teksten vil handle om.. Dette kalles å etablere hypoteser om hva den videre teksten skal handle om og hvordan den vil fortelle om dette. • Overvåke egen forståelse ved å stille spørsmål. Hva betyr dette? Handler dette om det som var formålet med teksten? Hvis ikke: Har jeg forstått dette rett? Må jeg justere forventningene min til teksten for å kunne lese med utbytte? • Finne sammenhenger, tolke eller trekke slutninger. Hvordan henger denne delen av teksten sammen med den andre delen av teksten? • Oppklare: Hva handler denne delen av teksten om? Hvordan kan jeg knytte dette til temaet i teksten og mitt formål med lesingen? • Skrive underveis; ord, begrep, stikkord, spørsmål og korte sammenfatninger. • Hvilken sjanger eller teksttype er dette?

15. Oppsummering underveis • Stans elevene underveis i lesingen og få dem til å fokusere på det som er saken alt etter hva som er formålet med lesingen. • Oppsummere underveis: Hva handlet denne delen av teksten om? Snu deg til medelev og oppsummer kort. Lytt etter mens han/hun oppsummerer for deg. Har vi samme oppfatning av hva som er meningen med teksten? • Oppsummer underveis hva som er saken i et bestemt avsnitt og hvordan de ulike avsnittene kan få ulike mellomtitler.

16. Visualiseringer • Se for seg fenomene som beskrives i teksten, stedet, tingen, personene eller begivenhetene. • Lag diagram og tankekart • Lag flytskjema • Lag visualisering av informasjonsstruktur. • Lag hierarkier av begreper og underbegreper, • Men også visualisering av mentale forestillinger eller bilder: • Se for de hvordan tingen/prosessen ser ut: Lag en instruksjon med tegninger av en prosedyre eller prosess. • Se for deg hvordan personen ser ut. • Se for deg hvordan handlingen ser ut som i film og dramatiser. • Se for deg hvordan stedet ser ut og tegn.

17. Skriving og tolking underveis Skriving underveis: • Skille ut viktig informasjon: Skrive dette ned. • Samtale om og skrive ned sentrale definisjoner i tekstene • Samtale og skrive om hva som er argumentasjon, hvor man skiller mellom påstander og argumenter for påstandene. Tolking og leseforståelse underveis: • Finne sammenhenger, ved å tolke separate deler av teksten og knytte dette til hovedsaken. • Overvåke egen forståelse av hva som er hovedsaken i teksten. • Trekke slutninger basert på det leste og vende tilbake og justere oppfatningene av slutningene • Oppklare uklarheter: Å justere egen fortolkninger av sammenhengene

18. Ulike underveislesestrategier • Tenke høyt og lese høyt for andre. • Skille ut viktig informasjon: Skrive dette ned • Samtale om og skrive korte sammenfatninger av avsnitt og hoveddeler av teksten. • Repeter de delene av teksten som mest sentrale.

19. Underveis: Overvåke egen lesing • Forstår jeg teksten? • Nei, hvorfor ikke? • Hva gjør jeg? • Hva er viktige og mindre viktige element i teksten? • Må jeg velge andre strategier?

20. Fokusere på språk, struktur og sjanger • Fokusere på språk og ordforståelse: Skrive ned ord og begreper som er sentrale for forståelsen av teksten. • Fokusere på tekststruktur: Hvordan er teksten strukturert. Hvordan kan jeg bruke forståelsen av tekststrukturen til å få en bedre forståelse av teksten

21. Underveis: Ordforståelse Hva gjør jeg med sentrale ord som jeg ikke forstår? Lag en prosedyre: Les ordet om igjen. Del ordet opp i flere deler hvis det er sammensatte ord. Se på sammenhengen i teksten og se om det kan gi deg hjelp til å forstå. Still deg spørsmålet: Definerer eller beskriver teksten hvilken mening ordet har? Spør en medelev om han forstår ordet Slå opp i en ordliste. Spør læreren. Skriv ordet og ordforklaringen i en notatbok eller skrivebok. Skriv ordforklaringen når du har fått en forståelse av hva ordet betyr.

22. Fokusere på refleksjon: • Vurdere: Er dette riktig? For hvem er dette riktig? Hvordan og under hvilke betingelser er dette riktig? Er dette relevant? For hvem er dette relevant? Er dette relevant i forhold til formålet med lesingen av teksten? • Få elevene til å vurdere tema på en selvstendig og kritisk måte ved å sette teksten i forbindelse med egen identitet og verden utenfor = Critical literacy.

23. Etter lesing • Se over teksten for å skaffe oversikt. Bruk BISON-blikk for å skaffe oversikt. • Skrive: stikkord, referat, resymé, tankekart • Gjenfortelle innholdet med egne ord • Lage spørsmål til teksten, samtale og arbeide med oppgaver • Fikk jeg svar på mine forventninger til teksten? • Fikk jeg svar på mine spørsmål til teksten? • Ta fram VØL-skjema igjen: • Hva var riktig av det jeg trodde før jeg leste teksten? • Hva var galt? • Har jeg fått vite noe om det jeg ønsket å få vite mer om? • Ønsker jeg å lese mer om dette i andre tekster? Har jeg lyst å fortelle om det jeg nå vet til noen andre? • Hva har jeg lært nå som jeg ikke visste fra før? Skriv inn i VØL-skjema. • Vi lærere skal velge hensiktsmessige aktiviteter etter lesing og vi skal variere etter hva som er formålet med lesingen. • Vi lærere skal ta ansvar for elevenes bearbeiding av stoffet i etterkant, ikke overlate det til læreboka.

24. 11 bud for leseopplæringen • Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige lesestrategier når de leser tekster. • Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og leseforståelse. • Vi skal lese høyt med elevene våre. • Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter. • Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag. • Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen på skolen. • Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og vurdere tekster sammen med elevene våre. • Vi skal være kritiske til lærebøkene. • Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har. • Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen. • Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å lykkes med denne teksten?