BRANNGASSVENTILASJON

1. BRANNGASSVENTILASJON • Målet med branngassventilasjon er å forsøke å forandre de trykk og temperatur- forskjeller som er i et bygg som brenner • trykk og temperaturforskjeller forandres på ulike måter alt etter hvordan ventileringen gjennomføres • to måter: horisontalt eller vertikal

2. STØRRELSE PÅ ÅPNINGER • Generelt man kan ikke sette eksakte mål på hvor store åpninger det skal være • skal man få god effekt av branngass- ventilasjon må den utføres på rett plass til rett tid i forhold til brannens plassering, størrelse og utvikling • tilluftsåpninger og fraluftsåpninger må i alle tilfeller ha en viss størrelse

3. FRALUFTSÅPNINGER • Fraluftsåpninger bør plasseres der temperaturen er høyest, dvs. så høyt som mulig • Brannens størrelse og utvikling (branngasstemp.) samt lokalenes størrelse er avgjørende for fraluftsåpning-ens størrelse, 4 - 8m2 kan være en rettesnor. Mindre åpning for små hus og større (mye større) for industribygg

4. FRALUFTSÅPNINGER • Den viktigste faktoren som påvirker fraluft-såpniger er temperaturen. Temperaturen er direkte relatert til brannens effekt samt trykkforskjellene over branngasslaget • Ved høy temp. blir det stor effektutvikling som medfører stor branngassutvikling og høy termisk kraft • Størrelsen på fraluftsåpningen(e) må økes ved stor effektutvikling

5. FRALUFTSÅPNINGER • Store fraluftsåpninger kan medføre at frisk luft strømmer inn og kjøler ned brann-gassene. Da minsker effekten av branngassventilasjonen da de termiske kreftene blir svakere • Å ta hull i tak tar tid. Flere mindre hull kan være bedre enn få store

6. TILLUFTSÅPNING • Det er minst like viktig for å få en effektiv branngassventilering at tilluftsåpningene er store nok • Tilluftsåpningene bør være lavere enn branngass- sjiktet, så lavt som mulig • Tilluftsåpningens samlede areal bør være minst like stor og opp til det dobbelte av størrelsen til fraluftsåpningen

7. HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING • Hulltaking og ventilering kan gjøres gjennom å utnytte vindu og dører, vi kaller det horisontal branngass- ventilasjon • Branngassene strømmer horisontalt fra brannen/ brannrommet og ut gjennom dører og vinduer

8. HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING • Horisontal branngass- ventilering innebærer at fraluftsåpninger er i samme plan som brannen • Dette minsker effekten av branngassenes termiske krefter, men er en måte å ventilere ved for eksempel leilighetsbranner

9. VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING • Ventilering kan iblant gjøres gjennom hull eller luker i tak, såkalt vertikal branngassventilering • Branngassene strømmer vertikalt (termiske krefter) fra brannen/brannrommet og ut gjennom åpninger i taket

10. VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING • Vertikal branngass-ventilasjon innebærer at fraluftsåpningen er over brannen • Kjellerbranner kan være et problem. Fraluftsåpning kan etableres over brannen mens tilluftsåpninger kan være problematisk å finne

11. VENTILERING AV OMKRINGLIGGENDE ROM • Når et rom eller branncelle er å betrakte som tapt, kan løsningen være og prøve å begrense brannspredningen ved å ventilere tilstøtende rom

12. MEKANISK BRANNGASSVETILASJON • Ved hjelp av vifter kan man utføre mekanisk branngassventilering. • Undertrykksventilering innebærer at brann-gasser suges ut av brannrommet eller tilstøtende rom • Overtrykksventilering innebærer at luft trykkes inn i brannrom eller tilstøtende rom

13. MEKANISK BRANNGASSVETILASJON • Undertrykksventilering brukes normalt under etterslokking og restverdiredning • Viften plasseres høyt i åpningen eller kombineres med slange • Slangen bør ligge så høyt som mulig i rommet

14. MEKANISK BRANNGASSVETILASJON • I visse situasjoner kan det være behov for å sette en ekstra vifte i rommet slik at det blir sirkulasjon på branngassen • Metoden kan også benyttes for ventilering av brannfarlige, eksplosive eller giftige gasser har lekket ut. Viften må være eksplosjonssikker (statisk el.)

15. OVERTRYKKSVENTILERING • Overtrykksventilering bygger på att en kraftig vifte blåser inn luft i bygget samtidig som en slokke/livrednings-innsats starter

16. OVERTRYKKSVENTILERING • Trykksetting av et brann-objekt innebærer at man ved hjelp av vifter skaper et større trykk i bygget • Målet med overtrykksventilering er å hindre spredning av brann og branngasser til andre deler av bygget • Det kreves at vegger og andre skiller har en viss brannmotstand for en viss tid

17. Rask igangsetting av ventileringen lett å transportere (en mann) god sikt etter kort tid Vinner tid ved søk Finner arnestedet raskt energi rike brann-gasser ventileres vekk Temperaturen synker Røykdykkere har mindre problem med damp Kan styre ventila-sjonen gjennom bygget kan velge fraluftsåpning kan sette andre bygnin-gsdeler under trykk POSITIVE ERFARINGER

18. NEGATIVE ERFARINGER • Lydnivået er høyt når du står ved viften • Ingen hindringer i døråpninger da dette vil hindre luftstrømmen • Vanligste feil erfart i USA er at ventileringen ikke brukes i kombinasjon med vann og at fraluftsåpning ikke er etablert

19. RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut • Valg av taktikk viktigst • Fraluftsåpningen 1 - 2 ganger større enn tilluftsåpningen • høy luftomsetning etter hvor stort volum det er på bygget • Takhøyden påvirker, det er større mulighet for ”omrøring” i røyken jo større takhøyde. Røyken vil slå ned igjen og minske sikten

20. RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut • Ved seriekjøring økes ikke trykket i lokalet • Viftene må evt. settes ved siden av hverandre hvis det er store åpninger. (økning i volumet) • Luftomsetningen påvirker brannen • Motvind mot fraluftsåpningen minsker effekten. Mindre fraluftsåpning påkrevd

21. OVERTRYKKSVENTILERING • Når et rom eller en branncelle er vurdert tapt, kan man vurdere å begrense brannen ved å trykksette naborom med vifte for å unngå branngass spredning

22. ”TOMMELFINGER REGLER” • Lag fraluftsåpning • Forholdet mellom tilluft og fraluft bør være 1:2 • Trykk ikke brannen eller branngasser til naborom eller andre bygningsdeler • Trykk ikke brannen eller brann-gasser mot innestengte mennesker, røykdykkere

23. ”TOMMELFINGER REGLER” • Overtrykksventiler ikke uten at slokkevann er etablert • Koordiner overtrykks-ventileringen med andre tiltak, for eksempel hulltaking, inntregning, livredning og innvendig slokkeinnsats. Da oppnår vi de beste resultater

24. LITEN BRANN, STORT LOKALE • En liten brann i et stort lokale kan medføre lav temperatur på branngassene og dermed kan det være vanskelig å få ventilert ut branngassene, både med og uten overtrykksvifte

25. VENTILERING I STORE LOKALER • I meget store lokaler må et stort luftvolum brukes for å opprettholde overtrykk. • Vifter kan skape et problem ved at luften ”omrøres” p.g.a. at røyken er kald. Resultat: dårlig sikt. • Lang innsatsvei kan gjøre det vanskelig å finne arnestedet • Ved høy vindhastighet (mer enn 5-8m/s) bør tilluft og fraluftsåpningen plasseres slik at overtrykksvent-ileringen samvirker med de naturlig vindkrefter.

26. VENTILERING I TIDLIG FASE • Velg riktig plassering av fralufts-åpningen da brennbare gasser kan antenne i fraluftsåpningen • Følg med forandringene i ”brannbildet” før røykdykker-innsatsen settes i gang • Rask slokking for å ”slå ned” den økende intensiteten av brannen

27. FULLT UTVIKLET ROMBRANN • Vær forsiktig med å ta hull med tanke på flammene som kommer ut av brannrommet • Ha en gjennomtenkt og koordinert ventilasjon og slokke-innsats da intensiteten i brannen vil øke • Skal man velge alternative metoder

28. TRAPPEHUS MED VARME BRANNGASSER • Uten noe ventilasjonssystem og med stengte dører vil det være undertrykk i nedre del og overtrykk i øvre del av trappehuset • Varme branngasser kan trenge inn i de øverste leilighetene • Hvis branngassene har høy temp. vil naturlig ventilasjon kunne brukes med godt resultat

29. TRAPPEHUS MED KALDE BRANNGASSER • Hvis ”kald” røyk trenger ut i trappehuset vil det ikke danne seg noe tydelig røyk- sjikt. • Effekten av naturlig ventilasjon vil bli dårlig, ventilering gjennom fraluftsåpning i trapehusets øvre del bør kombineres med vifte.