En Guide Til Å Bygge Hus

1. En Guide Til Å Bygge Hus

2. Folkene Involvert • Byggherren: Det er meg. Den som betaler, bestiller og kjøper huset. • Brukeren:Trenger ikke være den samme som byggherren. Er for eksempel pasienter og leger i et sykehus, kontor folk i et kontor bygg. • Bygningsstyresmaktene:Det er de som tar seg av de byråkratiske. De som sørger for at lovene blir fulgt, og at alt går forskriftsmessig for seg. • Långiver:De som finansierer bygget. Det som er mest vanlig på husbygging er at man har en egenkapital, men resten av pengene må man låne. • Forsikringsselskap:De som forsikrer byggeplassen og bygget mot ulykker. • Organisasjoner:Organisasjonene er der for å sikre arbeidsmiljø for faggruppene og lønn osv. En stor paraplyorganisasjon er Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. EBA. • Arkitekter og lignende:De former og planlegger bygget. De former utseendet og funksjonen, men og miljøet og det fysiske rundt. Ellers har man konsulenter. De er mer teknisk, og er spesialister. • Byggevareprodusent:Selger råvarene. Deles inn i trelast, metall og kjemiske ting. • Bedriftene:De som utfører arbeidet. Det er mange (18 000) enmannsbedrifter, mens det er noen entreprenør bedrifter som har opptil 3000 ansatte.

3. Byggesaken - Prosjekteringsfasen • Byggesaken er forholdsvis evigvarende og kjedelig. • Et av de første stegene mot ditt hus, er å få i gang PROSJEKTERINGEN.Vi deler de inn i fire faser: • Forprosjektering • Hovedprosjektering • Detaljprosjektering • Byggeforklaring • Forprosjektering:Her legges skissene fram, og vi gjør det nøye, slik at det blir billigst mulig. Dersom det dreier seg om ferdighus, går det ut på å se i katalog. • Hovedprosjektering: Her blir det meste, og det viktigste på huset blir bestemt. Det blir sendt søknad om byggetillatelse. Det skal være detaljert nok til at det viser omsyn til alle regler og foreskrifter. Blir og søkt om finansiering. • Detaljprosjektering: Her er all regning og tegning over alle detaljer som er nødvendig for å kunne bygge. Mest vanlig at denne blir gjort ferdig etter mottatt tillatelse. • Byggeforklaring: En komplett detaljprosjektering er en byggeforklaring. Dette er grunnlag for prissetting. Den er standardisert slik at alle skal forstå den. Viktigste standeren er: • NS 3419 – Rigging og drift av byggeplass • NS 3420 – Beskrivelsestekster for bygg og anlegg • NS 3421 – Beskrivelsestekster for installasjoner

4. Tiltak - Enkelt eller Større? • Å bygge huset våres, kalles for et tiltak. Tiltakshaver er den som ønsker huset oppført. Vi deler de inn i tre grupper. • Tiltak som behandles etter søknad • Tiltak som behandles etter melding • Tiltak som verken krever søknad eller melding • Tiltakene deles også inn i to grupper til. Enkle og Større tiltak. • Enkle Tiltak: Dersom våres hus oppføres i et regulert boligområde, regnes det som et enkelt tiltak. Då trenger vi bare å søke i en etappe. Dersom naboene også har godkjent det, er kommunen pålagt å behandle ferdig saken innen fire uker. • Større Tiltak: Ved større tiltak søker man først om rammetillatelse. Deretter utføres prosjektering, før en søker om igangsettingstillatelse. Hensikten med dette er at vi ikke ligger for mye arbeid ned i et prosjekt som ikke blir noe av. Ved slike tiltak har kommunen ingen saksbehandlingstid. • Vårt hus er et enkelt tiltak, men er det søknad eller melding?

5. Søknad & Melding • Krav om søknad gjelder oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning. • Papirer som skal følge med: • Melding om tiltak (søknad) • Situasjonsplan (Hus med tomten, og området rundt) • Plantegning av alle etasjene • Fasadetegninger av alle fire fasadene • Snitt av huset • Tekniske beregninger • Nabovarsel • Søknadsskjema for ansvarsrett og kontroll. • Vårt hus er helt klart en søknad. Fordi melding bare gjelder ting som for eksempel garasje på opptil 50m2, som ikke skal brukes til bolig eller næringsvirksomhet. Tilbygg opptil 30m2, uten våt rom (bad, kjøkken). • For tiltak som krever melding sender vi inn: Meldingsskjema, Tegninger, Beskrivelse og nabovarsel. Kommunen har 3 ukers frist, dersom ingen naboer har klagd.

6. Anbud - The Auction • Anbud er et tilbud fra en entreprenør om å utføre et byggeprosjekt til en bestemt pris og tid. Vi har to typer anbud: • Åpent anbud • Lukket anbud • Åpent anbud: Her er det vanlig å sette inn en annonse i avisen. Åpen anbud vil si at alle som oppfyller kravene i anbudsinnbydelsen kan lever et anbud. Tiltakshaver har rett til å velge det anbudet han finner best. • Lukket anbud: Her blir et begrenset antall firma invitert til konkuransen. Ved større prosjekt er det vanlig å begrense dette til et par entreprenører som deltar i en forhåndskvalifisering. Tiltakshaver kan her også velge det anbudet ahn finner best. KONTRAKT ETTER FORHANDLINGER • Her kan tiltakshaver inngå avtale ved å forhandle med en eller flere entreprenører om prisen. • Dette krever at tiltakshaver har god faglig innsikt og erfaring fra forhandlinger.

7. Kontraheringsfasen • Kontraheringsfasen omfatter alt som må gjøres for å lage en kontrakt mellom byggherre eller tiltakshaver og entreprenør. Anbud blir vurdert og kontrollert. Det blir gjennomført kontraktforhandlinger for å avklare eventuelle muligheter for misforståelse. • Det er her man blir enige om entrepriseformene og framdriftsplaner og lignende.

8. Entrepriseformene • Vi har fire typer entrepriser: • Delt entreprise: Byggherren administrer og kordinerer sideentreprenørene selv eller han kan bruke en byggeleder som engasjeres for dette. Her må byggherren ha en god del erfaring selv. Siden han må forholde seg til alle de ulike faggruppene. • Hovedentreprise: Denne blir brukt der tiltakshaver først får byggverket prosjektert, så får han entreprenører til å delta i en anbudskonkuranse om hele, eller store deler av bygget. Det er ikke ofte at noen kan holde orden på alle faggruppene, derfor er det ofte mange underentreprenører. Det er hovedentreprenøren som er ansvarlig for det arbeidet underentreprenørene utfører. • Generalentreprise: En entreprenør har ansvar for all utførelse, mens tiltakshaver har ansvar for prosjekteringen. Generalentreprenør engasjerer alle underentreprenører og leverandører. • Totalentreprise: Han har ansvar for alt. Tiltakshaver samarbeider kun men totalentreprenøren.

9. Let’s Go! • Då er det bare å begynne. Når alt dette er ordnet kan man begynne. Laget av Remi 1TaC