If you bring forward that which is within you , Then that which is within you

2. Ifyou bring forward thatwhich is withinyou, Thenthatwhich is withinyou Will be yoursalvation. Ifyou do not bring forththatwhich is withinyou, Thenthatwhich is withinyou, Willdestroyyou

3. Du kan oppdage mer om en person gjennom en times lek enn gjennom et år med konversasjon / samtale (- Platon)

4. Kroppen min • Kroppen forteller sin egen historie. • Forteller via måten jeg står, sitter, går, løper, leker og arbeider. Via mimikk, pust, fakter. • Kroppen vi viser omgivelsene våre er formet av livserfaringer og opplevelser, inkludert glemte minner. • Det vi ikke vil vise andre eller oss selv holder vi inne ved å spenne muskler og begrense pusten. • Vi husker andre mennesker gjennom hvordan vi oppfatter kroppsholdning, bevegelser og fakter. • To hovedproblemer: Følelsen av ”å være for mye”, og følelsen av ”å være feil”, samt følelsen av at det ikke nytter. (maktesløs). Kroppen kan reagere med å trekke seg sammen, trekke seg unna(puste mindre), gjøre seg mindre eller større. Bli fjern og skyggelagt. Vi kan bli stramme eller slappe i musklene eller begge deler. • Vi gjemmer unna uakseptable bevegelser og følelser fra vi er små, og lever dermed begrenset i forhold til vårt virkelige potensiale.

5. PUSTEN • Pusten og pustemønsteret ditt er like individuelt som fingeravtrykkene dine. Temperert og dempet av erfaring og følelser. • En avspent pustesyklus består av innpust, utpust og hvile. Repeterer seg selv. Uanstrengt. • Den frie Pusten kommer fra en uanstrengt bevegelse i Diafragma og er ikke noe vi gjør. • Hvis Diafragma blir spent, vil muskulatur rundt brystkasse, nakke/hals og skuldre tre inn for å hjelpe til å puste. • Diafragma reagerer umiddelbart via det autonome nervesystemet når vi føler, ikke vil føle, utsettes for stress eller anstrenger oss. • Hver gang vi ”tar oss sammen”, strammes Diafragma. • Hvis vi kan være avspent, tilstede her og nå, legger vi til rette for en slipp i Diafragma. • Fordi pusten både er automatsk og viljestyrt, kan vi si den er bindeleddet mellom det ubevisste og det bevisste i oss. • Den frie pusten som er gitt oss fra fødselen, handler om en tilstand av ren væren.

6. OPPMERKSOMHETSBASERT KROPPSBEHANDLING • En indre kroppslig selvoppmerksomhet (embodiedselfawareness) er like viktig for overlevelse som det å puste og spise. Nøkkelen til endring. Svekkes lett v. kognitiv /mental grubling. Prestasjon. Stress. Traumer. Den indre kroppslige selvoppmerksomheten må aktivt holdes ved like = trene vår toleranse til å være i kroppen, her og nå. (Utvider vår egen toleranse) • Oppmerksom på hva jeg fornemmer her og nå. Hvordan oppleves det. Ikke hvorfor. • Senke Tempo. Ikke for fort, for mye eller for raskt. Dvs. God tid, små porsjoner. Forberedelse. • Jobbe aktivt med å bli ved/ titrere det gode/ de positive opplevelsene. • Mål: Selvregulering av ANS med frihet i pust, muskler og bevegelser. • Få kontakt med kroppens naturlige avspenningsrespons uten å bli over veldet. • Finne tilbake til essensen av hvem jeg er.

7. Spiseforstyrrelser • Forsøk på å regulere et nervesystem i ubalanse. • Er som å sitte fast i en virvelstrøm. Som å ha mistet sin naturlige beskyttelse/grense mot omverdenen. • Behov for å skape grenser i interpersonlige relasjoner. • Nødvendig for å holde tilbake eller regulere følelser. • Demper ubehag fra kroppslige sensasjoner.(kortvarig) • Rop om å bli hørt. Ikke utenfra men innenfra. • Gir i seg selv en nærmest kronisk tilstand av stress i organismen. • Sult/overspising og oppkast er katastrofer for organismen og vil fremme opplevelse av hjelpeløshet. • La oss ikke spørre hvorfor men hvordan. Individualitet.

9. Kroppen vet alt(kroppsminne) • Tenk på noe som er viktig for deg. Legg hånden din mellom brystet og magen. Når du holder slik, hva kjenner du i kroppen din. • Si Hallo til det du kjenner. Jeg vet du er der. Å si Hallo til det du kjenner betyr ikke at du må like det. • Bekreft intensiteten i det du kjenner. • Jeg senser noe i meg som er irritert / trist / engasjert osv. • Du er ikke følelsen. Noe i deg kjenner det slik. Noe annet i deg kjenner noe annet. • Kroppen er en organisme i et kontinuerlig samspill med alt rundt deg.

10. Einstein Wecan not solve problems by usingthe same kindofthinking as we used whenwecreatedthem.

11. Ressurser • Hva gir meg noe? • Hva liker jeg? • Hva gir meg stolthetsfølelse? • Hva gir meg følelse av velbehag? • Når kjenner jeg ”god følelsen” i magen? • Hva gir meg spenning? • Hvordan kan jeg få til å gjøre mer av det jeg ønsker meg mer av.

12. SelvoppfattelsenDonald Winnicott (1876-1971) EmbodiedSelfawareness Følte fornemmelsen/ kropps sansing Conseptuellselfawareness (konseptet jeg har om meg selv) • = det sanne selvet • Indre kroppsfunksjoners reaksjon på en situasjon. (Hjerteslag, Pusterytme) • Basert på sansing, følelse og handling. • Konkret her og nå. • Utvikler seg over tid i samspill i interpersonlige relasjoner fra spebarnsalder. • = Det falske selvet • Historien jeg forteller om meg selv. • Ofte ikke sannheten om våre sensasjoner og følelser her og nå. • Rasjonelt, logisk, forklarbart • Abstrakt. Forbi det nåværende øyeblikket

13. Det autonome nervesystemet Parasympatisk del (PNS) Sympatiske del (SNS) • Bremsepedal. • Hjelper oss å slappe av . • Utlade overskuddsenergi. • Muskelspenninger slipper • Hjerterytme og blodtrykk synker. • Øker temp. i huden. (varme) • Letter fordøyelsen . • Pusten roligere og dypere • Immunsystemet normaliseres. • Utskillelse av kroppsveske. • Gasspedal • Kroppen klar for action. • Øker opphisselse / arousal positivt eller negativt • Forbereder oss på å møte nødsituasjoner og trussel. • Øker hjerte rytmen og blodtrykk. • Blodstrøm vekk fra fordøyelsessystem over til musklene for raskere bevegelse. • Blodårene i huden trekker seg sammen(blek og kald) • Pupillene utvides, blikket fokuseres.

14. Sympaticus aktivering /stress respons • Ved ekstrem påvirkning av SNS, vil PNS virke som en nødbremsmekanisme. Denne vi automatisk skru ned alle kroppsprosesser. Resulterer i at kroppen går i en freeze respons. (traume = overveldende følelse av hjelpesløshet) • Spiseforstyrrelser kan resultere i en kronisk hyperaktivering av det sympatiske nervesystemet. Dette vil føre til at kroppen reagerer som om den står i en konstant trusselsituasjon. • Symptomer oppstår når overskuddsenergi fra aktivering av SNS ikke finner noen måte å utlades fra kroppen på. (mat- sult-oppkast) • Energien blir ”fanget” i nervesystemet og skaper ”Kaos” i kropp og sjel.

15. AWARENESS Let us not see back with anger, Let us not see forward withfear, Let uslookarounduswithawareness

17. Avspenningsresponsen • Kroppens naturlige bevegelse mot en tilstand av dyp hvile. (Herbert Benson,MD) • Er en fysisk tilstand av dyp hvile som forandrer den fysiske og følelsesmessige responsen på trussel. • Metabolismen i hvilemodus, hjerterytme, pusterytme roes ned. Muskelspenning avtar. (oxytocin - velvære, tilknytning) • Magen roes ned og en indre opplevelse av fredfull, behagelig ro skapes i organismen. • Avspenningsresponsen må vi aktivt legge til rette for, og bruke tid på å utvikle kontakt med. Vi må rydde plass i livene våre resten av vår tid. • Stressresponsen aktiveres nemlig mye lettere. Umiddelbar aktivering. (prestasjoner, krav, lyder, bilder,tempo)

18. Den følte fornemmelse: • En følt fornemmelse er en kroppslig opplevelse / bevisshet om en situasjon, et menneske eller en begivenhet. • Som en indre aura, som omfatter alt man føler og vet om et bestemt emne på et bestemt tidspunkt. • Den følte fornemmelse er en sammenslåing av det meste av den informasjonen som former din opplevelse.

20. Fornemmelses språk • Kompakt tyktflytende strømmende • Åndeløs flagrende nervøs • Kvalmende prikkende flytende • Tung utvidet elektrisk • Flytende død trang • Svimlende fyldt boblende • Omtåket rystende rolig • Stram usikker energifylt • Smertende varm varm • Kvelende summende lys • Sitrende sammentrukket kald • Knudrete isende brusende • Blokert hul treaktig • Avbrutt svettende

21. Den følte fornemmelse: • Å være oppmerksom på kroppen og dens fornemmelser gjør enhver opplevelse mer intens. • Din opplevelse av velvære kommer fra din følte fornemmelse. (ikke et ytre objekt/ handling). • Selv når du ikke er bevisst oppmerksom på den følte fornemmelse, forteller den deg , hvordan du har det, og hva du føler på et bestemt tidspunkt. • Den formidler organismens generelle opplevelse i stedet for å fortolke det som skjer ut fra enkelte delers synspunkter. • Den er opplevelsen av å være i en levende kropp som forstår nyansene i sine omgivelse, gjennom sine reaksjoner på disse .

22. Den følte fornemmelse • Består av komplekse og sammensatte synsinntrykk, lyd, lukt, berøring, smak, kroppens stilling, muskelspenninger, bevegelser, temperatur osv… • Er ikke en tanke eller følelse. Endrer seg hele tiden. Varierer i intensitet. • Den følte fornemmelse er så forbundet med vår opplevelse av å være mennesker at vi tar den for gitt. • Å leve uten den følte fornemmelse er som å miste den grunnleggende følelsen av å være i live. • Hvilken fornemmelse i min kropp forteller meg at jeg har det ok?

23. Den følte fornemmelse • Hvordan skille en fornemmelse fra en følelse eller tanke: • Lokalisere den i kroppen og oppleve den direkte fysisk. • Eks: kjenner meg nervøs • Når jeg føler meg nervøs, hvordan vet jeg så at jeg føler meg nervøs. Hvor i kroppen føler jeg det? • (Jeg kjenner en slags sitring i armene og bena. Kraftløshet. En slags klump i halsen og kvalmeaktig uro i brystregionen. ) • Når jeg kjenner meg bra ? Hvor i kroppen kjenner jeg det? • (Kjenner meg varm i hender og føtter. En rolig og jevn strøm gjennom meg. Åpent og stille i bryst og mage)

24. Den følte fornemmelse eksempel: • Tenk på to mennesker som har hatt stor betydning i livet ditt. • La oppmerksomheten din gå mellom disse to. • Legg merke til den indre fornemmelsen din når du stopper ved den ene, det er fornemmelsen av alt om Mamma/Pia. • Merk deg forskjellen når du stopper ved den andre. En helt forskjellig indre fornemmelse.

25. Å utvikle kroppsbevissthet gjennom den følte fornemmelse • Finn en ting som gir deg en følelse av velvære, eller som betyr noe spesielt for deg. (sten, smykke,bilde, blomst ) • Rett oppmerksomheten mot kroppen. Forsøk å kjenne huden, musklene, føttene med jordforbindelse. Forsøk å kjenne at hele kroppen har jordforbindelse. • Se på / kjenn på din trygge gjenstand. Flytt oppmerksomheten mellom gjenstanden og kroppen. • Spør deg selv. Får gjenstanden meg til å føle meg mer solid, sentrert eller gir den meg bedre jordforbindelse. • Skifte fokus mellom fornemmelser og trygg gjenstand = pendulering. Gir en opplevelse av overkommelighet og avgrensning.

26. Pendulering • Pendulering = Naturlig svingning mellom ubehag og behag. Spenning og avspenning. Sammentrekning og utvidelse. Nervesystem i balanse. • Spiseforstyrrelser; eks:(følelse av å sitte fast ofte til stede.) • Lære å forbli oppmerksom på fornemmelsen lenge nok, til at den begynner å forandre seg.( først sterkere - så avtar /endrer den seg) • Terapeuen må sørge for at pasienten ikke går for fort mot en utvidelse i systemet. (modulator) • En fastlåst fornemmelse vil alltid begynne å endre seg når vi blir oppmerksom på den, fordi det er dens natur. • Med øvelse kan vi separere tanker og følelser fra underliggende sensasjoner. • Klarer vi å bevege oss under de overveldende følelsene og touche inn på de fysiske fornemmelsene skjer det et grunnleggende skifte i vår organisme. Følelsen av flyt- Som å komme hjem.

28. INNSJØ Forestill deg Innsjøen som følelsene dine. Du sitter på kanten av innsjøen. Uansett hvor stor innsjøen er har du et valg: Du trenger ikke hoppe ut i vannet. Du kan sitte på kanten å si: Hallo Jeg ser hvor stor du er.

29. Å risikere • Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. • Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. • Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert. • Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg. • Å gi utrykk for sine ideer og sine drømmer, er å risikere å tape ansikt. • Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen. • Å leve er å risikere å dø. • Å håpe er å risikere fortvilelse • Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere. • Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting. • Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke forandre seg, føle, vokse, elske ,- leve. • Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten. • Bare en person som risikerer er fri.

30. Litteratur henvisninger • Bercelli, David: Trauma releasingexerciseswww.tensionprevention.com • Fogel, Alan: The psychophysiologyofselfawareness. Rediscoveringthe lost art of body sence. 2009. • Gendlin, Eugene: Focusingwww.focusing.org • Gendlin, E: The primacyofthe body (art. Men and World 25, 3-4 (2006) • Gendlin, E: The pilosophyoftheimplicit. • Kabat-Zinn, John: The mindfulwaythroughdepression. • Levine, Peter: Wakeningthe Tiger. www.somaticexperiencing.com • Levine, Peter: Helbredelse av Traumer (da) • Levine, Peter: In an unspokenvoice. • Levine, Peter and Maggie Philips: Freedom from pain. • Moberg, Kerstin Uvnæs: Lugn og berøring. Oxytocinets virkning. • Porges, Stephen: The polyvagaltheory • Scaer, Robert: HiddenWounds and Human Recillience. • Siegel, Daniel: Interpersonal neurobiology • Rosen, Marion and Brenner Susan: The Rosen methodofmovements.