Hva er sosialpsykologi?

1. Hva er sosialpsykologi? Geir Overskeid

2. Hva er sosialpsykologi? • The scientific investigation of how the thoughts, feelings, and behaviors of individuals are influenced by the actual, imagined, or implied presence of others. Allport (1935)

3. Sosialpsykologien og nabodisiplinene Sosiolingvistikk Kognitiv psykologi Nevropsykologi Sosialpsykologi Sosiologi Sosialantropologi

4. Sosialpsykologi som vitenskap • Vitenskap defineres av metode, ikke emne • Vitenskapelig metode eksisterer for å trekke sikrest mulig slutninger fra data

5. Sosialpsykologi og forskningsetikk • I 50 til 75 prosent av alle sosialpsykologiske forsøk lures forsøkspersonene i større eller mindre grad. • Er det nødvendig? Er det etisk rett? • Debriefing er et etisk krav. Inne-bærer at all luring forklares, og forsøket og dets sammenheng beskrives

6. Sosialpsykologi og forskningsetikk • En viss beroligelse: • Elementet av luring er vanligvis beskjedent • Ingen har vist skadelige langtids-virkninger av eksperimentell sosialpsykologisk luring • Forsøkspersoner er oftere imponert enn de er sinte eller triste over smarte lurerier

7. Kan det tenkes en psykologi som ikke er sosial? • Tenk bare på studiet av utvikling, personlighet, abnormalpsykologi eller læring. • Og mer enn det...

8. Sosial kognisjon grunnleggende? • Sammenlignet med det fysiske miljøet er det sosiale • mer komplekst • mindre predikerbart • mer påvirkelig • Kanskje bygger annen tenkning på vår evne til sosial kognisjon. Her spiller følelser viktige roller.

9. Sosialpsykologi og følelser • Vitenskapelige psykologer overså følelser i mange år, men nå er det hete saker • Følelser er holdninger, kommuni-kasjon og motivasjon. De er styrende for beslutninger og påvirkning • Uten følelser ingen sosialpsykologi

10. Nevropsykologien er ytterst sosial • Hjernen er full av følelser • De fleste områder som lager og kjenner følelser er viktige for sosial adferd • Mange regioner i hjernen er viktige • Amygdala, ventrale striatum og orbitofrontal cortex forbinder persepsjon med emosjon • V. prefrontal cortex, h. parietal + hele gyrus cinguli lager modell av sosialt miljø, inkl. egen og andres adferd, samt adferdens verdi

11. Charles Darwin og sosialpsykologien • Darwin kan knapt overvurderes i psykologien. Åssen skulle vi ellers vite hvorfor vi er som vi er? • Hva som teller mest av miljø og biologi diskuteres fremdeles livlig. På mange måter en kunstig diskusjon, for vår biologi, formet av evolusjonen, er forutsetning for all miljøpåvirkning

12. Tidlige temaer • Språk, myte og skikk - Wundts Völkerpsychologie • Suggesjon, mental smitte - Crowd psychology, Le Bon m. fl. • Etterhvert holdninger, grupper, kommunikasjon og andre temaer som fremdeles er sentrale

13. Tidlige temaer • Som for annen psykologi var sosial-psykologiens aner i Tyskland, men USA overtok snart hegemoniet • Triplett (1898) regnes ofte som det første sosialpsykologiske eksperi-mentet • Norman Triplett var 37 år og lærer. Forsøket var hans masteroppgave. Han undersøkte hvordan konkurranse med andre påvirket forsøkspersoners ytelse.

14. Etterkrigstid • Etter krigen lå sosialpsykologien nede i Europa • Gjenreisningen begynte i Norge. Erik Rinde og David Krech startet på tidlig 50-tall europeisk-amerikansk samarbeid om studiet av trusler og avvisning

15. Viktige temaer i dag • Sosial kognisjon - hvordan vi tenker om sosiale forhold - dominerer mye av dagens sosialpsykologi • Studiet av følelser blir stadig viktigere

16. Hva er følelser? • Et signalsystem i organismen som gjør det mulig for oss å evaluere hendelser og tanker • Kan også fungere som kommunikasjon med andre • Kan deles i tre: Sansning, emosjon, stemning • Kan analyseres på mange måter, men to hovedbegreper er aktivering og valens

17. Alt evalueres • Wundt (1893): Enhver erfaring har hedonisk farge • Stimuli evalueres i løpet av millisekunder - også ting som kinesiske tegn og telefonsvarere • Det eksisterer en ”ubiquitous evaluation effect”

18. Følelser og mål • Viljestyrt aktivitet, inkludert tenkning, er målrettet • Vi kan neppe ha mål uten følelser • Damasio og medarb.: Når tanker om fremtiden ikke merkes med følelser, kan de ikke fungere som mål • Følelser blir dermed endelig kriterium for måloppnåelse