Prosjektets formål

1. Effekter av religiøse holdninger på lønnsomhet, etisk bevissthet og rekruttering i små mikrokredittforetak Professor Magne Supphellen

2. Prosjektets formål • Identifisere faktorer som kan forklare etisk atferd, lønnsomhet og vekst i mikrokreditt-foretak (MKF) i den tredje verden • Hvilken betydning har religiøse holdninger?

3. Tre sentrale resultater • 1. Hvordan religiøse holdninger påvirker lønnsomhet i små afrikanske mikrokredittforetak (MKF) – nye analyser • 2. Hvordan religiøse holdninger påvirker den etiske bevisstheten i MKF (nye analyser) • 3. Forskjeller mellom MKF-eiere som ansetter arbeidere utenfor familien og dem som ikke gjør det (ny studie)

4. Tre religiøse perspektiver på business (RPB) • Kalls-og pliktorientering • ”Jeg opplever at Gud har kalt meg til å drive business” • ”Jeg plikter å bruke business-talentet jeg har fått til velsignelse for andre og til ære for Gud” • Belønningsorientering • ”Dersom jeg tror nok, vil Gud gi meg suksess i forretningslivet” • ”Hvis jeg overgir meg helt til Gud, vil han belønne meg med økonomisk suksess” • Fatalistisk orientering • ”Min innsats er ikke avgjørende, det er Gud som suverent bestemmer om jeg lykkes eller ikke” • ”Business suksess har lite med mine ferdigheter å gjøre”

5. Nairobi-slummen • Mange små mikro-kredittforetak • Majoriteten definerer seg som kristne, men trosmangfoldet er stort • Fattigdom – som i Norge på HNHs tid • Godt samarbeid med Øistein Garcia Depresno (Noracta) og Jamii Bora • David Muturi, Noracta

7. Studie 1: Lønnsomhet Utvalg: 840 eiere av MKF Plikt-ogkallsorientering Belønnings- orientering Tro på å lykkes Lønnsomhet (ROS) Proaktivitet • Kontrollvariabler • kjønn • erfaring • utdanning • sosial kapital Fatalistisk orientering

8. Studie 1: Lønnsomhet Plikt-ogkallsorientering ? Belønnings- orientering Tro på å lykkes • Kontrollvariabler • kjønn • erfaring • utdanning • sosial kapital Fatalistisk orientering

9. Studie 1: Lønnsomhet Plikt-ogkallsorientering + Belønnings- orientering Tro på å lykkes - • Kontrollvariabler • kjønn • erfaring • utdanning • sosial kapital Fatalistisk orientering

10. Studie 1: Lønnsomhet Plikt-ogkallsorientering + + Belønnings- orientering Tro på å lykkes + + Lønnsomhet (ROS) - Proaktivitet • Kontrollvariabler • kjønn • erfaring • utdanning • sosial kapital Fatalistisk orientering

11. Neste spørsmål: Hva med etikken? • Kalls- og pliktorienteringen ser ut til å være lønnsom, men hva med etikken? • I mange land hvor det skapes økonomisk vekst, er bi-effekten større kynisme og egoisme • Kan plikt-og kallsorienteringen redusere dette problemet, – eller er den bensin på bålet?

12. Studie 2: Etisk bevissthet • Formål: Teste effektene av RPB (og andre variabler) på graden av etisk bevissthet blant eiere av MKF • Utvalg: 143 eiere av mikrokredittforetak i Nairobi-slummen • 66% kvinner; gjennomsnittsalder: 38.6 (19-64) • Gjennomsnittlig antall ansatte, inkl eier: 2

13. Måling av etisk bevissthet • Etisk bevissthet • ”Jeg utnytter ikke muligheter til å tjene penger hvis dette betyr at jeg må gjøre noe uetisk” • ”Retteferdighet og ærlighet er viktigere for meg enn profitt” • ”Jeg følger mine etiske prinsipper uavhengig av om det er lønnsomt eller ikke” • Metodeproblem: Overrapportering

14. Kontroll for overrapportering • Statistisk kontroll for overrapportering • ”Hvor godt kjenner du disse business-begrepene?” • Income (1=ikke i det hele tatt, 5= svært godt) • Positioning • Profit • Shadow product • Money line • Blind market

15. Studie 2: Etisk bevissthet Plikt-ogkallsorientering + Belønnings- orientering Etisk bevissthet • Kontrollvariabler • kjønn • utdanning • overrapportering Fatalistisk orientering

16. Hva skjer når business-erfaringen øker? Plikt-ogkallsorientering + _ Belønnings- orientering Etisk bevissthet _ • Kontrollvariabler • kjønn • utdanning • overrapportering Fatalistisk orientering

17. Studie 3: Vekst og bruk av arbeids-kraft i små mikrokredittforetak • Blant dem som lykkes, er det mange som stopper utviklingen av bedriften når den er stor nok til å forsørge familien og gi arbeid til familiemedlemmer. • Dette er et vesentlig hinder for at arbeidsdyktige med andre talenter enn gründertalent skal komme i arbeid • Forskningsspørsmål: • Hva skiller de eierne som ansetter arbeidere utenfor familien fra dem som ikke gjør det?

18. Resultater, studie 3 • De som ansetter arbeidere utenfor familien er motivert på en annen måte: • De er mer kallsorienterte • De er mindre fatalistiske og belønningsorienterte • De er mer indre-motiverte (finner glede og mening i arb.)

19. Resultater, studie 3 • De som ansetter arbeidere utenfor familien er motivert på en annen måte: • De er mer kallsorienterte • De er mindre fatalistiske og belønningsorienterte • De er mer indre-motiverte (finner glede og mening i arb.) • De har større tro på verdien av hardt arbeid

20. Resultater, studie 3 • De som ansetter arbeidere utenfor familien forholder seg til andre aktører på en annen måte: • De har større sosiale nettverk • De har tettere relasjoner til leverandørene • De tilpasser seg oftere konkurrentene

21. Resultater, studie 3 • De som ansetter arbeidere utenfor familien er mer opptatt av begrensningene som ligger i å basere seg på familiemedlemmer som eneste arbeidsressurs • Latskap og/eller manglende kompetanse

22. Resultater, studie 3 • De som ansetter arbeidere utenfor familien er mer opptatt av å bygge lokalsamfunnet • Sterkere idealisme

23. Konklusjoner så langt • Plikt-og kallsorienteringen ser ut til å stimulere både lønnsomheten og den etiske bevisstheten hos eiere av MKF • Kallsorientering og store sosiale nettverk (f.eks via medlemskap i menigheter) er kjennetegn på eiere av MKF som rekrutterer arbeidskraft utenfor familien

24. Appendiks

25. Solide, men lite kjente forskningsresultater • Jo mer man opplever arbeidet som et kall, jo større innsats og lojalitet, og jo mindre sykefravær • Religiøsitet (kristen tro) er korrelert med en rekke viktige egenskaper i arbeidslivet • Pliktoppfyllende atferd • Vennlighet • Selv-kontroll • Sosial fleksibilitet