110 likes | 194 Views
Kapittel 23. Okkupasjonstid. NYNORSK. Elevane skal kunne – drøfte korleis historie er blitt brukt og blir brukt i politiske samanhengar, undersøkje korleis eigne førestellingar om fortida er blitt forma og diskutere kva faktorar som gjer at menneske kan ha forskjellige oppfatningar om fortida.
E N D
Kapittel 23. Okkupasjonstid NYNORSK Elevaneskal kunne – drøfte korleis historie er blitt brukt og blir brukt i politiske samanhengar, undersøkje korleis eigne førestellingar om fortida er blitt forma og diskutere kva faktorar som gjer at menneske kan ha forskjellige oppfatningar om fortida Påbygging
Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gjekk til angrep på Noreg. – Noreg var dårleg førebudd på angrepet. – Noreg blei styrt som eit diktatur, med NS som det statsberande partiet og Terboven som eigentleg makthavar. – 1942: NS-regjeringa møtte aukande motstand i folket. – 1945: Dei tyske styrkane i Noreg kapitulerte. – 1945-1951: Rettsoppgjeret. Påbygging
Viktige enkelthendingar – Kongen, kronprinsen og regjeringa drog til Tromsø (mai) og så vidare til London (juni) i 1940. – Styrkane i Sør-Noreg kapitulerte i mai 1940. – Harde kampar i Nord-Noreg, særleg i Narvik. – Norske styrkar kapitulerte i juni 1940. – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukta til regjeringa og Stortinget. – Terboven innsett som generalkommissar. – Tyskarane prøvde seg på riksrådsforhandlingar med presidentskapet i Stortinget. Delte meiningar om dette i Noreg. – Kongen sa nei til ein avtale med tyskarane i ein radiotale frå London. Påbygging
NS – Nasjonal Samling – Varierande oppslutning omkring i landet. – NS einaste lovlege parti frå september 1940. – Mange melde seg inn i NS frå 1940 til 1942, så kom ein klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjonar. Påbygging
Militær motstand – Utefronten: - Blei trena i utlandet, skulle setjast inn i militære operasjonar. – Heimefronten: - Milorg, klar til å gå til aksjon innanfrå. - Ulike etterretningsnettverk. - Sabotasjegrupper, blant anna kommunistiske. – Sivil motstand: - Aksjonar blant lærarar, elevar, foreldre og prestar. - Fleire motstandsnettverk, Kretsen viktigast. Påbygging
Kvardagslivetunder krigen – Knappe tider og rasjonering. – Folkehelsa dårlegare. – Arbeid på store tyske anlegg gav pengar i kassa for mange. Påbygging
Offera for krigen – 10 000 nordmenn mista livet til saman. – 16 000 austeuropeiske krigsfangar. – 3734 sjøfolk drepne. – Nordmenn i utanlandske fangeleirar. – Sivilbefolkninga til dels hardt ramma, særleg i Nord-Noreg. – Ca. 730 norske jødar myrda i utryddingsleirar. Påbygging
Kapitulasjon og fred – Natta til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Noreg. – Heimefronten og norske og allierte styrkar aktive i frigjeringa. – Terboven tok sjølvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945. Påbygging
Rettsoppgjeret – Landssvikordningane ramma først og fremst politisk landssvik, særleg aktive NS-folk. – Mellombels lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskarar blei avretta etter denne lova). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskarane, gjekk fri. – Sosial fordømming ramma særleg kvinner som hadde hatt tyske kjærastar, barna deira og seinare barn av NS-folk. Påbygging
Usemje – Ingen periode i norsk historie har fått så mye merksemd i forsking, i populær historieformidling, i bøker, museum, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Noreg. Mange kallar perioden berre for «krigen». – Mange forskingsresultat står i kontrast til dei populære oppfatningane om desse åra. – Men også forskarane har hatt ulike syn på denne perioden. Påbygging
Omstridte emne - «Samhaldet» - «Overgrepa» - «Samarbeidet» - «Heltane» -«Semja» - «Kapitulasjonen» -«Sviket» - «Rettsoppgjeret» - «Lojaliteten» - «Øydelagt land» -«Demokratiet» - «Moralen» -«Kapitulasjonen» - «Etterkrigsstyret» - «Offera» Påbygging