1 / 11

Kapittel 23. Okkupasjonstid

Kapittel 23. Okkupasjonstid. NYNORSK. Elevane skal kunne – drøfte korleis historie er blitt brukt og blir brukt i politiske samanhengar, undersøkje korleis eigne førestellingar om fortida er blitt forma og diskutere kva faktorar som gjer at menneske kan ha forskjellige oppfatningar om fortida.

dawn
Download Presentation

Kapittel 23. Okkupasjonstid

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 23. Okkupasjonstid NYNORSK Elevaneskal kunne – drøfte korleis historie er blitt brukt og blir brukt i politiske samanhengar, undersøkje korleis eigne førestellingar om fortida er blitt forma og diskutere kva faktorar som gjer at menneske kan ha forskjellige oppfatningar om fortida Påbygging

  2. Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gjekk til angrep på Noreg. – Noreg var dårleg førebudd på angrepet. – Noreg blei styrt som eit diktatur, med NS som det statsberande partiet og Terboven som eigentleg makthavar. – 1942: NS-regjeringa møtte aukande motstand i folket. – 1945: Dei tyske styrkane i Noreg kapitulerte. – 1945-1951: Rettsoppgjeret. Påbygging

  3. Viktige enkelthendingar – Kongen, kronprinsen og regjeringa drog til Tromsø (mai) og så vidare til London (juni) i 1940. – Styrkane i Sør-Noreg kapitulerte i mai 1940. – Harde kampar i Nord-Noreg, særleg i Narvik. – Norske styrkar kapitulerte i juni 1940. – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukta til regjeringa og Stortinget. – Terboven innsett som generalkommissar. – Tyskarane prøvde seg på riksrådsforhandlingar med presidentskapet i Stortinget. Delte meiningar om dette i Noreg. – Kongen sa nei til ein avtale med tyskarane i ein radiotale frå London. Påbygging

  4. NS – Nasjonal Samling – Varierande oppslutning omkring i landet. – NS einaste lovlege parti frå september 1940. – Mange melde seg inn i NS frå 1940 til 1942, så kom ein klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjonar. Påbygging

  5. Militær motstand – Utefronten: - Blei trena i utlandet, skulle setjast inn i militære operasjonar. – Heimefronten: - Milorg, klar til å gå til aksjon innanfrå. - Ulike etterretningsnettverk. - Sabotasjegrupper, blant anna kommunistiske. – Sivil motstand: - Aksjonar blant lærarar, elevar, foreldre og prestar. - Fleire motstandsnettverk, Kretsen viktigast. Påbygging

  6. Kvardagslivetunder krigen – Knappe tider og rasjonering. – Folkehelsa dårlegare. – Arbeid på store tyske anlegg gav pengar i kassa for mange. Påbygging

  7. Offera for krigen – 10 000 nordmenn mista livet til saman. – 16 000 austeuropeiske krigsfangar. – 3734 sjøfolk drepne. – Nordmenn i utanlandske fangeleirar. – Sivilbefolkninga til dels hardt ramma, særleg i Nord-Noreg. – Ca. 730 norske jødar myrda i utryddingsleirar. Påbygging

  8. Kapitulasjon og fred – Natta til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Noreg. – Heimefronten og norske og allierte styrkar aktive i frigjeringa. – Terboven tok sjølvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945. Påbygging

  9. Rettsoppgjeret – Landssvikordningane ramma først og fremst politisk landssvik, særleg aktive NS-folk. – Mellombels lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskarar blei avretta etter denne lova). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskarane, gjekk fri. – Sosial fordømming ramma særleg kvinner som hadde hatt tyske kjærastar, barna deira og seinare barn av NS-folk. Påbygging

  10. Usemje – Ingen periode i norsk historie har fått så mye merksemd i forsking, i populær historieformidling, i bøker, museum, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Noreg. Mange kallar perioden berre for «krigen». – Mange forskingsresultat står i kontrast til dei populære oppfatningane om desse åra. – Men også forskarane har hatt ulike syn på denne perioden. Påbygging

  11. Omstridte emne - «Samhaldet» - «Overgrepa» - «Samarbeidet» - «Heltane» -«Semja» - «Kapitulasjonen» -«Sviket» - «Rettsoppgjeret» - «Lojaliteten» - «Øydelagt land» -«Demokratiet» - «Moralen» -«Kapitulasjonen» - «Etterkrigsstyret» - «Offera» Påbygging

More Related