Hordalandskonferansen 2008

1. Læring og vekst Korleis står det eigentleg til i skolen ?Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ?Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld28.05. 2008 Hordalandskonferansen 2008

2. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie;den verden der lærere utøver sin virksomhet,er under dyptgripende forandring (…).Fra Andy Hargreaves:Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tidAbstrakt forlag 2004ISBN 82-7935-092-6 Endring, endring, endring …….

3. Humankapitalen, dvs. arbeidskraft og kompetanse, utgjør 77 % av Norges formue. Olje- og gassreservene utgjør 12 % av nasjonalformuen Kilde: Mønsterbryterne / UFD 2005 Humankapitalen …..

4. Kunnskapen har ein enorm vekst i volum. Kunnskapen er meir mobil og blir delt av mange fleire enn før Han lever i stadig fleire individ; dei flyttar til nye stader, til nye utdanningsinstitusjonar, til nye arbeidsplassar, til nye land. Menneske som lever av kunnskap, leverer eit stadig større økonomisk bidrag til samfunnsøkonomien Han skaper meir konkurranse mellom nasjonane Den globaliserte kunnskapen

5. Kva er gyldig kunnskap ?

7. Aldri har vi hatt så mykje kunnskap om og så mange krav til skolen ……… R 94, M 97, K 06 - Forskningsrapportar Karakterstatistikkar Bortvalg og kompetanse (NifuStep) København-fråsegna (EU 2002) KOSTRA Skoleinterne evalueringar SSB - Utdanning EU-rapportar .... Elevane si vurdering av lærarane (HFK) Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem PIRLS Arbeidsmiljørapportar Bologna-fråsegna (EU 1999) Elevundersøkelsen - Læringslaben Education at a glance 2007 (OECD) Næringsanalyse Hordaland Tilsynsrapportar Education for all (EFA) (UNESCO) PISA (OECD) Revisjonsrapportar TIMSS International Næringsbarometeret New Millennium Learners (ICT) Lisboa-fråsegna (EU 2000) Osb., osb. ...........

8. PISA countries in 2001 2003 1998 2000 2009 2006

9. PISA assessment schedule

10. PISA 2006: Science performance ( OECD average = 500) ABOVE the OECD average 20 OECD countries are closely clustered: each country has a mean score similar to a number of other countries. Around the OECD average BELOW the OECD average OECD average 500 OECD (2007), PISA 2006 – Science Competencies for Tomorrow’s World, Table 2.1c

11. Tallmagi …….. • (…) (nå er det bare) det målbare og tellbare som tillegges verdi. Internasjonle tester styrer skoledebatten og gir krigsoverskrifter i avisene, ofte basert på misforståelser og grove forenklinger (Prof. Svein Sjøberg, Dagbladet 14.01. 2005)

12. Dei landa som skårar høgast på PISA, er kjenneteikna av at elevane har minst sjølvtillit, og ved at dei har fått eit negativt forhold til faget. PISA – Ikkje alt skal etterstrebast ….

13. Opplæringssystemet – ein dilemmakultur SosialiseringMedborgarrolleMotkulturMedkultur Sertifisering Økonomisk effektivitet Mål: Livsmeistringskonpetanse

14. ”Jeg blir kvalm og frustrert når jeg ser elendighetsbeskrivelsene av det norske utdanningssystemet i norsk presse.” Ambassaderåd Ole Briseid, Den norske UNESCO-delegasjonen , Paris 2008 Norsk utdanning i et internasjonalt perspektiv

15. Norge – kanskje det meste priviligerte landet i verda m.o.t. utdanning Høgste utdanningsnivå i verda Velfungerande infrastruktur Svært høg ressursinnsats Godt utdanna lærarar og leiarar Beste læremiddeltilgang i verda Velutdanna kandidatar ut i arbeidslivet Utruleg god lærardekking Ei av verda sine beste lærarutdanningar Ei unik yrkesutdanning Kandidatane kjem ut i eit samfunn som fungerer Kjelde: O.B., Den norske UNESCO-delegasjonen, Paris (2008) Norsk utdanning – eit konkursbu ? I

16. FN’s utviklingsindeks (utdanning, levealder, velstad) Høg trivsel, godt sjølvbilde, framtidsoptimisme Demokratiforståing Engelskkunnskapar Leseforståing Teknologiforståing Utanlandsstudentane Livslang læring Norsk utdanning – eit konkursbu ? II

17. Kva hemmar kultur for læring ? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet føyelege leiarar Stortingsmeld. nr 30 (2003-04 ”Kultur for læring”

18. Høg ………………… Varierande ………... Låg …………………. Trivsel, sosialt miljø, relasjonen elev-lærar Faglege resultat, organisering av skoledagen, elev-medverknad, arbeidsmåtar, bruk av nærmiljøet, svak gjennomstrøyming, tydeleg leiing Likeverdig og tilpassa opplæring Nasjonal skolevurderingKvaliteten i norsk skoleJf den sosio-økonomiske bakgrunnen til elevane

19. Det er det som skjer i klasserommet • og i verkstaden • som avgjer • om skolen endrar seg • og skaper kvalitet i læringsarbeidet

20. Lærar- og leiarkompetanse Tidlig innsats Rettleiing (jf fagopplæringa) Bortval Entreprenørskap Støtte til og oppfølgjing av skolane Livslang læring Elevperspektivet Læring og vekst – Nokre innsatsområde

21. * Rolling Stones * Madonna * Duracell-kaninen * Tv-fjernkontroll * Lp-plate / Cd * Kassett-walkman * Aust-Tyskland 1990 * Kong Harald 1991 Ungdom født i første halvdel av 1990-åra”The screenagers” – Jf elevperspektivet

23. Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen  som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon. (Guttorm Fløistad 1996) Katedral - Læring og vekst

24. Læring og vekst

27. 66 % av dei elevane som gjekk ut av 10. klasse på Austlandet våren 2002, hadde bestått vidaregåande opplæring og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år seinare 15 % av elevane slutta før dei var ferdige 19 % hadde gjennomført utan å bestå og oppnådde korkje studie- eller yrkeskompetanse fem år seinare, men kompetanse på lågare nivå (9749 ungdommar 2002 – 2007) Nifu Step – Rapport 13/2008 Faktorar som forklarer kompetanseoppnåinga: Sosial bakgrunn Karakterane i ungdomsskulen Kjønn Studieretning Mål: Flest mogleg elevar skal oppnå studie- eller yrkeskompetanse Fleire elevar bør rettleiast inn mot kompetanse på lågare nivå Nifu Step – Rapport 13/2008 Bortval – norsk utdanning si største utfordring (?)

28. Korleis kan vi gjere hordalandselevane endå betre ?Korleis står det eigentleg til i skolen ?Kjenner vi oss att i det bildet som blir teikna ?Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld28.05. 2008 Hordalandskonferansen 2008