Symbolismen

1. Symbolismen ABI – 30.04.14 – HR

2. Symbolismen eller «den poetiske modernismen» Senromantikk eller tidlig modernisme? Nyromantikken Dekadansen Fin de siècle

3. Mennesket er et mysterium Mennesket som ukjent og fremmed Menneskets sjel er et uendelig og gåtefullt landskap

4. Et sjelelig kosmos «Det indre slottet» En eksplosiv livskraft

5. Arthur Rimbaud: «Alle ordbøker er foreldet» Ikke (primært) mimetisk diktning Drømmelogikk Sjelelandskapet har ingen grenser – det er et uendelig indre rom som er gåtefullt også for dikteren selv

6. Sansekvaliteter i «ren» tilstand – lys, farge, smak, hardhet … Før begrepene Det sjelelige søker seg selv i former og farger

7. Naturen/verden som åpenbaring Eksternaliseringer av dikterens psyke

8. Kjell Espmark: Att översättasjälen: En huvudlinje i modern poesi, från Baudelaire till surrealismen (1975) Gjøre sjelens virkelighet synlig «Oversette» til menneskespråk

9. Kunsten som oppdagelsesreise utenfor all fornuft Kunst som erkjennelsesform Fiendtlige overfor den litterære offentlighet, det brede borgerlige publikum med sin «commonsense»

10. EjnarNielsen: Den blinde (1898)

11. Prins Eugen: Molnet(1895)

12. Munch: Kvinner på stranden (1898)

13. «Elite-litteratur» av små, isolerte grupper Cénacle: en liten krets av kunstnere som møtes f.eks. på kafeer og hybler

14. Mot fedrenes hykleri og materialisme Opprør mot det borgerlige samfunns guder: Sunn (snus)fornuft, Nytte og Mammon Høyt hevet over andres «vulgære» smak Refusjonsproblemet

15. Elitisme Tomas Espedal: «- Det er ingen som blir provosert av en astrofysiker som holder på med noe ikke alle kan forstå. Folk skjønner at sånn må det være. Det jeg driver med litterært, er å forstå på samme måte. Forskning i seg selv er arrogant, det er også litteraturen. Om man skal gå om leserne, ta den demokratiske veien, ender man opp med en flom av bøker folk leser litt i før de går og legger seg. Da stopper litteraturen opp. […] - Jeg gir blaffen i den brede offentligheten, den klarer seg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor litteraturen skal behøve å legitimere seg. Jeg ser så mange forfatterkolleger som er så utrolig høflige, stiller opp på salgsplakater og det ene med det andre. Det er fra før en enorm servilitet ute og går, og jeg lurer på: Må vi virkelig alle være sånn? […] Om man har et halvgodt produkt man pusher på leserne, hvilken forakt viser ikke det? Hva er det for begjær, hva er det for ambisjon? Jeg vet at jeg aldri kan skrive som Joyce, jeg vet hvor vanskelig det er. Altfor mange gir blaffen i om det de skriver er godt eller dårlig, de vil bare selge. Da mener jeg det er bedre å holde kjeft» (i Morgenbladet 13. – 19. september 2013 s. 46-47)»

16. Frykten for materialismen og det sjelløse menneske Mot rasjonalisme, nyttetankegang, ensidighet (Marcuse: det endimensjonale menneske) To former for rikdom og fattigdom Det omvendt proporsjonale – det sjelelige og det materielle, det indre og det ytre, dybde og overflatiskhet

17. Kunst for kunstens egen skyld («l’artpourl’art») Kunst som mål i seg selv «Fullstendig omgitt av en verden styrt av prinsippene i en tilintetgjørende økonomi, er kunsten en oase som representerer seg selv.» (Perniola 1977 s. 194) Ødselt og «overflødig»

18. ThéophileGautier: «Det finnes ikke noe virkelig vakkert annet enn i det som ikke kan tjene til noe som helst: alt som er nyttig er stygt, fordi det er uttrykk for et eller annet behov, og menneskets behov er uverdige og usmakelige» Charles Baudelaire: «Poesien kan ikke, uten å dø eller forfalle, forenes med vitenskapen eller moralen; den har ikke Sannheten som mål, den har bare Seg selv.» Oscar Wilde: «Theyaretheelect to whombeautifulthingsmeanonlyBeauty. [...] No artist desires to prove anything. [...] All art is quiteuseless.»

19. Ta tilbake fra musikken det som dikterne hadde «tapt» Mysteriene, gåtene, undrene Mystikk «revealing», men også «re-veiling» (MarjoriePerloff) Platons hulelignelse

20. Virkeligheten inneholder hemmelige forbindelser mellom to verdener Som et speilbilde i vann

21. Korrespondanseopplevelsen Hverdagsvirkeligheten er full av tegn som peker mot en mystisk verden Vi lever blant symboler Dikterens oppgave er å lete etter de dype, skjulte betydningene i disse symbolene

22. Tre typer symboler: De konvensjonelle De dikterskapte De evige

23. Symbolene er evige ved å bevare sin ureduserbare gåtefullhet

24. Den fremmede - Si meg, hva elsker du høyest, du gåtefulle menneske? […] - Ditt fedreland? - Jeg vet ikke under hvilken breddegrad det ligger. - Skjønnheten? - Jeg ville gjerne elske den – den guddommelige og udødelige. - Gullet? - Jeg hater det slik du hater Gud. - Men hva elsker du da, du besynderlige fremmede? - Jeg elsker skyene … skyene som drar forbi … der ute … de vidunderlige skyene! (oversatt av Tore Stubberud)

25. Gåtefulle menneske, fremmed, besynderlig – utenfor, annerledes Dikteren/kunstneren som ukjent og «paria» Mot det borgerlige samfunn Borgeren «hater Gud» «Verdiløst» og alminnelig Det barn(s)lige Det flyktige Et annet sted, noe transcendent

26. Dikteren er tilværelsens beste tolker av symboler

27. Charles Baudelaire Poet, tegner, kunstkritiker

28. Baudelaire: «Swedenborg […] har allerede lært oss […] at alt, form, bevegelse, mengde, farge, duft, i det åndelig som i det naturlige, er meningsfullt, gjensidig, sammenhengende, korresponderende. […] alt er hieroglyfisk […]. Men hva er en poet (i ordets videste forstand) om ikke en oversetter, en som dechiffrerer? Hos de fremragende poeter er det ikke metaforer, sammenligninger eller epiteter som ikke er matematisk eksakte ut fra det aktuelle tilfellet, fordi disse sammenligningene, disse metaforene og disse epitetene er øst fra det uutømmelige dypet av den universelle analogi, og de kan ikke øses fra andre steder.»

29. Baudelaires sonett «Korrespondanser» i Det ondes blomster (1857) Naturen er et tempel der levende støtter av og til sender ut forvirrede ord; mennesket går der gjennom skoger av symboler som ser det med kjente blikk. Som lange ekko som i det fjerne blander seg i en dunkel og dyp enhet, vid som natten og som klarheten, svarer duftene, fargene og lydene hverandre. Der er friske dufter som barns hud, milde som oboer, grønne som enger, – og andre, fordervete, rike og triumferende, har det uendeliges utfoldelse, som ambra, moskus, harpiks og røkelse, som besynger åndens og sansenes henrykkelse.

30. Synestesi Samfornemmelse: sanseinntrykket fra ett område (f.eks. smak) framkaller en fornemmelse innen et annet område (f.eks. lukt) Lukt-, hørsels-, syns- og berøringskvaliteter smelter sammen Indre forbindelser Gjengivelse i en tekst av sanseopplevelser på en måte som kobler motstridende sansninger «en lyseblå duft» «et gult skrik»

31. Millionbyen Paris «Jeg elsker det som aldri skjer to ganger.» Samler på vanlig og lurvete materiale fra den moderne storby, men forvandler det

32. Tittelen Det ondes blomster: oksymoron Paradokser Sonetter om prostituerte

33. «Det fiendtlige der ute skjærer som en kniv gjennom sjelen, som allerede slåss med sin egen splittelse. Diktenes skjønnhet beruser og begeistrer, ikke på tross av, men i samklang med smerten. Dette er poesiens triumf og det ondes blomster.» (Karin Gundersen)

34. Baudelaire ble dømt til å fjerne seks av diktene på grunn av det erotiske innholdet Forbudet mot offentliggjøring av de seks diktene og dermed den opprinnelige versjonen av diktsamlingen ble først opphevet i Frankrike i 1949

35. Det skjønne kan opptre i de underligste forkledninger: i det makabre, groteske, onde, fordreide og vemmelige Skitne tiggere, råtnende hestelik, usmakelig utstafferte prostituerte – alt kan gi glimt at en overjordisk skjønnhet Theodore Gericault: Studiumav en dødhest (1823)

37. Kattene Venner av vitenskap og vellyst, søker de mørkets stillhet og skrekk; […] I søvne legger de seg elegant til rette som langstrakte sfinxer i ensomhetens rike, som synes å drømme endeløst. Deres fruktbare lender er fylt av magisk stjernedryss og gullstykker som et ørkenhav, der mystisk lys fra deres øyne har en ukjent kraft.

38. Naturen er primitiv, ond og stygg Naturen gjør mennesket redd Mennesket adelsmerke er å gjøre opprør mot naturen Ville ikke skrive om «helliggjorte grønnsaker» Sminke og pyntesaker er en triumf over naturen Opptatt av moter

39. Det estetiske er tegn på menneskets verdighet

40. Dikteren som paria, et unyttig utskudd, en overflødig skjønnhetselsker Dikteren er som klovn eller prostituert Opererer på en markedsplass Protest mot det lettvinte, vulgære, demotratiske …

41. Dandy: en person (f.eks. en forfatter) som ønsker å gjøre seg selv og sitt liv til et kunstverk Eleganse, lunefullhet, ødselhet og anti- borgerlig oppførsel Sans for luksus og lediggang (flanør)

42. Jules AmédéeBarbeyd’Aurevilly: Sminket seg, bar korsett og brukte uendelig av tid på sin påkledning «En sannhet begynte å by meg imot når den blir allment akseptert»

43. Heller ta feil helt alene enn ha rett sammen med andre Selvtilstrekkelig i sin anderledeshet Unngå ukontrollerte følelsesutbrudd Legger vekt på «små ingenting» Vil overleve gjennom rykter, minner, anekdoter, i en detalj i en klesmote – og i form av besteborgernes oppgitte hoderisting!

44. I boka Mitt nakne hjerte skrev Baudelaire at en dandy bør leve og dø foran et speil «å være et nyttig menneske har alltid framstått for meg som noe avskyelig» Dandyen er en manifestasjon av heltemot i en uheroisk tid

45. Små prosadikt (1869)

46. Innbydelse til en reise «Vestens Østerland, Europas Kina» «hjemlengsel etter et land vi ikke kjenner» «Kunsten står høyere enn Naturen» «Ville du ikke der blir rammet inn av din analogi, ville du ikke der kunnes speile deg, slik mystikerne hevder, i din egen correspondance?» «Jo mer høytflyvende og forfinet sjelen er, desto lenger vekk fra det mulige fjernes den av drømmene»

47. Nå til det Ukjente, lengter etter det Andre, som blant annet inkluderer alt det som mennesket i det moderne samfunn fortrenger «kunstige paradiser» «Hvor som helst, bare det er ut av denne verden» Bruk av narkotika Uetisk?

48. «Satanisme» Vet hvordan barne-hjerner smaker … og spredte rykter om at han hadde drept sin far og spist han «Jeg svømmer i æreløshet som en fisk i vannet» Satan er sympatisk ved å være skyldig, avvist, herjet av minnet om sine ubotelige synder, full av ambisjoner og en uslukkelig og trist lidenskap, gjennomboret av Guds blikk, alltid overvunnet av sin motstander

49. Tyrsos-staven

50. Friedrich Nietzsche: Tragediens fødsel fra musikkens ånd (1872) Apollon Dionysos Sol- og diktergud Fruktbarhetsgud Klarhetens gud Vinens og beruselsens gud Stilte fromhetskrav til sine tilhørere Lyst og sanselighet