Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk

1. Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk Dag Wiese Schartum,

2. Litt generelt om å disponere • Disposisjonen må ha en klar "retning” • (streng relevansvurdering ift problemstillingen) • Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk • Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon • Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold • Motstående teoretiske tilnærminger • Disponering: avveining mellom struktur og flyt • Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling • Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsakelig bør være hierarkisk • Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen

3. Noen standardelementer • Aktualitet • Problemstilling • Oversikt over fremstillingen • Metode • Forskningsstatus • Teori • Faktisk beskrivelse (case) • Konklusjoner Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter

4. Aktualitet og problemstilling • Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først (viktig å velge riktig inngang!) • Problemstillingen er sjefen!! • Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen • Problemstillingen kan gjerne settes opp: • Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger • Hvert punkt bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst der du både kan avgrense (primært positivt) og kommentere aktuell metode • Mulig å bruke gjennomgående ”disposisjonsfigur” • Problemutvikling • Problemstillingen kan gjerne settes opp i to etapper • Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori • Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt • Problemavstemming • I begynnelsen er problemstillingen foreløpig • Problemstillingen kan endres under veis (skjer nesten alltid) • Problemstillingen må alltid ferdigstilles til slutt

5. Oversikt over fremstillingen • Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet • Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen! • Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert • Gjelder særlig sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv • På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel • Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)

6. Metode • Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling • (Dette er problemstillingen, og slik vil jeg undersøke det) • Metoden kan også være kapittel 2 • (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem) • Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat • Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2 • Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle • Sprer du diskusjonen av metode, bør du i kapittel 1 eller 2 opplyse hvor metodespørsmålene er plasserte • Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte • Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen • Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier) • Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode • Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode • Veldig viktig at metodedelen er problemorientert (ikke bare redegjørende)

7. Forskningsstatus • Forskningsstatus kan: • være et eget punkt • være en integrert del av problemstillingen • bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt • trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg) • kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører • undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”

8. Teori, faktiske beskrivelser, analyser og drøftelser • Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen (all teori, all faktisk beskrivelse, all teorianvendelse) • Vil ofte være lurt å zoome (først oversikt, så fordypning/detaljer på ”riktig sted”) • Dags ”teigblanding”: 2 Oversikt over relevant teori 3 Oversikt over caset 3.1 Innledning 3.2 Organisering og oppgaver 3.3 Rettslig regulering 3.4 Informasjonssystemer 3.5 Den videre framstillingen 4 Problemstilling 1 [osv] 4.1 Innledning 4.2 Redegjørelse for faktum 4.3 Relevant teori og rettslig regulering mv 4.4 Drøftelse og konklusjon der 4.2 og 4.3 brukes aktivt 4.5 Forslag til endring mv

9. Konklusjoner • Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering • Konklusjoner skal gi svar på • problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller • hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller • behovet for videre forskning • Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “ett trinn opp” • Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem • Overskrifter • Tekstavsnitt • Kulepunkter