Internasjonaliseringsmeldinga

1. Internasjonaliseringsmeldinga HiT, 2014

2. Meldinga skal gi grunnlag for å vurdere • I hvilken grad HiToppfyller sentrale føringer når det gjelder internasjonalisering. • Kvalitet og relevans av eksisterende virkemidler for internasjonalisering. • Den faglige og institusjonelle forankringa av internasjonalisering ute og hjemme. • Høgskolens attraktivitet for utenlandske studenter og ansatte. • Tilretteleggingen for utenlandsopphold i HiTs studieprogram.

3. Hva er internasjonalisering? • formelle samarbeidsrelasjoner • student- og personalmobilitet • tilrettelegging for studenter på campus • og for utreisende studenter. • faktor for kvalitet og relevans i våre studieprogrammer. • fellesgrader, • bistand- og utviklingsperspektiv.

4. Og mer…internasjonalisering hjemme • studenter og tilsatte som ikke reiser ut, skal få internasjonale impulser, • at utdanningstilbud og forskning må bli mer internasjonalt rettet, • at det bør skapes internasjonale og flerkulturelle campus • at det bør utvikles flere tilbud på engelsk, • og at det bør samarbeides mer på tvers av landegrenser om forskning og utvikling av felles studietilbud.

5. Hvorfor internasjonalisering? • Det globale utdanningsmarkedet vokser. • Stadig mer mobile studenter. • Bolognia og Lisboa: Standardisering av europeisk høyere utdanning. • Krav om inntjening fra eksterne forskningskilder, spesielt EU. Nødvendig med internasjonale nettverk. • Vi må være mer attraktive samarbeidspartner for utenlandske institusjoner.

6. Hvorfor internasjonalisering? • Også HiT avhengig av å rekruttere ansatte fra hele verden. • Økt vektlegging av internasjonale rangeringer. • Konkurrer også med utenlandske institusjoner om de norske studentene. • Skolepenger i Norge vil endre konkurranse-vilkårene dramatisk. • Internasjonal kompetanse viktig for arbeidslivet: Språk- og kulturforståelse.

7. Hvorfor internasjonalisering? • Grenlandsregionen produserer for et internasjonalt marked. Derfor viktig med internasjonal kompetanse. • Veksten i nettbasert undervisning. Virtuell mobilitet. • Globale spørsmål som en del av undervisningen. • HiT en global aktør som konkurrerer om studenter, fagpersoner og forskningsmidler.

8. Gigantiske forventninger • Høgskolene skal være internasjonal orientert, ha int aktiviteter og en int profil. • HiT skal delta i internasjonale nettverk. • HiT skal samarbeide med Europa, Amerika, BRIKS og land i Sør. • Vi skal ha omfattende tilbud i engelskspråklige moduler. • Økt internasjonalt forskningssamarbeid.

9. Administrative ressurser Administrative ressurser øremerket arbeidet med internasjonalisering

10. Administrative ressurser • Alle fakultetene har minst én person som er primærkontakt for studenter og personale når det gjelder utvekslinger, • og som også i stor grad står for saksbehandling i saker som skal behandles videre på institusjonsnivå. • Det kan være uheldig om nesten alle oppgaver knyttet til internasjonale studenter legges til internasjonaliseringsmedarbeidere. • Det kan bidra til at den øvrige organisasjonen kan skyve fra seg sin del av ansvaret.

11. Administrative ressurser • HiTs desentraliserte struktur gjør at det blir svært utfordrende å utnytte personalressurs-enesom er satt av til internasjonalisering på en planmessig og strategisk måte. • Den vertikale samordningen i organisasjonen er begrenset, siden personalressursene tilhører de ulike fakultetene.

12. Økonomiske ressurser

13. Økonomiske ressurser • Mye av internasjonaliseringsvirksomheten ekstern finansiert. • Programmer finansiert av SiU, dep, EU, Nordplus osv. Organisert som egne prosjekter. • Studiepoengsproduksjonviktigste inntekts-kilde (2,5 -3 millioner for utvekslingsstudenter – «anslag»). • Pluss et tilskudd fr KD for studentutveksling (1,3 mill. for 2014).

14. Virkemiddel for å fremme internasjonalisering • Økonomiske • Regler og retningslinjer • Rekrutteringspolitikk • Stipendordninger • Planverk. Ex. Arbeidsplan • Kvalitetsrammeverk • Strategi for internasjonalisering

15. HiTs avtaleportefølje

16. Kjennetegn ved avtalene • Avtaler med mange land. • Aktivitet i hver avtale knyttet til få fagmiljø. • Lite sammenfall i samhandlingsrelasjonene. • HiT flinke til å fange opp sentrale signaler. • Stor variasjon mellom fakultetene og instituttene. • Lite forskningssamarbeid.

17. Kjennetegn ved avtalene • En strammere styring og samordning kan være nyttig for å få til en kraftigere satsing mot noen sentrale partnere. • Ikke minst vil dette kunne gjøre samarbeids-relasjoner mer robuste, mindre personavhengige, og bidra til å spare ressurser. • Viktig å bygge opp noen institusjonsbaserte nettverk.

18. Kjennetegn ved avtalene • Vi har for mange partnere, vurdert ut fra nytte og ressursbruk. • Vi bør prioritere noen utvalgte partnere sterkere. • Enkelte fagmiljøer har svært liten internasjonal aktivitet og liten avtaleportefølje, andre har igjen for mange. • Vi bør utnytte flere partnerskap mer planmessig og strategisk for å øke kvaliteten i egne studietilbud og aktiviteter. • Det må bli bedre samsvar mellom hvilke partnere vi mottar utvekslingsstudenter fra og hvor vi sender våre egne.

19. Utenlandske studenter ved noen utvalgte institusjoner (2009 – 2013)

20. Utenlandske studenter ved HiT • 7,8 % av HiTsstudenter er utenlandske statsborgere (snittet før høgs er 5,9%). • Uensartet gruppe: Gradsstudenter og utvekslingsstudenter. • Gradsstudenteneer alt fra asylanter til «vanlige studenter». Både på norske- og engelskspråklige tilbud. • 162 av 519 er såkalte utvekslingsstudenter på ulike avtaler (31,2 %): Erasmus, Norplus, bilaterale, andre.

21. Innreisende utvekslingsstudenter

22. Innreisende utvekslingsstudenter • 145 av 162 er knyttet til kortere programmer som undervises på engelsk. • Nummer 2 blant høgskolene, kun bak HiOA. • Omtrent som UiS(169). • Tabellen viser at AF ligger langt foran de andre, fulgt av EFL. • HS og TF har langt færre innreisende studenter, men det skal bemerkes at mange utenlandske studenter ved TF følger fulle gradsprogram (master og bachelor).

23. Engelskspråklige studieprogram 2013/14. Antallinnreisendeutvekslingsstudenter.

24. Engelskspråklige studieprogram studieåret 2013/14. Antallinnreisende

25. Vurdering • Det er ønskelig at flere av de engelskspråklige tilbudene kan tilbys som en del av ordinære studier, og være åpent for både norske og utenlandske studenter. • Ett godt eksempel er at fra høsten 2014 vil TF tilby 5.semester på engelsk i alle bachelorutdanningene. • De fleste innreisende utvekslingsstudentene kommer til HiT med støtte gjennom et internasjonalt utdanningsprogram.

26. Vurdering • Det å motta utenlandske utvekslingsstudenter er ment å gi tilsvarende kvalitetshevende effekter for dem det gjelder og for landene og institusjonene de kommer fra. • Samtidig beriker det studentmiljøet ved HiT, gir faglige og språklige utfordringer og bidrar til økt tverrkulturell forståelse og kontakt over landegrenser.

27. Vurdering • Høgskolen har gjort mye for å tilrettelegge for utenlandske utvekslingsstudenter: skreddersydde studietilbud, engelskspråklig informasjon, reserverte boliger osv. • SiTelspiller her ei vesentlig rolle, både på boligområdet og i velferdsarbeidet ellers. • En særlig utfordring er det å bidra til at de utenlandske studentene i større grad integreres i studiemiljøet, både for deres egen del og for å bidra til å utvikle den internasjonale campus.

28. Utreisende utvekslingsstudenter

29. Utreisende utvekslingsstudenter • Her teller vi bare utvekslingsstudenter. • Mange studieprogram har liten eller ingen utgående utveksling. • Ingen mastergradsstudenter var ute i 2013. • Kun 2 av 13 mastergradsstudier har hatt studenter ute i ett av de siste tre årene. • Om vi også tar med kortvarige studieopphold i utlandet, dvs. mindre enn 3 måneder, øker tallene.

30. Utreisende utvekslingsstudenter • Studentene skal gis muligheter for et tilrettelagt delstudium hos en identifisert utenlandsk partner på et bestemt trinn i utdanninga, og med anbefalte forhåndsgodkjente emner. • Med slik forhåndsgodkjenning vil også Lånekassen sikre finansiering av oppholdet. • Det må være et mål at vi kan tilby studentene våre oversikter over emner/fag vi har vurdert, som er forhåndsgodkjente og som vi kan stå inne for at vil bidra til å gi studenten god studiekvalitet.

31. Vurdering • For få studier der det opplyses at det er tilrettelagt for utveksling til bestemte partnere, og enda færre som har lagt til rette med forhåndsgodkjente/anbefalte emner. • Nasjonale retningslinjer og rammeplaner kompliserer utveksling. • Vi kan også tape studenter på dårlig tilrettelegging, bl.a. ved at de velger studier ved institusjoner som har bedre utvekslingsopplegg.

32. Vurdering • De økonomiske insentivene gir mindre belønning for å øke tallet på utreisende studenter, fordi høgskolen og fakultetene da samtidig mister studiepoeng. • Utenlandsopphold for studentene vil øke kvaliteten i utdanninga ved at de kan få et tilbud som utdyper eller utvider det tilbudet som hjemmeinstitusjonen kan gi.

33. Utveksling av ansatte

34. Utveksling av ansatte • Dette er personalutvekslinger på minst en uke. • Få dr.gradsstipendiater som har opphold i utlandet. • HiT mangler organisert ordning for lengre faglig opphold ved utenlandsk inst. • Mangler en bevisst strategi for å rekruttere fagpersoner fra andre land. Dette vil kunne styrke HiTs internasjonale kontaktnett.

35. I)Tiltak innen organisering • Tydeligere definere hvem som har ansvaret for hva. • Kommunisere, konkretisere og operasjonalisere forventninger fra styre og ledelse. • Gjennomgå de virkemiddelene som HiT har tilgjengelig: Sikre en med målrettet bruk. • Sikre et internasjonalt perspektiv på alle arbeidsfeltene i HiT.

36. II)Tiltak knyttet til nettverksbygging • Intensivere samarbeidet med utvalgte institusjoner. • Tydeliggjøre vårt geografiske hovedfokus: EU, Nord-Amerika, Kina og India. • Si opp ikke aktive utvekslingsavtaler. • Sikre at alle studieprogram har gode utvekslingstilbud. • Formalisere internasjonalt forsknings-samarbeid.

37. III) Tiltak innen mobilitet • Krav om alle studieprogram sender ut studenter hvert år. • Internasjonal semester i alle studier ”for de som er hjemme”. • Flere ordinære emner på engelsk. • Endringer i budsjettfordelingen for å stimulere til økt utreise. • Jobbe for flere fellesgrader med utenlandske partnere.

38. IV)Tiltak for internasjonalisering av FoU • Vurdere en stipendordning for fagansatte som drar på utvekslingsopphold hos utenlandsk partner i 1 måned eller mer. • HiT bør se utvekslingsopphold i sammenheng med forskningsfri. • HiT bør intensivere arbeidet med tilrettelegging for innkommende gjesteforskere.

39. Tiltak for… av FoU • HiT bør kreve erfaring fra internasjonalt samarbeid ved rekruttering til fagstillinger generelt. • Alle fagmiljøer knyttet til alle gradsprogram skal delta i minst ett formelt internasjonalt nettverk som tilbyr mobilitet, fagutvikling eller FoU. • Det skal legges bedre til rette for utenlandsopphold i ph.d.-utdanningene.