Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

1. Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

2. § 3-2.Formålet med vurdering        Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. Forskriftene

3. ELEVUNDERSØKELSENom vurdering og veiledning Under 50% av elevene i videregående og på ungdomstrinnet sier de i noen eller stor grad snakker med sine lærere om: - måten lærerne underviser på - i hvilke situasjoner eleven lærer best - hvordan eleven ligger an ift eksamen/tentamen - hva eleven må arbeide mer med i fagene for å oppnå sine mål - videre utdannings- og yrkesplaner

4. Aktive elever påvirker læringen

5. Vurdering og læring

6. Begrepsavklaring • ”Vurdering for læring” • Skal bidra til å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter • ”Vurdering av læring” • Skjer bl.a. når vi retter prøver underveis i skoleåret og avsluttende eksamener ved skoleårets slutt • ”Vurdering som læring” • Når skolen har utviklet en vurderingskultur som fremmer læring

7. Vurdering av læring Vurdering for læring Motstridende paradigmer

8. L97 vektla også prosjektarbeid som arbeidsform Evalueringen av L97 viste at lærerne kviet seg for å stille klare eksplisitte faglige krav til elevene (Klette 2003): Bruk av læringsaktiviteter tilfeldige Oppsummeringer manglet Korrigerende tilbakemeldinger sjeldne Det vi kan lære av dette er at vi ikke kan sette opp mål som er minstekrav i en skole for alle Det utvikles en uformell vurdering uten bruk av karakter, der det som skal vurderes blir sett ut fra elevenes forutsetninger Lærerne vegrer seg for å stille faglige krav Hvis denne vurderingstradisjonen videreføres vil en ikke kunne realisere kunnskapsløftet Hva sier evalueringen av L97?

9. Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av lite tilpasning til den enkelte elev: • Rette svar • Pensumstyrt • Individuelt arbeid • Lærerstyrt undervisning • Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Profesjonshøgskolen

10. Pedagogikken har vært preget av standardisering • Standardiserte læremidler og metoder • Standardiserte samarbeidsmuligheter • Standardiserte vurderings- metoder • Standardiserte perspektiver på hva læring er Profesjonshøgskolen

11. Elevstyring a) Studier b) Prosjekt Innhold Problem c) Undervisning e) Oppgaver Lærerstyring Vurdering av klasserommet som læringsarena(Knut Illeris)

12. Hvorfor vurdering? • HVA – skal vurderes? • HVORDAN – skal vurderingen skje? • HVORFOR – skal det vurderes?

13. En gris blir ikke feitere hvis den veies ofte... Hyppig bruk av tester

14. ”Mål-setting” på bakgrunn av kompetansemål kompetansemål. Definisjoner på kompetanse: … det et menneske er i stand til å utføre, delta i, tilegne seg, reflektere omkring, føle og oppleve seg i stand til et potensial – en latent evne til å mestre noe tidligere uprøvd. I det postmoderne samfunn, der evnen til å analysere og forstå, velge blant alternativer og handle i nye og ukjente situasjoner blir forstått kompetanse forstått som vesentlige forutsetninger for å styrke sin opplevelse av identitet og tilhørighet

15. Hva er kompetanse? I OECD: ”the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions.” Det påpekes videre at det er en sammenheng mellom begrepet og det samfunnet kompetansen skal fungere i. Nøkkelkompetansene: kunne handle autonomt, kunne bruke redskap interaktivt, og fungere i sosialt heterogene grupper Kan man måle kompetanse? Hvordan gjør dere det? Kompetansemål i læreplanen

16. ”Noe av det mest bekymringsfulle ved forskningen som er gjort på King’s College er den negative innflytelsen summative prøver har på elevene, spesielt underyterne og de som mangler tro på sine egne evner”Black m.fl. 1998

17. Mange gode forsøk har blitt gjort opp gjennom tidene på å gjøre det viktige målbart, men...det man har endt opp med er å gjøre det målbare viktig.

18. Filmen viser eksempler på hvordan lærer Sissel jobber med tydelige mål og kriterier. Vi ser også hvordan elevene vurderer egen læring og hvordan læreren organiserer opplæringen etter elevenes behov. Elevene i filmen reflekterer rundt egen læring. Hvordan legger du til rette for at elevene skal utvikle et bevisst forhold til egen læring? Film

19. En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt? En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, nye forskrifter, stimuleringsmidler til høgskoler/universitet, forslag om videre arbeid med kjennetegn i 235 kommuner Situasjonen i Norge:

20. Nye vurderingsmåter. Vurdering for læring(Assessment for Learning)

21. Norge kommer dårlig ut Norge faller nedover på lista Politikeres frykt: Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet? INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER

22. Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Forskriftsendringer til opplæringsloven KONSEKVENSER

23. Forskning, utredninger og undersøkelser viser: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Situasjonen i grunnopplæringen

24. Vurdering i klasserommet – integrert i undervisningen – blir en viktig del av en undervisning som har fokus på læring og læringsutbytte Vurdering for læring

25. Hva slags læring er det egentlig som skjer? Hvilken effekt har tydelige læringsmål? Hva skal vi med eksterne prøver? Hva slags respons (tilbakemeldinger og framovermeldinger) fremmer læring? Viktige diskusjoner i vurdering for læring-sammenheng

26. En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale. Vurdering for læring er

27. Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Vurdering for læring

28. Læreplanforståelse Å ha fokus på læring Relasjoner og interaksjoner i klasserommet Å forstå hvor de lærende befinner seg Å gi hjelp til at de skal komme videre Vurdering for læring dreier seg om:

29. Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. 1. Læreplanforståelse

30.  Læreplanprosess 1 Mål og målpresisering  • Atferdsmål • (Ytre observerbar) atferd • Angi betingelser • Angi krav/kriterier • for måloppnåelse/prestasjon 2 Utarbeide vurderingskriterier 5 Vurdering 3 Valg av innhold 4 Organisering innhold og læringserfaringer  Målnedbryting Overordnet Delmål Revisjon Tilbakekobling Arbeidsmål Aktivitet Kontroll

31. fortolkende

32. Kompetansemålene beskriver et målnivå. Så må vi finne faglige standarder som kjennetegner måloppnåelse på ulike nivåer. Lage en analyse av hvor eleven plasserer seg. Jobben blir å finne ut hva som er høy- middels og lav måloppnåelse Mål er overordnet

34. Blooms kognitive taksonomi

36. Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

37. Utvikles, operasjonaliseres, meddeles. Drøftes åpent og i grupper Det lages arbeidsoppgaver ut fra læringsmålene Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier Læringsmål

38. Veiledninger til læreplaner finner du her: • http://skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/StartPage.aspx?id=58423&epslanguage=NO

39. Bevissthet om mål og elevrollen. Stimulering av metakognisjon. Læringsstil og læringsstrategier. Dialog om læring (hvordan lærte du dette?) 2. Fokus på læring

40. Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen Metaperspektiv på eget læringsarbeid

41. Tenksom læring = læring med forståelse Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en ”muskel”: ”det gjør litt vondt å bli god!” Alt er vanskelig før det blir enkelt! Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse! Konklusjon: God læring krever innsats!

42. Menneskets kognitive arkitektur U N D E R V I S N I N G Organi-sere Korttidsminnet Arbeidsminnet Sensorisk minne Velge ut Oppbevare Integrere Langtidsminnet

43. DEFINING LEARNING ‘A significant change in capability or understanding’ This excludes: the acquisition of further information when it does not contribute to such changes. Michael Eraut Wynne Harlen & Mary James

45. Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid 3. Interaksjon i klasserommet

46. Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring Faglig veiledning – framovermeldinger Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen Nøkkelfaktor: Egenvurdering Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende:

47. Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider 4. Å forstå hvor elevene befinner seg…

48. Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Hva slags ressurser kan utnyttes? Elevene kan gi hverandre framovermeldinger 5. Hjelp til å komme videre

49. Skal motivere til læring og gi økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Vurdering for læring

50. En nettside for deg som vil lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring. • http://www.skolenettet.no/vurdering