Valgfrihet

1. Valgfrihet Rena 27.2.2013

2. Valgfrihet Valgfrihet er sentralt i den politiske debatten Valgfrihet er en viktig verdi i seg selv Boken Valgfrihet har et liberalt utgangspunkt

3. Å være liberal «If by a 'Liberal' they mean someone who looks ahead and not behind, someone who welcomes new ideas without rigid reactions, someone who cares about the welfare of the people-their health, their housing, their schools, their jobs, their civil rights and their civil liberties-someone who believes we can break through the stalemate and suspicions that grip us in our policies abroad, if that is what they mean by a "Liberal", then I'm proud to say I'm a 'Liberal'.»

4. Valgfrihet • Negativ frihet: at alternativer er åpne (forbud må begrunnes) • Positiv frihet: at man er i stand til å ta valg • Ingen valg tas i vakuum, sosial kontekst er vesentlig • Autonomi: avgjørende for valgfrihet • Paternalisme: Hvem vet best hva som bør/skal velges? • Rettighetsfesting – sikre individet – forplikte tilbyder • Mulighetslikhet og resultatlikhet • Valgfrihet og valgtvang – the paradox of choice? • Valgmuligheter og valgprosess: viktig i seg selv å gå gjennom en valgprosess • Med valgfrihet følger plikter og ansvar

5. Valgfrihet Valgfrihet er et borgerlig honnørord, Arbeiderpartiet utfordret valgfriheten på slutten av 1980-tallet Jagland ville: ”Frata høyresiden eierskap til begrepet” Alle partier er for valgfrihet, men partiene forstår valgfrihet ulikt. Ulik vektlegging av verdiene frihet og likhet. SV og Venstre kan illustrere to ulike forståelser av valgfrihet og mulighetslikhet

6. 1970-tallet ”Noreg var eit ein-institusjonssamfunn, det var eitt LO, ei statskyrkje, ei kringkasting. Det var eitt av alt i Noreg. Og for mange var det at det skulle bli noko anna enn eitt, det var ein heilt uhyrleg tanke.” Einar Førde, Arbeiderpartiet

7. Valgfrihetsbølgene • 68’erbølgen • Mentalitetsendring: Borgerrolle og forbrukerrolle • Kvinnefrigjøring/likestilling • Høyrebølgen • Frislipp i eteren • Deregulering av boligmarkedet • Fra lukkelov til åpningstidslov

8. Ble det stjålet noen klær? • Arbeiderpartiet utfordres på 1980-tallet • Frihetsdebatten (Gro Harlem Brundtland) • Jan P. Syse fra Høyre svarer • FrP og Carl I Hagen er outsidere • Reelle ideologiske forskjeller i måten valgfrihet brukes på og hvordan valgfrihet skal oppnås

9. Venstresidens begrepsmotsetningerVelferdsdebatter Venstresiden Høyresiden Skattelette Privatisering Pengemakt Selge landet Egoisme Økonomi Ulikhet Kynisk De rike Velferd Fellesskap Folkestyre Bygge landet Solidaritet Omsorg Rettferdighet God De svake

10. Sosialdemokratisk retorikk • Leder DN: Brutal og Moderne: • I samme avsnitt som Stoltenberg tillegger Høyre og Frp de skumleste motiver, skriver han at «Heller ikke denne loven er hugget i stein». Han fortsetter med at «Vi skal modernisere loven i takt med utviklingen i arbeidslivet». Rødgrønne endringer er altså modernisering, mens blå endringer er brutalisering. Den fremstillingen blir rett og slett for karikert. • Fellesskapet (i stedet for staten og det offentlige): Godhetshegemoniet og begrepsmakten i dagens velferdsdebatt • Velferd – Skattelette • Fellesskap – Valgfrihet • Omsorg – økonomi • Samarbeid – konkurranse

11. Valgfrihetsretorikken • Fellesgodene er redskaper for frihet • Premisset er at man ved å styrke velferdsstaten, ikke minst gjennom skole og en aktiv likestillingspolitikk, styrker folks mulighet til å ta de valg de ønsker • ”Det er naivt å tro at andre virkemidler enn tvang får pappa til å være mer hjemme. Det er naivt å tro på det frie valg i dag. Vi er styrt av kjønnsroller, og mange menn er styrt av arbeidsgivers indirekte maktbruk” Inga Marte Thorkildsen, 2004 • Valgfrihet: et gode i seg selv, krever alternativer • Spiller det noen rolle? • Høyresiden og venstresiden foreslår like mange nye forbud • Høyresiden foreslår 90 % av fjerning/liberalisering

12. Valgfrihet – et borgerlig honnørord HøyresidenEnkeltindividetMakten i eget livEgenverdien av egne valgMangfoldGrenser for politikkSlippe alle gode krefter til Venstresiden: Fellesskapet Alle gode krefter Mer til de rike Påskudd til privatisering ”Valfridom er ikkje høgrapartia sitt gnål om å få velje privat heimehjelp”.

13. Mulige løsninger • Vri ressursbruken: Vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning, utdanning (handlingsreglelen) • Stramme inn velferdsordninger • Lavere standardvekst, bl.a. i eldreomsorgen • Økte egenandeler • Økt skatt • Økt arbeidstilbud: • –  Bedre og kortere utdanning: Mer relevant utdanning • –  Flere og tidligere barnefødsler • –  Færre på trygd/stønader: Økonomiske incentiver • –  Bedre pensjonssystem – økt pensjonsalder • –  Endring av arbeidsmiljøloven: Arbeidstid + midlertidig arbeid + aldersgrenser • –  Endring av arbeidstidsavtaler i offentlig sektor: politi, omsorg, skole • –  Arbeidsinnvandring • –  Markeder for ufaglærte: RUT og ROT • Slippe til private og ideelle tilbydere • Stimulere innovasjoner • Økt produktiviteten og effektiviteten -> reformer i offentlig sektor • Politikk for å møte økt pluralisme

14. Ny ”høyrebølge” på vei? Valgfrihetsdebatter fremover • Friskolegenerasjonen – valgfri skole • Fleksibilitetsgenerasjonen – valgfrihet familie og arbeid • Kvalitetsgenerasjonen – valgfrihet i helse/omsorg • KRAM – valgfrihet eller paternalisme? • De vanskelige valgene: om liv og død • Opprydding i påbud og forbud - forenkling

15. Valgfrihet i fremtiden • Effektivitetsargumentet: Offentlig velferd vil ikke makte utfordringene alene • Kvalitetsargumentet: konkurranse – ulike samarbeidsformer – nettverk – innovasjon vil bryte opp monopoler og bidra til bedre kvalitet • Valgfrihetsargumentet: En løsning passer ikke alle – mulighet til å velge blir viktig – det er vi vant til på stadig flere områder • Informasjonsbehov: vil øke med valgfriheten – riktig bruk av internett blir vesentlig

16. Noen refleksjoner • Ryggmarksrefleks å forby/regulere? Forsvarer vi lettere forbud som alltid har vært der? Bedre å beholde det som er? • Hvor tungtveiende er det at et flertall vil hindre et mindretall i å velge noe annet? • Hva når valgfrihet for noen oppleves som tvang for noen andre? • Den største utfordringen i norsk politikk vil være å ha reell tillit at den enkelte (gjerne i samråd med sine nærmeste) er i stand til å ta valg de selv blir fornøyd med og kan ta ansvar for.