1 / 18

Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007 Odd Arild Haugen

Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007 Odd Arild Haugen. Begrepet forsvarlig virksomhet . Lov om helsepersonell §4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes

donna-albert
Download Presentation

Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007 Odd Arild Haugen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007 Odd Arild Haugen

  2. Begrepet forsvarlig virksomhet. Lov om helsepersonell §4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Lov om spesialisthelsetjenesten § 2 – 2 … helsetjenester skal være forsvarlige Lov om kommunehelsetjenester § 6 – 3 impliserer forsvarlighet

  3. Hva innebærer kravet til forvarlighet? Noe mer enn dagligtalen. Bestemmelsene i lovene gir ikke direkte svar. Rettslig standard. Det mest grunnleggende i helseretten. Minstekravet for praksis i helsevesenet. Loven selv gir ikke svar på hvilke normer som stilles. Må søke utenfor loven for å finne innhold. Asbjørn Kjønstad: Helserett. 2005.

  4. Bestemmelsene viser til medisin og helsefag • utenfor loven • Individkrav( lov om helsepers. § 4.) • Kontinuerlig forandring i praksis og teori. • Vanskelig å finne en klar standard • Krav til å følge med i utvikling • Tryggere på ”vanlig praksis” • Alvorlig resultat kan virke inn. • Gjelder alle deler av medisinsk praksis • Gjelder ikke alternativ behandling • Kravet overordnet andre prinsipper

  5. Systemkrav ( Spes.htj. § 2 – 2.) Rettet mot ledelsen av virksomheten: Krav til organisatoriske løsninger for å oppfylle forsvarlighetskravet. Forsvarlig § 16 helsepersonelloven har motsvarende bestemmelse. Forskrift for internkontroll i helse- og sosialsektoren §4. Styringsskjema for organisasjonen.

  6. Forskriftene § 4 • a) organisasjon, mål, forebedr.arb., ansvar • c) ansatte tilstrekkelig kunnskap og ferdigh. • d) arbeidstakere medvirker og bidrar • e) pasienter og pårørendes erfaring brukes • f) oversikt over fare for svikt • g) utvikle og forbedre prosedyrer, rutiner • for forebygge brudd på helselovgiv. • h) systematisk overvåking av internkontroll

  7. Begrep forsvarlig/uforsvarlig ikke lett å fastslå – ikke mål Optimal praksis God praksis Forsvarlig Uforsvarlig ENKELTKONSULTASJONER og FORLØP

  8. Komplisert organisasjon: ”Løst sammensatt system” Institusjon. ): Har funnet en selvsagt form Ledelse: Ansvar med tilhørende styringsrett: 40 lover, god praksis, systemkrav. Økonomi. Leger: autonomi (§ 4,3 med. beslutn) Spenning og polarisering. Helsesystem: politiske organisasjoner. Forandringer, også innen kvalitet, må passere organisasjoners mikro-politske filter

  9. Hvor entydige er signaler om kvalitet? • Sentrale organer: • Internkontroll - systemrevisjon • Kvalitetsindikatorer • Lovbestemmelsene • Sykehusdirektør • Internkontroll • Sertifisering - akkreditering • Klinikere • Helseresultater • Registere. Lukket status.

  10. Kommunikasjonsverktøy: • Kvalitet - hvordan er realiteten • Økonomi - hva koster det • Produktivitet - hvor ”efficient” • Mangler systemer

  11. POST OP MED A AKUTTM. KIR B 3 KIR B OPR KIR B 3 MED A KIR/ MED URED UTREDN. AKUTTINNL. PRE OPER. OPERASJON OVERVÅK PAS. BEH. PAS.BEH. ETTERKONTR.

  12. Kvalitet ikke seg entydigbegrep • Erfaring: mye retorikk • Ett problem: • Hva mener vi med kvalitet? • dagligdags ”bra” • vitenskapelig / ekspertvurdering • pasienttilfredshet • konsument: valgfrihet • demokratisk – kollektivt gode • Pfeffer and Cote, 1991

  13. Arbeid og spenning rundt arbeid: • Hvordan står det til med kvalitet ? • Makro svaret: • Leveår • Forhindre sykdom/død • Helsevesenet stadig viktigere for • liv og helse • Thomas McKeown, John P. Bunker, Martin McKee/Ellen Nolte

  14. Urotall: Pasientskadeerstatning (NPE) Ca 3 300 saker i fjor - ca 1/3 medhold) Uheldige hendelser i helsevesenet. Hvis internasj. gjennomsnitt passer på Norge: Ikke tilsv register i Norge. Av vel 800 000 utskrevne pasienter i 2005 ca 80 000 uheldige hendelser ca 4 000 dødsfall Halvparten mulig forebygget? Stor avstand til faktiske meldinger Hvorfor annerledes enn i andre land? Peter F. Hjort: Uheldige hendelser i Helsetjenesten. 2007.

  15. Hva med medisinsk kultur? Luftfart? Gjorde opp materiale. Kasus for mislykket behandling. Alle vil ha best mulig kvalitet. Bedre kvalitet krever forandring Lærende organisasjon Peter Hjorts utgangspunkt: Åpenhet – registrering. Konsekvenser. Får vi data? Skapes overdrevne reaksjoner i media? Tillit? Registre. Ingen forandring som inkl. registrering av individuelle eller kollektive adferdsfeil uten å passere mikro-politiske filtere.

  16. Jussens krav til forsvarlig virksomhet • peker tilbake på medisinsk praksis. • God praksis. Status uklar. • Viktig arbeid organisasjon og system • Kunnskap om realiteter: Kvalitet & • Kompleksitet. Helsetj. forskn. • Trend for mer åpenhet • Pleie kvalitets kultur, lærende organis. • Samspill • Systemer for kommunikasjon / roller

More Related