Pengekravsrett

1. Pengekravsrett Olav Torvund Høsten 2004

2. Pengekrav Krav Kreditor Debitor

3. Pengekravets dobbelte natur • Et krav (eller en forpliktelse, alt etter hvor man ser det fra) om å betale et beløp. • Forhold mellom to parter • Debitor skal betale • Kreditor kan kreve betaling • Spørsmål om forpliktelsens innhold m.m. • Et formuesgode på kreditors hånd • Kravet kan selges og pantsettes • Trekantkonflikter

4. Pengekravets doble natur • En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet mellom debitor og kreditor • Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig analysemodell for slike forpliktelser

5. Fødsel, liv og død Fødsel, liv og død Hvordan oppstår kravet? Vederlag Lån Erstatning osv Pengekravet “fødes” utenfor pengekravsretten Opphavet kan ha betydning for hvilke regler som gjelder for kravet

6. Fødsel, liv og død Hva består kravet i? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv

7. Fødsel, liv og død Hvordan opphører kravet? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv Oppgjør Foreldelse Ettergivelse Annet? Mislighold Sannhetens øyeblikk:- Alle konflikter kommer opp når det blir spørsmål om oppfyllelse

8. Eksisterer det noe krav? Fødsel, liv og død Sannhetens øyeblikk:- Alle konflikter kommer opp når det blir spørsmål om oppfyllelse Hvordan opphører kravet? Ble det noen gang etablert noe krav? Har kravet falt bort? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv Oppgjør Foreldelse Ettergivelse Annet? Mislighold Er kravet allerede betalt? Når ble det i såfall betalt? Hva skal til for at et krav skal anses for å være betalt?

9. Eksisterer det noe krav? Fødsel, liv og død Sannhetens øyeblikk:- Alle konflikter kommer opp når det blir spørsmål om oppfyllelse Hvordan opphører kravet? Har kravet falt bort? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv Oppgjør Foreldelse Ettergivelse Annet? Mislighold Er kravet gjort opp med motregning? Var vilkårene for å kunne motregne oppfylt? Er kravet foreldet?

10. Eksisterer det noe krav? Fødsel, liv og død Sannhetens øyeblikk:- Alle konflikter kommer opp når det blir spørsmål om oppfyllelse: Hvor mye skalbetales? Hvordan opphører kravet? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv Oppgjør Foreldelse Ettergivelse Annet? Mislighold

11. Eksisterer det noe krav? Fødsel, liv og død Sannhetens øyeblikk:- Alle konflikter kommer opp når det blir spørsmål om oppfyllelse Hvor mye skalbetales? Hvem skal betale? Hvordan opphører kravet? Hvem skal det betales til? Vederlag Lån Erstatning osv Beløp Renter Sikkerhet osv Oppgjør Foreldelse Ettergivelse Annet? Mislighold

12. Pengekravets doble natur • En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet mellom debitor og kreditor • Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig analysemodell for slike forpliktelser • Et formuesgode på kreditors hånd, et formuesgode som pantsettes, selges og gis bort (og arves, beslaglegges av kreditorer, osv)

13. Pengekravet som formuesgode Kreditor • Peder Ås skylder Lars Holm 100.000 • Kravet forfaller 1. April 2003 • Lars Holm trenger penger nå • Han kan ikke kreve betaling av Peder Ås før 1. April 2003 • Hvordan realisere verdien i dag? Debitor Cessus

14. Pengekravet som formuesgode Hans Tastad kjøper Lars Holms krav mot Peder Ås for 95.000 • Hans Tastad har vunnet i Lotto • Han vil gjerne investere på en måte som gir bedre avkastning enn banken, men tør ikke gå inn i et usikkert aksjemarked • Lars Holm synes det er bedre å få 95.000 i dag enn 100.000 om et halvt år • Hans Tastad betaler gjerne 95.000 i dag for å få 100.000 om et halvt år

15. Resultat

16. Resultat • Lars Holm er ikke lenger kreditor for kravet, og forsvinner ut av forholdet

17. Resultat • Hans Tastad blir ny kreditor for kravet mot Peder Ås • Kravets innhold (beløp, forfall m.m.) endres ikke

18. Pengekravets doble natur • En forpliktelse som skal gjøres opp i forholdet mellom debitor og kreditor • Fødsel-liv-død perspektivet er en nyttig analysemodell for slike forpliktelser • Et formuesgode på kreditors hånd, et formuesgode som pantsettes, selges og gis bort (og arves, beslaglegges av kreditorer, osv) • Dette er en av hovednøklene til å forstå pengekravsretten

19. To begrepspar • Betalingsmiddel og betalingsinstrument • Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon og frigjørende betaling

20. Betalingsmiddel og betalingsinstrument • Betalingsmiddel: • Det formuesgode som overføres som betaling • Betalingsinstrument • Det hjelpemiddel man benytter for å overføre betalingsmidler

21. Betalingsmiddel og betalingsinstrument • Finavtl § 12 (b) • betalingsmidler: pengesedler og mynter (kontanter), samt innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon eller en lignende institusjon som kan disponeres ved bruk av betalingsinstrumenter • Finavtl § 12 (c) • betalingsinstrument: sjekk, giroblankett, betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel for uttak eller overføring av betalingsmidler

22. Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon og frigjørende betaling • Fristavbrytende oppgjørsdisposisjon • Avskjærer sanksjoner som følger av forsinket betaling • Forpliktelsen er ikke gjort opp, og debitor kan risikere å måtte betale en gang til • Frigjørende betaling • Debitor er fri sin forpliktelse • Kreditor kan ikke kreve ny betaling

23. 1. Sender betalingsordre 2. Kontroll av betalingsordre 3. Hvis ikke OK: Avvisning Ordre avvist Ordre sendt Ordre mottatt Ordre kontrollert Avbryte betalingsfrist => avskjære mislighold FAL §§ 5-3 og 14-5 (Forsendelsesrisiko) Inkassoloven § 9, Husll § 3-3 annet ledd, Finavtl. § 39 (2) Avbryte betalingsfrist => avskjære mislighold FAL §§ 5-3 og 14-5 (Forsendelsesrisiko) Tidligere inntrådte rettsvirkninger: Bortfaller Inkassoloven § 9, Husll § 3-3 annet ledd, Finavtl § 39 (2).

24. 1. Sender betalingsordre 2. Kontroll av betalingsordre 3. Hvis ikke OK: Avvisning 4. Hvis OK: Bokføring 5. (Hvis OK): Melding til mottager Ordre sendt Ordre mottatt Ordre kontrollert Ordre akseptert Betaling bokført Melding sendt Melding mottatt Valutering Avbryte betalingsfrist => avskjære mislighold FAL §§ 5-3 og 14-5 (Forsendelsesrisiko) Inkassoloven § 9, Husll § 3-3 annet ledd, Finavtl. § 39 (2) Betalingstidspunkt Manifestering av betaling, faktisk handling, ikke løfte Manifestering av betaling, faktisk handling, ikke løfte Betalingstidspunkt

25. Motregning • Utgangspunkt: • Peder skylder Kari 10.000 kr • Kari skylder Peder 10.000 kr • To muligheter • Peder overfører 10.000 kr til Kari og Kari overfører 10.000 kr til Peder, eller • Man blir enige om å slette begge poster, da summen av gjeld og tilgodehavende for begge parter vil være lik 0

26. Avtalt og tvungen motregning • Avtalt motregning: Praktisk oppgjørsmåte • Tvungen motregning • Det er på det rene at Peder skylder Kari 10.000 (betalingsplikt ikke omstridt) • Peder påstår at Kari skylder ham 10.000 (betalingsplikt omstridt) • Normal inndrivelse av Peders påståtte krav: • Inkasso etter inkassoloven • Få kravet rettskraftig fastslått • Tvangsinndrivelse av kravet gjennom utlegg m.m. • Ved motregning kortsluttes alle regler som er gitt for å verne debitor

27. Tvungen motregning • Resultat • Hvis Peder erklærer motregning, vil han anse sin uomtvistede gjeld som betalt • Han har fått inndrevet et omtvistet krav, uten at kravet er prøvet • Hvis Kari mener at Peders krav er uberettiget, vil hun normalt kunne sitte rolig og avvente initiativ fra Peder • Etter motregning må Kari ta initiativ til inndrivelse, med påstand om at hennes krav ikke er betalt fordi Peders ”krav” var uberettiget

28. Motregning belaster likviditet • Den som møtes med (berettiget) motregning, blir kvitt sin betalingsplikt, men får ikke tilført likviditet • Isolert oppgjør • Kontanthensyn • Likviditetshensyn

29. Motregning - hovedregel • Motregning kan skje når motregningsvilkårene er oppfylt • Man kan også motregne med omtvistet krav • Men gjør det på egen risiko

30. Motregning - unntak • Arb mil § 55 nr. 3 • Likviditetshensn • Beslagsfrie midler - dekningsloven kap 2 • Ikke undergrave beslagsfriheten • Banker - finansavt § 29 • Bare motregning hvis det følger av kontoavtalen eller kravet skriver seg fra et straffbart forhold • Ikke til hinder for at det avtales sikkerhetsrett i konto

31. Hovedkrav og motkrav • Som å spørre om Slottsbakken går oppover eller nedover • Det kommer an på hvor man står • Man ser det fra den som erklærer motregning: • Hovedkraveter det man selv skylder, og som blir innfridd ved motregningen • Motkravet er det man selv har til gode, og som blir inndrevet ved motregningen

32. Fire motregningsvilkår • Gjensidighet: Kravene må bestå mellom de samme parter • Ikke noe krav om konneksitet • Komputabilitet: Samme slags ytelse • Fremmed valuta • Frigjøringstid for hovedkravet • Frigjøringstid: Når debitor har rett til å betale, og kreditor ikke kan motsette seg betaling • Motkravet må være forfalt • Forfallstid: Når betalingsplikt inntrer, slik at kreditor har rett til å kreve betaling

33. Kreditor Motkrav Hovedkrav Debitor Gjensidighetsvilkåret

34. Kreditor Hovedkrav Debitor Gjensidighetsvilkåret Motkrav

35. Kreditor Hovedkrav Debitor Gjensidighetsvilkåret Motkrav

36. Komputabilitet

37. Overdragelse - den opprinnelige fordring Kreditor Debitor Cessus

38. Cesjonsavtalen

39. Cesjonsavtalen - resultat

40. Cesjonsavtalen • Kjøpsavtale • Kjl § 4 (forutsetningsvis) • Kjl § 81 • Særregler i gbl • Veritasansvar - gbl §9 • Bonitasansvar - gbl § 10

41. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det.

42. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det.

43. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det.

44. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det.

45. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det. Ordlyden: -Bare gjeldsbrev - Alle sorter gjeldsbrev Anvendes analogisk på alle fordringer

46. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det. Svarar for: Erstatningsbestemmelse Objektivt ansvaruten force majeure forbehold

47. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det. Ansvar for kravets eksistens Eksistens:At det eksisterer et krav med det innhold som forutsettes i avtalen Rettslig innhold:Kravet har de rettslige egenskaper som er forutsatt Manglende rettslige egenskaper:Debitor cessus har innsigelser som kan gjøres gjeldende

48. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det. Ordlyden:Dekker ikke vanhjemmel Vanhjemmel:Kravet eksisterer, men cesjonaren kan ikke gjøre det gjeldende Vanhjemmel:Bestemelsen anvendes analogisk Vanhjemmel:Bestemmelsen suppleres av kjl § 41

49. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han forat kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det. Erstatningsutmåling:Det tap cesjonaren lidersom følge av at kravet ikke er til Årsakssammenheng mellom mangler ved kravet og tap Cesjonaren skal stilles økonomisk som om han hadde hatt et krav med de forutsatte egenskaper Tap som følger av at et eksisterende krav ikke blir betalt, omfattes ikke

50. Veritasansvaret - gbl § 9 • Når nokon avhender eit gjeldsbrev til eige eller pant, svarar han for at kravet er til. Men dette gjeld ikkje ved gåvor, og ikkje heller når mottakaren visste at kravet ikkje var til, eller hadde grunn til mistanke om det.