430 likes | 530 Views
Samlingsdatabasane. Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga.
E N D
Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane inneheld data frå fagområde som arkeologi, botanikk, zoologi, numismatikk, historie, kunsthistorie, namnegransking, leksikografi, og mykje anna. Samlingsdatabasane er gjort tilgjengelege via spesialutvikla programvare, og via WWW.
Samlingsdatabasane I denne presentasjonen vil de få sjå • Eit felles brukargrensesnitt • Døme på nokre databasar frå ulike fagområde
Ein brukar har sin personlege navigator for å få rask tilgang til interessante databasar
Brukaren kan sjølv leggje til eigne kategoriar i navigatoren
Vel database Søk etter ”Ring”
Dra ein kolonnetittel hit for å gruppere 9 ringer i Akershus!
Klikk for å lagre peikarar til utvalde Vel namn på lista
Klikk for å sjå søkjeresultat og detaljinformasjon samstundes Vel ny database
Klikk for å skifte vindauge Bla mellom objekt
Vedlikehald • I det felles rammeverket legg vi inn alle databasane • Vedlikehaldet av systemet skjer via databasetabellar • Kvar brukar får tilgang til dei databasane dei treng • Programmet oppdaterar seg sjølv via nettet • Nye databasar vert lagt til stadig • Eit web-grensesnitt er under utvikling
Leksikalske setelarkiv • Basert på skanna setlar frå Norsk Ordbok og Trønderordboka • Utvida med andre arkiv • Norsk Ordbok-arkivet: 2,97 millionar setlar • Trønderarkivet: 187.000 setlar • Er kopla til metaordboka
Oppslagsord • Grammatikkmerke • Litteraturtilvisingar • Heimfestingar • Faksimilar
Taggerdatabasane • Grunnform og fullformslister for bokmål og nynorsk • Basis for taggerprogramvaren • Produsert i samarbeid med tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo • Bokmål: 156.000 grunnord, 1,2 millioner fullformar • Nynorsk: 123.000 grunnord, 896.000 fullformar • Er kopla til metaordboka
Grunnformer • Paradigmekodar • Genererte fullformar
Ordboksbasane • Redigeringsbasar for bokmålsordboka og nynorskordboka • Heile prosessen frå redigering til setting • Redigeringsverktøy blir integrert i samlingsdatabasen • Er kopla til metaordboka
Felt for ulike informasjonskategoriar Grafisk framstilling av meiningsinndelinga Redigering av ordbøkene vert førebels gjort i eit separat redigeringsprogram Artikkel som løpande tekst Artikkel som løpande tekst
Artikkelen kan visast i HTML-format. Samanhengen til andre artiklar vert tydeleg Redaktørane kan leggje til bøyingsinformasjon i oppslagsfeltet Programmet genererar oppslagsdelen basert på lemma og grammatikk Navigering mellom artiklane i ordboka Navigering mellom artiklane i ordboka Avsnitt vert redigert ved hjelp av HTML-visninga
Vi kan få artiklane sett ferdig i pdf-format via redigeringsprogrammet. • Ein kan velgje om ein vil ha heile ordboka eller delar av ho sett i pdf og vist på skjerm. • Artiklene vert henta frå databasen som xml-tekst og via tex blir dei formatert til pdf-format og sendt tilbake til applikasjonen.
Norsk Ordbok • Det nasjonale ordboksprosjektet • 12 band ferdig i 2014 • Spesialtilpassa programvare er under utvikling • Vert kopla til metaordboka
Grafisk framstilling av artikkelen Artikkeltekst basert på struktur
Eigne redigeringsskjema for kvar artikkeldel Redigering av oppslag Artikkelteksten vert kontinuerleg oppdatert Artikkelteksten vert kontinuerleg oppdatert
Skards ordbok • Definerer rettskrivinga frå 1938 • 32.000 ordartiklar • Vert kopla til metaordboka
Metaordboka • Koplar saman ulike leksikalske databasar • 521.000 ulike oppslagsord • Ryggraden i Norsk Ordbok
Framvising av objekt frå ei tilknytta leksikalsk ressurs Kopling til andre leksikalske ressursar
Reiskap for hurtig normering av metaordboka Kvar medarbeidar må normere 300 oppslag pr. dag! Alle koplingar vert kontrollert manuelt Alle koplingar vert kontrollert manuelt