270 likes | 707 Views
DNA og arvelære. Mål 29/9. Du skal vite hva arv er. Kunne forklare sammenhengen mellom gener, kromosomer og DNA. 2.1 Hva er arv? H vilke egenskaper er arvelige. Noen egenskaper er arvelige, andre får du fra miljø, diskuter med sidemann hva. Arvestoff kalles DNA.
E N D
Mål 29/9 • Du skal vite hva arv er. • Kunne forklare sammenhengen mellom gener, kromosomer og DNA.
2.1 Hva er arv?Hvilke egenskaper er arvelige. • Noen egenskaper er arvelige, andre får du fra miljø, diskuter med sidemann hva. • Arvestoff kalles DNA. • Cellene inneholder 25000- 30000 gener.
Hva er et gen. • Gen er en liten del av DNA-tråden. • Oppskrift på et protein. • Proteinene styrer hvordan vi ser ut, for eksempel høyde.
pROTEINER • Danner enzymer. • Sørger for muskelbevegelser • Fungerer som reisverk i celler • Fungerer som signalmolekyler • Reagerer på påvirkninger fra sansecellene. • Danner immunforsvaret vårt. • Sørger for transport i kroppen.
Hvorfor kan proteiner gjøre så mye forskjellig? • Satt sammen av aminosyrer • Finnes 20 unike aminosyrer • Proteiner dannet av kjeder med aminosyrer. • Mange ulike muligheter for kombinasjoner. • Oppskrift på proteiner finnes på kromosomene i genene der.
Hva er kromosomer? • En lang tråd med DNAmed flere gener. (Et gen er oppskrift på et protein.) • Du har 46 kromosomer, 23 fra mor og 23 fra far, dvs 23 par. • Til sammen har vi 2m DNA i hver celle. HAR DU GENENE SOM GJØR AT DU KAN SMAKE PTC?
Mål 30/9 • Vite hvordan egenskaper arves. • Kunne forklare forskjellen på normal celledeling og reduksjonsdeling. • Kjenne begrepene homozygot og heterozygot. • Kunne tegne krysningsskjema.
2.2 Hvordan arves egenskaper? • Les side 69. • http://intern.forskning.no/arnfinn/kromozoomflash/kromozoom_nonpop.html
Mål 21/10 • Spørsmål om prøva? Du skal kunne forklare: • hva vanlig celledeling er. • hva reduksjonsdeling er. • hva som skjer når de to genversjonene er ulike • utrykkene homozygot og heterozygot. Du skal kunne lage krysningsskjemaer.
Celledeling • Gå sammen to-tre stykker. • Skriv ned hva dere kan om vanlig celledeling og reduksjonsdeling.
Celledeling • Vanlig celledeling http://www.viten.no/?mitose • Dannelse av kjønnsceller (reduksjonsdeling) http://www.viten.no/?meiose
Dominant – Vikende • Homozygot – Heterozygot • Krysningsskjema Aktivitet s.73 • Hva bestemmer kjønnet?
Mål 27/10 • Kunne bruke krysningsskjema. • Vite hva som bestemmer kjønnet. • Kunne oppbygningen av DNA.
Krysningsskjema En oversikt over hva som KAN skje med genene når kjønnsceller fra mann og kvinne blandes. (Se også s. 72.)
Hva bestemmer kjønnet? • Kjønnskromosomene, X og Y. • Jente: XX • Gutt: XY Mannens kjønnskromosomer Kvinnens kjønns- kromosomer
2.3 DNA-molekylet • Se s. 77-79 i boka.
DNA – «Kokebok» • Ei «kokebok» for hvordan cella fungerer. • Genene er «oppskrifter». • Molekylene A, C, T og G er «bokstavene» som oppskriftene er skrevet med. • 3 molekyler koder for ei aminosyre. • Et gen er alle kodene som må til for å sette sammen aminosyrer til et protein. (Fra noen titall til flere tusen aminosyrer i et protein.)
Den DNA-koden er global. • Hvorfor to tråder i DNA? -Sterkere -Lett å kopiere Vil du vite mer: http://gensidene.uib.no/
Mål 28/10 • Lage seigmannskoden, se s. 82. • Kunne forklare hva arv er. • Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. • Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer. Lekse: Oppgave 2-6 på s. 99 om 2.2.
Mål 3/11 • Kunne forklare hva arv er. • Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. • Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer.
Mål 4/11 • Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. • Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer. • Kunne finne argumenter for og mot en sak uavhengig av personlig standpunkt. Lekse: 7-8 under 2.2 på s. 99 og 3-4 under 2.3 på s. 100.
2.4 Arv og evolusjon • Evolusjon – utvikling av nye arter på jorda ved at arvestoffet til alle organismer gradvis forandrer seg • http://www.viten.no/?evolusjon
Arvestoff i forandring Bruk boka og finn ut hva disse begrepene betyr: • Seksuell formering • Kopieringsfeil • Mutasjon • Miljøskadet DNA • Naturlig utvalg Nonstop-øvelse s. 95.