GJELDSAVLEGGELSE - § 58

1. GJELDSAVLEGGELSE - § 58 • Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden. • Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. • Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd • El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

2. To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58: • Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp) • Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

3. Merk: • Det første veiskillet i § 58: En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd • § 581.leddsistepunktumgiringenselvstendighjemmelforgjeldsfradrag, menutdyperbare fradragsomforetasmedhjemmeli2. og3. ledd.

4. Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld (herunder spillegjeld o.l.) § 58 annet ledd • Merk at vederlagskrav etter § 63 kan være aktuelt • Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse

5. Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt: § 58 tredje ledd • § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles • § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden.

6. Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd • Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som • likedeles? bokstav a: • ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet • Eller er det” annen gjeld” bokstav c Så sant særeie/ skjevdelings-midlene strekker til

7. Merk • Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav, vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler. • mao. • gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler. • (Dersom restgjelden skulle vært trukket fra i skjevdelingsmidlene, jf § 58 3. b, måtte skjevdelingskravet være et bruttokrav. Ellers blir samme gjeldspost trukket fra to ganger!)

8. Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset 800 000 450 000 nedbetalt m/ lønn 350 000 er restgjeld på skiftet Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a 200 000 skjevdeles Delingsgrunnlag: 800 000 Gjeld § 58.3.a 350 000 Netto rådighetsdel: 450 000

9. § 58 tredje ledd bokstav c: ”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. Brøken får man ved å sette netto likedelingsmidler over brøkstreken, og summen av netto likedelingsmidler og netto særeie/skjevdelingsmidler under brøkstreken.

10. Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c Mannen har • Bolig som er felleseie: kr. 800 000 • Hytte som er særeie: kr. 400 000 • Studielån kr. 100 000 800 000 . = 8 = 2 800 000 + 400 000 12 3 kr . 66 000 av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr. 100 000 x

11. VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 • Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § 63.1.1: Ubetinget rett • Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1.2: Rimelighet (Rt. 2000 s. 988) • Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt. 2003 s. 1127

12. ”brukt felleseiemidler” i § 63.1 • Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 • Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) • Omfatter også bruk av løpende inntekt • Omfatter ikke arbeidsinnsats • Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

13. El. § 63 annet leddVederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648. utviklingen går i liberal retning

14. Typetilfelle - utilbørlig • Gaver, Rt. 1974 s. 856, RG 1973 s. 634. RG 1982 s. 987 • Betydelig personlig forbruk, Rt. 1959 s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. • Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) • Vanskjøtsel av økonomien, Rt. 2002 s. 648 – ikke tilkjent vederlag

15. Utmåling av vederlaget etter § 63: • Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. • Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

16. § 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for beløpet: Den samlede verdiøkningen, Rt. 2003 s.1127

17. Momenter i vurderingen- § 73 • Medvirkningens art og omfang • Rt. 2003 s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert • Partenes behov, jfr. Rt. 2003 s. 1127 (Rt. 1990 s. 1226) • Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt. 1990 s. 1226) • Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres

18. II. Fordeling av eiendeler § 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

19. SÆREIE Hovedregel - hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner • Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73 • Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1

20. SAMBOERFORHOLD Ingen legaldefinisjon Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

21. Eierforholdet mellom samboere I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene • Sitat Rt. 1984 s. 497: • Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. • To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: • Kvinnens bidrag til anskaffelsen og • fellesskapet rundt ervervet

22. Oppgjøret ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: • Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089 • Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

23. Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleiedommen) To vilkår: • Samboeren er tilført en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig • Det er rimelig å tilkjenne vederlag

24. Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven • Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” • Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4