180 likes | 290 Views
Naturgasseminar 20.4.2006. Seminar om bruk av naturgass i transportsektoren i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune Innlegg fra adm direktør Arne J. Nymo, Team Trafikk AS Fra første naturgassbuss i Trondheim i 1989 fram til i dag og videre framover.
E N D
Naturgasseminar 20.4.2006 Seminar om bruk av naturgass i transportsektoren i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune • Innlegg fra adm direktør Arne J. Nymo, Team Trafikk AS • Fra første naturgassbuss i Trondheim i 1989 fram til i dag og videre framover
Gassbusser i Trondheim 1989 - 2006 • Aktuelle tall Team Trafikk AS • Bakgrunnen for gassbussene i Trondheim • Samarbeidspartnerne • Den første gassbussen i Norge • Den videre utviklingen i Trondheim • Status i dag • Gassbussdrift framover
Aktuelle tall 2005 • Antall passasjerer 18,5 mill • Omsetning kr 287 mill • Vognkm 9,5 mill • Antall busser 210 • Antall årsverk 500
Gassbusser i Trondheim fra 1989 Bakgrunn • Store mengder av naturgass utenfor kysten av Trøndelag • Lokalt ønske om å demonstrere en aktuell anvendelse av naturgass • Lokalt ønske om å utnytte forskningsmiljøet i Trondheim
Gassbusser i Trondheim fra 1989 Bakgrunn • I Norge som stor gassnasjon, var det et sentralt ønske om å teste ut naturgass som drivstoff på kjøretøyer • Vi ønsket å utvikle en enda mer miljøvennlig kollektivtrafikk i Trondheim
Vår miljøstrategi Hovedstrategi : Forbedre bymiljøet ved å tilby etattraktivt rutetilbud slik at flere setter igjen personbilen og reiser kollektivt Øvrige strategier : Bidra til forbedret miljø ved å redusere skadelige utslipp fra egen virksomhet f.eks. • Bruk av miljødiesel • Bruk av naturgass • Redusert piggdekkbruk
Gassbusser i Trondheim fra 1989 Prosjektet var et samarbeid mellom : • Sør-Trøndelag fylkeskommune • Marintek • AS Trondheim Trafikkselskap ( Team Trafikk AS ) • Samferdselsdepartementet • Miljøverndepartementet
Norges første gassbuss i 1989 • En vanlig standard Scania bybuss der motoren ble konvertert til gassdrift • Dieseltanken erstattet med standard stålgassflaskerder gassen ble lagret under trykk (CNG ) • Teknisk fungerte bussen godt • Positive miljøeffekter Ulemper • Manglende rekkevidde pga begrenset gassmengde om bord • Tanking ved Marinteks gassanlegg på Tyholt i løpet av driftsdøgnet • Merkostnader ved drift
Målsetting neste fase 1992 • Demonstrere et komplett naturgassdriftkonsept med hensyn til : • Gassforsyning, LNG • Lagring og håndtering på mottaksstasjonen • Daglig drift av busser • Vinne erfaring med naturgassdriftkonseptet for å se om naturgass er et realistisk drivstoff- alternativ med hensyn til : • Teknikk, bl.a CNG- eller LNG-lagring på bussen • Miljøeffekter • Kostnader
Neste fase i utviklingen • Statlig finansiering med Marintek som prosjektansvarlig • Sentrale myndigheter ønsket å teste ut naturgassdrift i større skala som en integrert del av den normale driften i et bytrafikkselskap • 5 ombygde dieselbusser • 4 CNG, gasslagring på taket for stor nok rekkevidde • 1 LNG, gasslagring nedkjølt, flytende på busssen • Etablert egen LNG-gassfyllestasjon hos oss • automatisk tanking mens nattparkert
Konklusjoner • Naturgassdrift gir meget positive miljøfor-bedringer lokalt og egner seg godt som bussdrivstoff i by • Naturgassdrift høyner kvaliteten og omdømmet på kollektivtransporten gjennom reduserte utslipp, redusert støy og mindre vibrasjon • Rent teknisk er det ikke forbundet med store problemer å operere en flåte med naturgassdrevne busser • Med dagens rammebetingelser er naturgassdrift kostbart
Den videre utviklingen • Vår LNG-buss er bygd tilbake til dieseldrift • ingen spesielle fordeler med LNG-lagring på bussen • LNG måtte likevel omdannes til gassform før forbrenning • De 4 ombygde CNG-bussene ble erstattet av 4 fabrikknye gassbusser i 2000 • årsaken var at det var for store merkostnader og for store driftsforstyrrelser med de ombygde bussene • viktig å teste ut av hensyn til evt. videre satsing på naturgassdrevne busser i Trondheim
Status • Gassbussprosjektet er avviklet og er gått over i en normal driftsfase • De 4 bussene kjøpt nye fra fabrikk går i daglig trafikk i Trondheim • Positive miljøeffekter med gassbussdriften • Sør-Trøndelag fylkeskommune / Trondheim kommune finansierer merkostnadene ved driften • Gassen leveres fra Tjeldbergodden • Vi har vår egen gassfyllestasjon som med små merkostnader kan betjene 40 busser
Forts. status • Det er utviklet et konsept der vår gassfylle-stasjon blir en miljøstasjon som også kan betjene andre naturgassdrevne kjøretøy i Trondheim • Det har ikke vært vilje/evne til å finansiere merkostnadene ved ytterligere gassbussdrift i Trondheim • Det har ikke vært vilje/evne til å finansiere en videreutvikling av vår gassfyllestsjon til en miljøstasjon
”Euro-utviklingen” av dieselmotoren sammenlignet med den nyeste gassmotoren
Gassbussdrift framover Mine vurderinger : • Naturgassdrevne kjøretøyer i Norge har hatt sine begrensninger mht distribusjon/tilgjengelighet • Enkelte områder har hatt naturlige forutsetnin- ger for naturgassdrift • Trondheim har vært og er et slikt område pga nærheten til Tjeldbergodden • Gjennom etableringen av et distribusjonssystem for naturgass kan gass i dag leveres i Norge til forbrukere sør for Vestfjorden i Nordland
Gassbussdrift framover • Så lenge det er merkostnader til investering og drift av gassbusser, er det lite sannsynlig at fylkene vil prioritere dyrere gassdrift ift å tilby et bedre rutetilbud • De store miljøforbedringene som er gjort på dieselmotoren, har redusert forskjellen på diesel- og gassdrift vesentlig • En økt satsing på gassbussdrift vil etter min vurdering kreve rammebetingelser mht gasspris, avgifter, tilgjengelighet og teknologi slik at det blir bedriftsøkonomisk lønnsomt for selskapene å gå over til gassbussdrift • Mao, finansieringsspørsmålet må løses !
Finansieringsløsningen • Kollektivtrafikksektoren er en innsats-sektor der gevinstene kommer i andre sektorer • eksempelvis reduserte helsekostnader bl.a. pga bedre miljø og færre billulykker • Det mangler et system der man systematisk fører ressurser fra sektorer som høster, tilbake til innsatssektoren • Her ligger finansieringen av kollektiv-transporten, og finansieringen av merkostnader til for eksempel gassbussdrift