1 / 22

Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket?

Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket?. Theresa Wilberg. Hva er vitenskap?. Naturvitenskapelig tradisjon Objektiv kunnskap Fysisk natur og naturens lover Årsaksforklaringer Teorier basert på observasjoner og eksperimenter

eliza
Download Presentation

Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket? Theresa Wilberg

  2. Hva er vitenskap? • Naturvitenskapelig tradisjon • Objektiv kunnskap • Fysisk natur og • naturens lover • Årsaksforklaringer • Teorier basert på • observasjoner og • eksperimenter • Forskeren som nøytral • observatør • Humanvitenskapelig tradisjon • Utforskning av • mennesker og samfunn • Teori basert på • forståelse, fortolkning • og mening • Forskeren er ikke • nøytral, men en del av • den kulturelle kontekst

  3. Diverse aviser våren 2012:”psykiatri er ingen eksakt vitenskap” • Karterud, S. The groupself. R. Skelton (ed). The Edinburgh International EncyclopaediaofPsychoanalysis. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006. • versus • Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. • Nettverkets forskning: et bredere vitenskapsbegrep enn det naturvitenskapelige

  4. Verdens største database for pasienter med personlighetsforstyrrelse Pr 2010: • Kort-tids (ca 18 uker) intensivdagbehandling • Ca. 4500 pasienter • Ca. 1400 ett-årsundersøkelser • Ca. 400 5-års undersøkelser • Polikliniskviderebehandling (gruppebasert) • Ca 1900 viderebehandlingsperioder • Nye data om poliklinisk kombinert gruppe- og individualterapi • Ca 60 vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift basert på data fra nettverket • I tillegg mange kommentarartikler, bokkapitler og bøker fra personer i nettverket

  5. En forutsetning er at vi kan måle noe relativt påliteligMå ta høyde for at det vi måler er en kombinasjon av subjektive og objektive forhold • Geir: unik kompetanse på psykometri - vurdering av måleinstrumenter ! • Karterud S, Pedersen G, Løvdahl H, Friis S. Global assessmentoffunctioning - split • version. Background and scoring guidelines. Psychiatricclinic, Ullevaaluniversity • hospital, Oslo, 1998. • Pedersen G, Hagtvet KA & Karterud S. (2007). Generalizability studies oftheGlobal • assessmentoffunctioning(GAF) - Split version. ComprehensivePsychiatry. 48, 88– • 94. • Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global • Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298. • Pedersen G (2002). Norsk revidert versjon av Inventoryof Interpersonal Problems – • Circumplex (IIP-C). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39(1), 25-34.

  6. En forutsetning er at det vi måler er meningsfulle begreper • Diagnoser som prototype kategorier? • Prototyper er ”begreper” som virkelige personer kan ligne i større eller mindre grad • I motsetning til klassiske kategorier • Kombinerer en dimensjonal og kategoriell tilnærming til diagnoser • Empirisk undersøkelse av diagnosenes prototype validitet • har vært et viktig prosjekt i Nettverket

  7. Validitet av PF- diagnoser • Johansen M, Karterud S, Pedersen G, Gude T, Falkum E (2004). An investigationofthe prototype validityoftheborderline DSM-IV criteria. Acta PsyciatricaScandinavica, 109: 289-298. • Gude T, Karterud S, Pedersen G, Falkum E. (2006). The qualityoftheDiagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, FourthEditiondependentpersonalitydisorder prototype. ComprehensivePsychiatry, 47(6):456-62. • Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. (2006). An investigationofthevalidityoftheDiagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, FourthEditionavoidantpersonalitydisorderconstruct as a prototype category and thepsychometricpropertiesofthediagnosticcriteria. ComprehensivePsychiatry, 47(5):376-83. • Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2008) . The Qualityofthe DSM-IV Obsessive-CompulsivePersonalityDisorderConstruct as a Prototype Category. Journal ofNervous & Mental Disease, 196(6), 446-455. • Falkum E, Pedersen G & Karterud S (2009). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, FourthEdition, paranoidpersonalitydisorderdiagnosis: a unitary or a two-dimensionalconstruct? ComprehansivePsychiatry, 50(6), 533-541. • Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2007) The relationshipbetweenavoidantpersonalitydisorder and socialphobia. ComprehensivePsychiatry, 48(4), 348-356. • Wilberg T, Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2008). A studyofpatientswithpersonalitydisorder not otherwisespecified. ComprehensivePsychiatry, 49(5), 460-468. • Karterud S, Øyen M & Pedersen G (2011). ValidityaspectsoftheDiagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, FourthEdition, narcissisticpersonalitydisorderconstruct. ComprehensivePsychiatry, 52(5), 517–526. • Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2012). Somesuggestions for the DSM-5 schizotypalpersonalitydisorderconstruct. ComprehensivePsychiatry, 53(4): 341-349.

  8. Noen Resultater basert på over 2000 pasienter i Nettverket: • Enkelte diagnoser har god prototypisk validitet: • FeksBorderline, Unnvikende, • Enkelte kan forbedres gjennom endring av kriteriene: • Feks Tvangspreget • Enkelte har mer tvilsom validitet og bør utgå som diagnostisk kategori: • FeksHistrionisk • Diagnosene omfatter ofte flere dimensjoner, feks: • Borderline: relasjonsproblemer, affekt- og atferdsmessig dysregulering • Avhengig: opplevelse av inkompetanse og dysfunksjonell tilknytning • Schizotyp: Kognitiv perseptuell og underlig eksentrisk • Tvangspreget: Perfeksjonisme og aggresjon • Publikasjonene: konkrete anbefalinger til DSM-V ang. overordnet validitet, underliggende dimensjoner og forslag til endringer på kriterienivå

  9. Svært relevant for DSM-V • DSM-V: diskusjon om hvilke PF som fortjener å opprettholdes som diagnostiske kategorier og hvilke som kun representerer mer uavhengige personlighetsdimensjoner • DSM-V: beholder 6 av 1o kategorier: • borderline, unnvikende, tvangspreget, schizotyp, antisosial og narsissistisk • ”kamp” om narsissistisk • åpen versus skult narsissisme

  10. APA, Washington 2004, møte om forskningsagendaen for DSM-V: Nettverket representert som en av få europeiske deltagere • Forestående revisjon av ICD, ICD-11: Sigmund i kommitéen • Personer i Nettverket ofte spurt om kommentarer, • feks ”Complex cases” i Personality and Mental Health • Hummelen B (2010). Commentary Treatment of borderline personality disorder with schizotypal traits by CesareMaffei. Personality and Mental Health, 4, 229-232 • Karterud, S. Comments on Avoidant PD. Personality and Mental Health, In press. • Karterud S (2012). Commentary: Comments on personality disorders with over-regulation of emotions and poor self-reflectivity. Personality and Mental Health, 6, 167–169 (DOI 10.1002/pmh.1196). • Karterud, S. Commentary on Narcissistic Personality Disorder, Journal of Personality and Mental Health, 2011, 5: 235-237 • Wilberg T & Karterud S (2008). Treatment of obsessive compulsive disorder in the context of an avoidant personality disorder. Commentary. Journal of Personality and Mental Health, 2, 110-112.

  11. Hva har vært de viktigste vitenskapelige bidragene fra nettverket?Viktig for hvem? • Det internasjonale forskersamfunnet? • Rangeringen av vitenskapelig tidsskrift • Siteringsfrekvens • Klinikere og helsetjenesten? • Fint hvis det kan kombineres - men ikke så enkelt • Nettverket et eksempel på at går an å kombinere god forskning og klinisk relevans • ”Festtalene”: forbilledlig • Men - drar ikke de store forskningsbevilgningene • Avhengig av at sykehusene legger til rette – gode erfaringer

  12. Beskrivelser av Behandlingsprogrammer • Feks: • Johns S & Karterud S (2004). Guidelines for art group therapy as part of day treatment program for patients with personality disorders. Group Analysis, 37(3): 419-432. • Karterud S & Urnes Ø (2004). Short-term day treatment programs for personality disorders. What is the optimal composistion? Nordic Journal of Psychiatry, 58(3): 243-249. • Karterud S, Pedersen G (2004). Short-term day dospital treatment for personality disorders: Benefits of the therapeutic components. Therapeutic Communities, 25(1): 43-54. • Karterud S, Vaglum S, Friis S, Irion T, Johns S, Vaglum P. Day Hospital Therapeutic Community Treatment for Patients with Personality Disorders. An Empirical Evaluation of the Containment Function. J NervMentDis 1992;180:238-43. • Halsteinli V, Karterud S & Pedersen G (2008). When costs count: The impact of staff size, skill mix and treatment intensity on patient outcome for psychotherapeutic day treatment programmes. Health Policy, 86(2-3), 255–265.

  13. Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling • Karterud et al., (2003). Day hospital treatment of patients with personality disorders. Experiences from a Norwegian treatment research network. Journal of Personality Disorders, 17(2), 173-193. • Wilberg et al. (2003). Outpatient group psychotherapy following day treatment of patients with personality disorders. Journal of Personality Disorders, 17(6), 510-521. • Hummelen, B., Wilberg, T., Karterud S. (2007) Interviews of female patients with borderline personality disorder who dropped out of group treatment. International Journal of Group Psychotherapy. 57(1), 67-91. • Leirvåg H, Pedersen G & Karterud S (2010). Long-term continuationtreatmentaftershort-termdaytreatmentoffemalepatientswithseverepersonalitydisorders: Body awarenessgrouptherapy versus psychodynamicgrouptherapy. Nordic Journal ofPsychiatry, 64(2), 115-122.

  14. behandlingsforløp i naturalistiske studier • Dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk gruppeterapi: • God effekt av det kombinerte programmet • Størst bedring i dagavdelingsfasen • Liten bedring i poliklinisk gruppeterapi • Pasienter rapporterer at overgangen fra dagavdeling til poliklinisk gruppe er vanskelig • Viderebehandling i kroppsbevissthetsgruppe kan ha vel så god effekt som dynamisk gruppeterapi • Tidligere forestillinger utfordres?

  15. UllevålPersonlgihetsprosjekt - UPPRandomisertbehandlingsstudie Eksperimentgruppen Kontrollgruppen Baseline Dagavd. 18 weeks Poliklinisk individual terapi Ingen instruksjoner mht teknikk, lengde eller intensittet 8 mnd Poliklinisk komb.beh 18 mnd Gruppe inntil 4 år Individual inntil 2,5 år 3 år 6 år

  16. UPP –Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling • Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2009). Psychotherapy for personality disorders: Short-term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy – a randomized controlled study. European Psychiatry, 24(2), 71-78.Utnevnt til ”årets artikkel” av Peter Tyrer. • Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2010). Psychotherapy for PersonalityDisorders: 18 Months' Follow-Upofthe Ullevål Personality Project. Journal ofPersonalityDisorders, 24(2), 188–203. • Gullestad F, Wilberg T, Johansen M, Urnes Ø, Karterud S. Is treatment in a day hospital step-down program superior to outpatientindividualpsychotherapyfor patientswithpersonalitydisorders? - Results from a randomizedclinical trial comparingdifferentmodalities. Psychotherapy Research , I trykken • Gullestad, F., et al. Mentalization as moderator ofeffectofpsychotherapeutictreatment for patientswithpersonalitydisorders. Psychotherapy Research, I trykken. • Kvarstein E, Arnevik E, Halsteinli V, Gullestad FS, Karterud S, Wilberg T. Psychotherapy for personalitydisorders: Health service costs and threeyearoutcome in a randomizedcontrolled trial. Innsendt

  17. Betydningen av bedre vitenskapelig metode – forberedt på overraskelser ? • Ikke forskjeller etter 8 mnd mellom de som fikk dagavdelingsbehandling og de som ble henvist til privatpraksis • Ikke forskjell i behandlingseffekt mellom eksperiment og kontrollgruppe etter 18 mnd • Kontrollgruppen signifikant bedre psykososial funksjon etter 3 år – • men særlig pasienter med lav mentaliseringsevne (RF) som har dårligere utbytte av kombinasjonsbehandlingen • unnvikende pasienter hadde dårligere forløp av psykososial funksjon i eksperimentbehandlingen • Like store helsetjenestekostnader i begge grupper • Eksperimentbehandlingen dyrere, men kontrollgruppen bruker mer av andre tjenester

  18. Endring i psykososial funksjon – GAF

  19. ” Whatworks for whom?” • Nettverket nærmer seg forsiktig disse vitenskapelig og • klinisk viktige spørsmålene • Stor variasjon i forløp av GAF over 5 år (Kvarstein & Karterud2012). • Vet liteomhvasompredikererforløpet • Egenskapervedpasienten, vedbehandlingen, behandlingsprosesser • Hvaer de avgjørendetrekkenevedpasienten vi skal se etter? • Type og grad avmentaliseringssvikt? Type personlighetspatologi? • Hvordanskreddersybehandlingen? • Annen form for gruppeterapi?

  20. Hvordanfåtilgodebehandlingsprosesser? Tema motoverføring • Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G, Friis S. (2007). An empiricalstudyofcountertransferencereactionstowardpatientswithpersonalitydisorders. ComprehensivePsychiatry, 48, 225– 230. • Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. (2008). SpecificPersonalityTraitsEvokeDifferentCountertransferenceReactions: An Empirical Study. Journal ofNervous and Mental disease, 196(9), 702-708. • Rossberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. Psychiatric symptoms and countertransferencefeelings: An empiricalinvestigation. Psychiatry Research, in press.

  21. Strengere vitenskapeligmetodekrav for fremtidig behandlingsforskning • Behandlingsmanualer • Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasertterapi (MBT) og MBT vurderingsskala. Versjon individualterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2010. • Karterud, S, Bateman, A. manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Gyldendal Akademisk, I trykken. • Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasertpsykoedukativ gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011

  22. Nettverket • En fasinerende utvikling av vitenskapelig og klinisk betydningsfull forskning • Et dugnadsarbeid alle har grunn til å være stolte av • Gratulerer med jubileet !

More Related