SPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN – NORGE FØRST UTE?

1. SPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN – NORGE FØRST UTE? København 16.april 2010 Gabrielle Welle-Strand, seniorrådgiver/lege gwe@helsedir.no | gws helsedir april 2010

2. | gws helsedir april 2010

3. WHO 2004 - Neuroscience of psychoactive use and dependence • “Nothing less must be provided for the treatment of substance dependence than a qualified, systematic, science-based approach such as that developed to treat other chronic diseases considered untreatable some decades ago” | gws helsedir april 2010

4. NORGE • 5 millioner innbyggere • 325 000 km² • Ikke medlem av EU TROMSØ TRONDHEIM BERGEN OSLO STAVANGER KRISTIANSAND | gws helsedir april 2010

5. Alkoholrelaterte skader i NPR Kilde: Norsk pasientregister | gws helsedir april 2010

6. Innleggelser for alkoholforgiftning ungdom 0-24 år (NPR) | gws helsedir april 2010

7. PASIENTER I LAR I NORGE | gws helsedir april 2010

8. OVERDOSEDØDELIGHET I NORGE | gws helsedir april 2010

9. The use of compulsory treatment/retention for drug and alcohol users | gws helsedir april 2010

10. HVA FINNES I ANDRE LAND? Offentlig godkjent kompetanseområde (Tyskland) Godkjennelse av organisasjoner (ASAM, CSAM, ISAM, Finnland) The Royal Australasian College of Physicians: ”Fellowships” med spesifisert trening Godkjennelse av nasjonale opplæringsorganisasjoner (ABAM) Sertifisering i spesielle behandlingsteknikker (Office-based buprenorphine - USA) | gws helsedir april 2010

11. EN MEDISINSK SPESIALITET HAR • Et definert utvalg av medisinske problemer og sykdommer som ikke dekkes av andre spesialiteter • Ruslidelser (substance use disorders) • Spesifisert teoretisk forståelse og kunnskapsbasis • Avhengighetens nevrobiologi • “Addiction psychology” • Spesifiserte teknikker og kompetanse i undersøkelse og diagnostisering • Screening instrumenter, systematiske intervju, biologiske markører • Spesifiserte terapeutiske metoder • Avrusning, ”relapse prevention”, substitusjonsbehandling | gws helsedir april 2010

12. EN NORSK SPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN – ALLE GODE TING ER TRE? • Første forslag avvist 1999 (Sentralstyret i legeforeningen) • Eksisterende spesialiteter kan ivareta ruslidelsene • Annet forslag ble vurdert positivt, men avslått I 2003 (Nasjonalt råd for spesialiteter og spesialistutdannelse) • Vurdert som viktig, men en bedre strategi er å øke kompetansen for rusmedisin innen relevante spesialiteter (psykiatri, allmennmedisin, indremedisin) • Tredje forslag under behandling NB! 1999 og 2003: I tillegg ble det vurdert som vanskelig å oppfylle kravene til veiledning, vaktordninger og tilstrekkelig med utdannelsesinstitusjoner | gws helsedir april 2010

13. RUSBEHANDLING I NORGE • Rusreformene i 2004 – helsevesenet ved de regionale helseforetakene (RHF-ene) fikk ansvar for behandling av rusmiddelmisbruk • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for både alkohol-, legemiddel- og narkotikaavhengighet/misbruk • Økt fokus på kvalitet i tjenestene • Fokus på tilgjenglighet av behandling og pasientrettigheter • Brukerperspektivet • Kunnskapsbasert medisin | gws helsedir april 2010

14. TSB INNEHOLDER I DAG EN BLANDING AV OFFENTLIGE OG PRIVATE ORGANISASJONER • Følgende tjenestetyper bør være tilgjengelig i hvert HF/lokalsykehus: • Akutt-tjenester • Avgiftning • Poliklinisk behandling • Dagbehandling • Døgnbehandling | gws helsedir april 2010

15. KUNNSKAPSBASEN kontekst Kunnskap basert på erfaring = eksperter Kunnskapsbaserte anbefalinger Kunnskap basert på forskning = evidens Brukerkunnskap og -erfaring kontekst kontekst | gws helsedir april 2010

16. SAMHANDLINGSREFORMEN • Lansert av helseministeren i 2009 • Helse er ulikt fordelt I Norge • Sykdomsbildet endrer seg – økning av psykiske lidelser, rusmiddelbruk, kreft, diabetes, fedme, KOLS, astma, demens • Befolkningen blir eldre • Økende sykehusutgifter • KONKLUSJON: Økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon, øke samhandling på alle nivåer | gws helsedir april 2010

17. OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET • Regjeringens prioriteringer innenfor alkohol- og narkotikafeltet 2007-2010 • Fem hovedmål • Tydelig folkehelseperspektiv • Bedre kvalitet og økt kompetanse • Mer tilgjengelige tjenester og bedre sosial inkludering • Forpliktende samhandling • Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende | gws helsedir april 2010

18. HVORDAN UTVIKLET SITUASJONEN SEG ETTER 2004? • Rusreformen 2004 • Rusbehandling inn under helselovene, sosiallovene sekundære • Prioriteringsforskrift – rett til behandling • Pasientrettigheter og brukermedvirkning • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) –administrativt likestilt med somatikk og psykiatri • Samfunnsforandringer • Dokumentert økende og sammensatte helseproblemer hos rusmisbrukere, høy overdosedødelighet • Forskning • Økende forskning og forskningsbasert kunnskap (SERAF- UiO, Rusforskningsprogram under NFR • Forbedrete terapeutiske muligheter • Eksisterende spesialiteter • Få tegn til økt interesse i rusfeltet eller økt kompetanse rundt rusledelser | gws helsedir april 2010

19. UTREDNING AV NY SPESIALITET: RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN Oppdrag fra sentralstyret i Legeforeningen til Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin. Arbeidsgruppe oppnevnt av NFRAM: Rune Strøm, leder Per Føyn Helge Waal Guri Spilhaug | gws helsedir april 2010

20. BEHOVSANALYSE Estimat for antall pasienter Analyse av aktuelle sykdomstilstander og kliniske problemer Analyse av hva slags behandling som trengs Analyse av kompetansebehov Beskrivelse av eksisterende behandlingsinstitusjoner Analyse av ønsket utvikling i tjenesteapparatet | gws helsedir april 2010

21. EKSISTERENDE PROBLEMER Tverrfaglig spesialisert behandling uten medisinske spesialister Pasientrettigheter – krav til forsvarlig behandling - klagemuligheter Mangel på systematisk trening og kvalifisering av leger Mangel på kvalifiserte veiledere Ingen karrierevei for ynge leger i rus og avhengighetsmedisin Store rekrutteringsproblemer Lav anseelse blant leger | gws helsedir april 2010

22. GODE FORUTSETNINGER FOR EN SPESIALITET Etter rusreformen egen lovgivning med definert medisinsk ansvar Et godt utbygd nasjonalt behandlingssystem basert på opptaksområder (også valgfrihet) 102+ legestillinger i TSB Kompetansesentre med veldefinerte oppgaver Velutbygd rusmedisinsk kurssystem for leger (runnkurs og emnekurs) knyttet til SERAF Universitetsbaserte forskningsmiljøet Kunnskapsbaserte retningslinjer og veiledere under utarbeidelse | gws helsedir april 2010

23. Inquiry to all specialist associations within Norwegian medical Association • Statements on • Qualifications in addiction medicine • Plans and recommendations to increase competency • How would a new specialty affect • Overlapping areas of competency • Possibility to integrate education? | gws helsedir april 2010

24. MULIGE LØSNINGER Øke det generelle kompetansenivået med fokus på kursing av leger Å etablere kompetanseområder Å integrere rusmedisinsk undervisning i relevante spesialiteter Individuell sertifisering (kurs og eksamen) Grenspesialiteter En egen spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin | gws helsedir april 2010

25. RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN – MÅL: Forebygge, utrede, diagnostisere, behandle, informere om og forske på kliniske problemstillinger og sykdommer som forårsakes av avhengighetsproduserende rusmidler og medikamenter Basert på nasjonale utviklede og vitenskaplige standarder Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samarbeid med allmennpraktikere og andre spesialiteter, samt sosialtjeneste og barnevern Samarbeide med brukere, pårørende og frivillige organisasjoner | gws helsedir april 2010

26. KVALIFIKASJONER OG KOMPETANSE (Curriculum/tjeneste) Generell (integrert psyko-sosio-biologsk - etisk etc) Biologisk (avhengighetens biologi, effekt av rusmidler, markører etc ) Komorbiditet Psykososiale forhold Forebygging Samarbeid og samhandling Lovgivning Forskning, evaluering og kvalitetsindikatorer | gws helsedir april 2010

27. FORSLAG TIL SPESIALITETSREGLER • Tidsramme: 5 års tjeneste i godkjente utdannelsesinstitusjoner • Tre år: Institusjon, poliklinikk, avrusning, rehabiltering, LAR • Ett år med obligatorisk psykiatri • Et uspesifisert år fe.eks forskning, allmennpraksis • Individualisert opplæringsplan • Veiledning (klinisk og spesifikk på forskjellige behandlingsmetoder • Internundervisning på utdannelsesinstitusjonen for LIS (leger i spesialisering) • Nasjonale spesifiserte rusmedisinske emnekurs | gws helsedir april 2010

28. Anslag når det gjelder behov for leger i TSB i NFRAMs utredning • 200-250 spesialister • 200-250 leger i spesialisering (LIS) | gws helsedir april 2010

29. Status i forhold til legedekning i TSB – Helsedirektoratets undersøkelse i 2009 • Identifiserte totalt 102 legestillinger • 80 av stillingene hadde NR-nummer • 78 av stillingene var besatt • 32 psykiatere, 14 allmennpraktikere, 3 samfunnsmedisinere og 10 leger med annen spesialitet i TSB • Ca halvparten av legene hadde mer enn 2 års erfaring i rusrelatert medisin • De fleste respondentene meldte om store problemer med å rekruttere leger med relevant erfaring | gws helsedir april 2010

30. Økonomiske og administrative konsekvenser • Opprettelse av nye stillinger • Etablering av vaktordninger • Opplæring • Veiledning | gws helsedir april 2010

31. Plan for å etablere spesialister innen rus- og avhengighetsmedisin - OVERGANGSORDNINGER • Leger med lang og bred kompetanse i rusfaget – disse kan umiddelbart bli spesialister. N=40? • Leger med mye erfaring i faget, men som trenger noe tjeneste/kursing for å bli spesialister. Blir spesialister i løpet av 1-2 år. N=40? • Yngre leger med en del erfaring i faget. Bør få godkjent noe av den tjenesten de allerede har. Viktig gruppe å ivareta for å unngå ”forgubbing” av spesialistgruppen. Blir spesialister i løpet av 2-3 år. N= 40? | gws helsedir april 2010

32. | gws helsedir april 2010

33. Institusjoner/miljøer som er aktuelle utdannelsesinstitusjoner • Helse Nord RHF: • UNN – Tromsø • UNN – Narvik • Nordlandssykehuset – Bodø • Nordlandssykehuset – Mo i Rana • Rusbehandling Midt-Norge RHF: • Sunnmøre • Nordmøre og Romsdal • Trondheim/Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag | gws helsedir april 2010

34. Aktuelle utdanningsinstitusjoner/miljøer forts • Helse Vest RHF • Helse Førde HF • Helse Bergen HF • Helse Fonna HF • Helse Stavanger HF • Stiftelsen Bergensklinikkene • Blå Kors Vest • Rogaland A-senter • Helse SørØst RHF • Oslo Universitetssykehus • AHus • Vestre Viken • Sykehuset Østfold • Psykiatrien i Vestfold • Sørlandet Sykehus • Sykehuset Innlandet • Borgestadklinikken/Sykehuset Telemark | gws helsedir april 2010

35. | gws helsedir april 2010

36. Consequences • Needed: 2-300 specialists • Positions for interns • Interim regulations • Develop • Teaching institutions • Courses • Teachers • Accredit institutions • Certify specialists according to specified standards | gws helsedir april 2010

37. Proposed: Elect a specialty board Appoint a project organization Separate financing Estimated time for preparations - one year | gws helsedir april 2010