alt1

1. Arbeid og læring – to sider av samme sak?Læring i praksisfellesskaperRonny Sannerud Høgskolen i Akershus alt1

2. Modell for analyse av læring på arbeidsplassen som ramme for innlegget • Sentrale begreper i diskusjonen • Eksempler fra eget forskningsarbeid i byggebransjen • Oppsummering/Avslutning

3. Arbeidsdeling og arbeidsinnhold • Autonomi og kompetanseanvendelse • Muligheter for sosial interaksjon • Belastninger Det teknisk-organisatoriske læringsmiljø Læring på arbeidsplassen Medarbeidernes læringsforløp Det sosiale læringsmiljø • Arbeidserfaring • Utdannelse • Sosial bakgrunn • Arbeidsfellesskaper • Kulturelle fellesskaper • Politiske fellesskaper Læring på arbeidsplassen Helms Jørgensen, Warring 2002

4. Noen Sentrale begreper i diskusjonen • Erfaring- Mening- Deltakelse - Tingeliggjøring (Tilgang til planer, tegninger, verktøy osv.) • Læring • Arbeid • Verdiskapning

5. Eksemplet Ola: Medarbeidernes læringsforløp Sosial bakgrunn: Ola selv vurderer seg som "gæ'ern". At stedet opplevdes som kjedelig og lite, men med store geografiske avstander, uttrykker han slik: "Voldsund er ikke akkurat største…..sted å finne på noe da….. det er liksom hvis du gjør noe gæli der så kjenner alle alle ikke sant" - Det var liksom å gå på kino kanskje…. Den ene gangen i måneden det var det…. også var det…….. Utdannelse: Ola betrakter ikke seg selv som noe skolelys, men syntes det var greit å være der: "aldri vært noe skolelys egentlig…… aaa….. følgte ikke så jævla mye med på skolen jeg……. gikk ikke ut med de sterkeste karakterane" . I denne forbindelse forteller han om søsteren sin som var flink på skolen: "Når det gjelder skolegang…………..jeg var den eneste gutten hjemme og har… har ei søster da og hu var jo dritflink på skolen - og jeg liksom, ga mer eller mindre faen...men jeg var der hver dag selv om jeg ikke følgte med." Arbeidserfaring Arbeidet i bygg og anlegg

6. Eksemplet Ola fortsetter….: Det teknisk org. læringsmiljø: Da selvstendig arbeid og helhetlige arbeidsoppgaver ble tematisert i intervjuet, utrykker Ola: "Ja. det eneste.. det er en ting som irriterer meg der .. det er greit nok at folk (utydelig) jeg kunne godt tenkt meg å regna det ut sjøl å…. skjært det sjøl…. Å… det… jeg veit .. det er det eneste jeg kunne tenke meg… å sette…. når du får det ferdig skjært….. så er det ikke noe problem å sette det opp…. det var lett å setta opp (utydelig) men det har med utregninga og skjæringa sjøl… åssen du må legga saga… det … det skulle jeg ha gjort veit du." Ola er ikke fornøyd med en praksis som innebærer at instruktørene tar "finjobbene" selv, som kommer til utrykk på følgende måte: "Åsså er det annen ting som har gjort feil her også, det er at instruktøren har tatt de fin… finjobba sjøl… så har vi tatt dritten…. for eksempel den panelinga han driver med i annenetasjen nå som… det er en jobb jeg også kunne tenke meg… men jeg gidder ikke å bråka noe om det…. jeg tar det jeg får beskjed om.. åsså…” Ola utførte selvstendig arbeid som kan knyttes til noen bestemte produkter, som arken på taket, gipsing av tak og vegger, og isolering av bygget. Han uttrykker også tilfredshet, da han sier: "Så begynte vi inne å isolere og greier… det fløyt jo det å… da viste vi jo hva vi skulle drive på med…. men jeg … begynte med den isolasjon sjøl… å tok med meg Omar." Han hadde en plan for å utføre isolasjonsarbeidet sammen med Omar. De visste hva de skulle gjøre. Det var forutsigbart.

7. Eksemplet Ola fortsetter….: Det sosiale læringsmiljø: Ola mener at det er valgt feil instruktør og at dette er et problem både faglig og sosialt, og at forholdet kompliseres ytterligere da det kom en instruktør til, og i tillegg en dyktig fagmann og kommunikator (Roar) blir flyttet: "Det jeg ikke skjønner… sånn når han Roar var her… faen det gikk så glatt… fort han blei fløtta som kom han andre gjøken da…. (en ny instruktør - Hans) så skulle dem liksom være instruktører begge to da… så har han sin mening .. så har han sin mening… så står dem å skriker til hverandre…. Når Roar var her, så fløyt det… [...]"Han står liksom å forklarer å… han er glad i prate han Roar da… det for så væra…. jobbane flyter… framover… det flyter jo ikke veit du.. det er ikke flyting her." Ola opplever mer flyt arbeidet i den perioden Roar var på byggeplassen. Han fikk også gode forklaringer når han spurte om noe. På spørsmål om det var OK å arbeide sammen med Omar sier Ola: "Omar og jeg jobber bra sammen…. hatt det… dratt av en spøk å….. [...] han er jævlig fælt til å grava og spørre…. det kan bli…. det er det eneste som kan bli litt slitsomt, at han er fælt til å grava og spørre…" Ola tror ikke Omar har hatt det så enkelt på denne byggeplassen og viser igjen til instruktørens inkompetanse.

8. Eksemplet Omar: Medarbeidernes læringsforløp: Sosial bakgrunn: Faren var offiser i militæret og moren var husmor. Han betrakter familiens økonomi som "god nok". Omar er yngst av fire brødre og to søstre, og mener at han ble inspirert til læring og studier av sine søsken: "Ja du vet…. ja vi kan se mitt familia… jeg har vært minste broren så alle har studert… og så det har vært sånn vi kan se….. ja… alle har vært opptatt av å studere…. vi … jeg … tror jeg har vært dominert med sånt klima … atmosfære ja… alle brødra sitter å leser… da jeg må lese jeg også…( ler)." Alle Omars søsken har studert ved universitet eller høgskoler. Utdannelse: Teknisk utdannelse innenfor maskin – mek Arbeidserfaring: Teknikker ved en fabrikk i noen år - Lærer i Libya - Arbeidet i kantine og barnehage i Norge. Det var vanskelig å finne arbeid i Norge. "Ja jeg husket når jeg kom til Norge….. det var vanskelig å finne jobb…. Det var tre måneder bare gå på skole… og så…. jeg venter på.. ja….. hvis jeg søker på en jobb…… jeg husker det for at jeg var veldig….. veldig sint.. det er ikke så lett å finne jobb når du er ny… et land .. snakker ikke språk… du har familia…. e…. det er vanskelig."

9. Eksemplet Omar fortsetter….: Det teknisk org. læringsmiljø: "Jeg trur det… planlegging er veldig viktig på jobben… hvis det hadde vært bra… eller god planlegging det ville gått veldig bra.. men…. det var mye ja… krangler om ting og tang…." og utrykker følgende da temaet senere i intervjuet er planlegging: "Kanskje det er ansvar for bas eller formann… eller… egentlig planlegging må komme…. Men det var litt andre.. an… annerledes det var sånn samarbeid å…" og sier videre om det å bli involvert i planleggingen: "Ja.. vi kan si mening… Han savner arbeidsoppgaver med helhet og sammenheng og uttrykker følgende da dette blir omtalt i intervjuet: "Ja for meg det var sånn… jobbe litt der og litt der…. jeg har ikke fått skikkelige oppgaver fra begynnelsen til slutt… de har sagt på grunn av at jeg var på skolen to dager… jeg trur det er ikke… det er små oppgaver… "Tegning det er veldig viktig i byggebransjen… jeg trur hvis jeg får tegning med… jeg kan forstå.. mer enn det at folk forklarer… fordi alt står i tegning… tykkelse av vegg, hva slags materialer, alt står i tegning, her jeg driver litt med tegning." Med referanse til sin bakgrunn har han mer å si om tegningenes betydning for ham: "Fra fabrikasjon mekanikk det er nesten samme samme prinsipp…. Men jeg trur det er bedre hvis lærling for tegning… bruke den tegning… praktisere den oppgaven med tegning… han lære mye."

10. Eksemplet Omar fortsetter….: Det sosiale læringsmiljø: Omars hadde begrenset mulighet til å delta som "fullverdig" deltaker i fellesskapet. Han hadde ved rekke anledninger opplevd situasjoner hvor han ikke hadde fått bidra med sin kompetanse: "Nei du får ikke sjanse når du har status som lærling…. Dem ser på deg som lærling…det er det faget du lærer… de tenker sånn…" Omar: "Det var dårlig arbeidsmiljø…. noen dager var man… var veldig tunge dager egentlig…(ler) fire stykker… som… ikke Ola som…. som er ikke enig med Sverre…Sverre som er sur for småting og sånn… jeg trur leder han må være psykolog.. leder .. bas eller formann flink og snakke med folk.. forklare folk.. rolig." Omar opplever uenighet og mangel på ledelse. Han svarer følgende på spørsmål om han synes det har vært hyggelig i spisebrakka: "Det var hyggelig…. Men Sverre måtte alltid komme med noe om innvandrere.. om skyting… ser bare negative side fra innvandrere, men ser ikke de folk som våkner klokka fem om morgenen og jobber som til klokka ni om kvelden… han ser bare de folk som skyter."

11. Når gikk det bra med lærlingenes læring? • Når arbeid og læring ble planlagt (forutsigbarhet) • Når de hadde helhetlige arbeids/læringsoppgaver – organisatorisk sammenheng • Når lærlingene fikk “klare beskjeder” • Når de fikk svar på sine spørsmål (klare svar) • Når de fikk anledning til å bruke Web-applikasjonen/PC’en til søke info og dokumentere sitt arbeid og læring

12. Oppsummering/avslutning Oppsummering/avslutning Arbeid og læring - to sider av sammen sak?

13. Faktorer som styrer læring på arbeidsplassen: Forhold som begrenser/hemmer læring • Feilaktig og mangelfull kunnskap på arbeidsplassen – det vil si man lærer noe som ikke er riktig • Mangelfull adgang til læringsaktiviteter • Motstand fra eksperter • Mangelfull adgang til, eller mangel på ekspertise – det vil si ekspertene kjenner ikke nok til de faktiske forhold på arbeidsplassen til å kunne bidra med mer systematisk læring • Mangel på begrepsmessig kunnskap – altså på kunnskap som integrerer og systematiserer erfaringene fra arbeidsplassen – og dermed sikre en sammenhengende forståelse og mulighetene til å overføre erfaringene til andre sammenhenger Stephen Billett 1998 s 57-62

14. Faktorer som styrer læring på arbeidsplassen fortsetter: "Workplace curriculum" - Sikre ekspertise og full deltakelse for medarbeiderne (henviser til Lave & Wenger 1991) • Det skal arbeides mot full deltakelse - det skal sikres en "læringsretning” (a learning pathway - Lave & Wenger 1991) • Medarbeiderne skal ha innsikt i den samlede produksjonsprosessen - kjennskap til det ferdige produkt - og kunne se seg selv som en del av det hele • Det skal være direkte støtte eller veiledning fra eksperter, som skal tvinge den lærende ut i potensielle læresituasjoner • Det skal være indirekte støtte og veiledning fra andre medarbeidere og av det fysiske miljøet Stephen Billett 1999 s 160-162

15. Komponenter i sosial teori om læring Wenger 1998 Læring som deltakelse Fellesskap Læring som handling Praksis Læring Identitet Læring som utvikling Mening Læring som erfaring Arbeid - læring- kvalitet - verdiskapning Organisasjonens infrastruktur Personalledelse Støtteaktiviteter Margin Teknologiutvikling Innkjøpsfunksjonen Markeds- føring og salg Service og oppfølging Inngående logistikk Trans- formasjon (produksjon) Utgående logistikk Primæraktiviteter Verdikjeden, Porter 1992 Ronny Sannerud juni 2001

16. Handlingsrom for læring ”Læringsrom” E-post Skole(r) Andre fellesskap Internett Intranett Web-applikasjon Arbeidsoppgaver Aktører Produksjon/Verdiskapning http://www.hiak.no/ans/ronny/bygganlegg/side1.htm Ronny Sannerud juni 2001

17. Handling/ Konkret erfaring Legge tilrette for ny handling Observere beskrive Refleksjon Analyse Generalisere Vurdere Erfaringslæring Læring som erfaring Mening

18. Eksempel: Arbeid og læring i et masterstudiet Input fra for eks veileder Praksis på en arbeidsplass Arbeid i en virksomhet Hvordan kan det lærte anvendes i ny handling Beskrive erfaringene Hvilke konkl. kan trekkes? Hva lærte jeg/vi? Hva fungerte? Hva hendte? Hvorfor?

19. Communities of practice Learning, Meaning and Identity Læring som deltakelse Fellesskap Læring som handling Praksis Læring Identitet Læring som utvikling Mening Læring som erfaring Komponenter i sosial teori om læring Wenger 1998

20. Spenningsfeltet mellom (høg)skole og arbeidsplass(opp)læring Skolebasert Arbeidsbasert Uformell Ikke-planlagt læring Institusjonalisert utdanning Planlagt læring ?

21. Litteratur: Wenger, Etienne (2003) En social teori om læring i: Situert læring og andre tekster. Lave, Jean og Wenger, Etienne. Hans Retzels Forlag. København Wenger Etienne (1998) Communities of Practice: Learning, Meaning and Identity.Cambridge Mass. Cambridge University Press. Wackerhausen Sten. (1999) Det skolastiske paradigmet og mesterlære i: Mesterlære – læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal Buch, Anders (2002) Social læringsteori - Roskilde Universitetsforlag Säljö, Roger (2000) Læring i praksis. Et sociokulturelt perspektiv. Hans Retzels Forlag. København Sannerud, Ronny (2006) Methods for Developing the Construction Site as a Learning Space i: Aagaard Nielsen & Svensson eds. Action Research and Interactive Research – Beyond practice and theory. Shaker Publishing. Maastricht Forskningsprosjekter: http://www.ruc.dk/inst10/forskningsprojekter/laeringsmiljo/?print=1 http://www.ruc.dk/inst10/forskningsprojekter/professionsidentitet/?print=1