Overgangen fra fordisme til post-fordisme: en kort repetisjon av idealtyper

1. Overgangen fra fordisme til post-fordisme: en kort repetisjon av idealtyper • Industriell organisering: fra store integrerte foretak til småbedrifter i nettverk • Produktspekter: fra et relativt begrenset produktspekter til en stor grad av produktdiversifisering • Vekststrategi: fra ”economies of scale” til economies of scope” • Konkurranseforhold: Fra ”mark-up pricing” til ”competitive pricing”

2. The division of labour • Oppstår allerede når enhver ikke lenger er selvforsynt med det en trenger • Innebærer en oppdeling av en fremstillingsprosess i spesialiserte underoppgaver • Er av avgjørende betydning for å forstå industriell organisering • Begrepet går tilbake til greske filosofer: Platon, Aristoteles og Xenofon

3. Adam Smith og arbeidsdeling • ”Nobody, either before or after (him), ever thought of putting such a burden upon the division of labour. With A. Smith, it is practically the only factor in economic progress” (J.A. Schumpeter, 1954:187) • ”the division of labour – cause of the increased productivity of labour – is limited by the extent of the Market” (A. Smith: “An Inquiry into the nature and Causes of the Wealth of Nations”, 1776)

4. Adam Smith og arbeidsdeling • Markedsvekst →produksjonsøkning→ høyere grad av spesialisering→produktivitetsøkning→markedsvekst • 3 årsaker: • Enhver kunne perfeksjonere seg i større grad • Tidsbesparelser: mindre pendling mellom arbeidsoppgaver • Utvikling av nye redskaper og maskiner

5. Arbeidsdeling og økonomisk mainstream • Ikke forenlig med statisk ekvilibrium • Arbeidsdeling av enkelte ansett å være et produksjonsteknisk tema hjemmehørende innenfor ingeniørfaget • Av andre ansett å høre innenfor sosiologi: begrepet var blitt adoptert av Comte, Spencer og Durkheim

6. Karl Marx og arbeidsdeling • Skilte mellom teknisk og sosial arbeidsdeling: • Teknisk arbeidsdeling: internt i foretak • Sosial arbeidsdeling: mellom foretak ”While within the workshop, the iron law of proportionality subjects different numbers of workmen to definite functions, in the society outside the workshop, chance and caprice have full play in distributing the producers and their means of production among the various branches of industry” (K.Marx, 1976:476)

7. Karl Marx og arbeidsdeling • Ulike former for regulering: • Teknisk arbeidsdeling: planlagt koordinering av arbeidsoppgaver • Sosial arbeidsdeling: markedsregulering • ”the widely-noted contrast between the ”despotism” of the capitalist’s a priori control of the technical division, and the anarchy of the a posteriori regulation of the social division” (Sayer, A., 1995:44)

8. Radikal kritikk av Adam Smith • Økonomisk utvikling basert på maktrelasjoner, ikke ”harmonilære” som hos Smith • Arbeidsdelingens sosiale funksjon er derfor ikke å øke den teknisk effektiviteten, men å øke kapitalakkumulasjonen: • ”the division of labour as observed by Adam Smith did not arise as a result of a search for technologically superior organisation of work, but rather from a search for an organisation which guaranteed to the entrepreneur an essential role in the production process, as an integrator of the separate efforts of his workers into a marketable product” (Sawyer, M.C., 1989:57)

9. Evolusjonær kritikk av Adam Smith • Kritiserer Adam Smith for å fokusere på markedet • Hevder Adam Smith neglisjerer betydningen av kreative mennesker som har evnen til å innovere mht arbeidsdeling • Det som skiller mennesker fra dyr er ikke evnen til å handle men evnen til abstrakt tenkning: arbeidsdeling oppstår altså ikke som en konsekvens av markedet men som en konsekvens av innovativ aktivitet

10. Adam Smith eller Karl Marx? • ”Det är ett logiskt steg för Volvokoncernen att utvecklas från att leverera fordon och industrimotorer till att erbjuda och leverera kompletta transportlösningar, till nytta för alla koncernens intressenter” (Volvo Annual Report 2000:12).

11. Sosiale konsekvenser av arbeidsdeling • Arbeiderne ville bli ”as stupid and ignorant as it is possible for a human creature to become” (Adam Smith) • Positiv effekt ved perfeksjonering av arbeidskunnskap ”is purchased with a reduction in intellectual, social and martial virtues….unless government takes pains to prevent it” (Adam Smith) • Marx inntok noenlunne samme standpunkt • Altså: Mulighetene for å bryte store selskapers hegemoni hadde appell til venstresiden

12. Hierarkier eller nettverk? • ”Second industrial divide”: økt konkurransekraft for småbedrifter i nettverk – Marshallian Industrial Districts (Piore & Sabel, 1984, Hirst & Zeitlin, 1989) • Kritikk: Reorganisering på store foretaks premisser. Fortsatt sentralisering av kapital og kontroll, fragmenteringen er en dekkoperasjon (Amin & Dietrich, 1991, Harrison, 1994) • ”the externalisation of the technical division of labour outside the traditional boundaries of the firm (is) representing one of the most dynamic elements in the formation of local and global production systems” (Asheim, B.T., 1997:167)

13. Nye former for arbeidsdeling • ”While the subsidiaries are de jure independent, they are de facto part of the large enterprise and should be accounted for, accordingly” (Loveman og Sengenberger, i B. Harrison, 1997:20) • Betinger ny grenseoppgang mellom teknisk og sosial arbeidsdeling, ”embeddedness”-begrepet (Granovetter 1985) instruktivt

14. Nye organisasjonsformer • 4 fellestrekk (G.Grabher): • Gjensidighet (reciprocity) • Gjensidig avhengighet • Løse koplinger (”the strength of weak ties”: Granovetter 1973) • Maktrelasjoner

15. Ulike organisasjonsformer • De organisasjonene Grabher studerer er de det har vært mest fokus på i økonomisk geografi: • Strategiske allianser i high-tech bransjer • Vertikal disintegrering av store foretak • Nettverkssamarbeid i industrielle distrikter • ”For mye embeddedness”: fare for inertia • ”For lite embeddedness”: Mister innovativ kapasitet