1 / 31

Lipider

Lipider. Oljer, fast fett,voks. Winnie Eskild, IMBV 2004. Lipider. Lipider er fellesbetegnelsen for oljer, fast fett og voks Lipider lite vannløselige Lipider fungerer som Energilager Strukturkomponenter Kofaktorer for enzymer Hormoner Second messenger Hydrofobe ankre

faith
Download Presentation

Lipider

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Lipider Oljer, fast fett,voks Winnie Eskild, IMBV 2004

  2. Lipider • Lipider er fellesbetegnelsen for oljer, fast fett og voks • Lipider lite vannløselige • Lipider fungerer som • Energilager • Strukturkomponenter • Kofaktorer for enzymer • Hormoner • Second messenger • Hydrofobe ankre • Lysabsorberende pigmenter • Elektrontransportører • Emulgatorer

  3. Fettsyrer • Fettsyrer er derivater av hydrokarboner • De har: • En karboksylgruppe • Uforgrenet karbonkjede med 4-36 C-atomer • Kovalente enkelt og dobbel-bindinger • Mettede fettsyrer har bare enkeltbindinger • Umettede fettsyrer har en eller flere dobbelbindinger; enumettede, flerumettede

  4. Nummerering av C-atomer i lipider • C-atomene nummereres med tall fra karboksylenden. • Karboksylgruppens C-atom er nr 1. • C-atomene nummeres med greske bokstaver. • Første C-atom etter karboksylgruppen betegnes med 

  5. Systematisk beskrivelse av fettsyrer • Antall C-atomer angis etterfulgt av kolon og antall db.bindinger. Deretter en parentes hvor posisjonen til db. bindingene angis • Eksempler: 12:0 er en mettet fettsyre med 12 C-atomer, altså ingen db.bindinger • 18:3(D9,12,15) er en umettet fettsyre med 18 C-atomer og 3 db.bindinger som går fra C-atom 9, 12 og 15 og til neste C-atom • Nummerering av C-atomer i fettsyrer: • Tallnummerering: starter fra COOH-enden • Greske bokstaver: starter fra første C-atom etter COOH-gruppen • Antall C-atomer i de fleste naturlige fettsyrer er partall, fordi de dannes ved sammenkopling av 2C-enheter • Naturlige fettsyrer har 12-24 C-atomer

  6. Fettsyrer gis navn etter antall C-atomer, mange har også trivialnavn

  7. Umettede fettsyrers dobbeltbindinger • De fleste umettede fettsyrer har første db.binding ved C-atom 9 • Har de flere db.bindinger vil neste oftest sitte ved C-atom 12 og dernest C-atom 15 • Konjugerte db.bindinger er svært sjeldne • Dobbeltbindinger er oftest adskilt med en metylengruppe -CH2- • Linolsyre: 18:3 (D9,12) • CH3 (CH2)3 CH2 CH CH CH2 CH CH (CH2)7 COOH

  8. -fettsyrer -3 fettsyrer har sin siste dobbeltbinding 3 C-atomer fra metylenden. -6 fettsyrer har sin siste dobbeltbinding 6 C-atomer fra metylenden

  9. Fettsyrers db.bindinger • Naturlige fettsyrers dobbelt-bindinger har cis-konfigurasjon • Cis • Trans

  10. Fettsyrenes smeltepunkt • Noen fettsyrer er faste, noen flytende ved romtemperatur • Smeltepunkt er avhengig av: • Fettsyrens lengde. Når antall C-atomer øker, øker også smeltepunktet • Antall db.bindinger. Når antall db.bindinger øker, synker smeltepunktet • Eksempler: • 18:0 smp. 69 C • 18:1 smp. 13,4 C • 18:2 smp. -5 C • 18:3 smp. -11 C • Årsaken er at db.bindingene hindrer tett pakking av fettsyrene • Mettede fettsyrer kan pakkes tett sammen i nesten krystallinske strukturer hvor hydrofobe interaksjoner og Van der Waalske krefter holder dem sammen • Derfor trengs det mere energi til å skille mettede fettsyrer

  11. Smeltepunkt

  12. Fettsyrers vannløselighet • Bestemmes av kjedelengde og antall db.bindinger • Vannløseligheten øker når: • Antall C-atomer reduseres • Antall db.bindinger øker • Frie fettsyrer forekommer sjelden i kroppen • I blodet bindes de til serum albumin • Mest vanlig forekomst er som estere eller aminer, hyppigst i form av triacylglyserol, glycerofosfolipider og sfingolipider

  13. Triglyserider • Triacylglyseroler kalles også triglyserider (fett) • C2 i glyserol blir asymmetrisk når 3 forskjellige fettsyrer koples til • De består av 3 fettsyrer koplet til glyserol med esterbindinger • Enkle triglyserider har én type fettsyrer, f.eks.tristearin, triolein • Blandede triglyserider inne-holder flere typer fettsyrer • Nomenklatur for triglyserider • Uløselige i vann • Lipaser spalter triglyserider i frie fettsyrer og glyserol

  14. Såpe • Kokes fett i NaOH/KOH hydrolyseres esterbindingene og vi får såpe. • Såpe er Na/K salte av fettsyrer • Såpe er en detergent. Kan få lite vannløselige forbindelser til å løse seg

  15. Triglyseridenes funksjoner • Energilager • Svært energirikt (38 kJ/g) pga C-atomenes lave oksydasjons-trinn • Veier lite pga lav spesifikk vekt og fordi det er vannfritt • Stor lagerkapasitet (overvintring) • Isolasjon mot • kulde • støt • elektrisk overledning Adipocytt = fettcelle

  16. Voksene • Voksene er estere av fettsyrer med 14-36 C-atomer og langkjedete alkoholer som består av 16-36 C-atomer • De har høyt smeltepunkt, 60-100 oC • Voks fungerer som energilager i visse laverestående organismer som f.eks planton • Voksene danner et beskyttende lag mot vann • Planter dekker bladene sine med et vokslag for å forhindre vanntap ved fordampning • Svømmefuglene gnir inn fjærene sine i voks for å gjøre dem vanntette

  17. Voksene Triacontanoyl-palmitat

  18. Strukturelle lipider • Strukturelle lipider finnes i cellemembranen • Tre typer: • Glycerofosfolipider • Sfingolipider • Steroler

  19. Glycerofosfolipider • Derivater av fosfatidylsyre • Glyserol med fettsyre koplet til OH-gruppe 1 og 2 • På 3. OH-gruppe er fosforsyre koplet med esterbinding • På fosforsyreresten kan det være koplet en alkohol, amin, aminosyre eller annet => fosfodiesterbinding Mettet fettsyre 16-18 C Umettet fettsyre 16-18C C2 Fosfatidylsyre: X = H

  20. Fosfatidylcholin

  21. Glyserofosfolipider • Alle glyserofosfolipider har negativ ladning på fosfatgruppen ved fysiologisk pH • Mange har negativ netto ladning ved fysiologisk pH, avhenger av ladning på substituenten (molekylet som er koplet på fosfatgruppen) • Glyserofosfolipidene får sine navn fra substituenten

  22. Fosfolipider med eterbinding • Her er en eller to fettsyrer koplet til glyserol med eterbinding • Her forekommer både enkelt- og dobbeltbindinger • Eksempler: • Plasmalogen har dobbeltbinding. Utgjør halvparten av fosfolipidene i hjerte. Funksjonen er ukjent • Plateaktiverende faktor, er potent signalmolekyle

  23. Sfingolipider • Nest største gruppe av membranlipider, uladete • Ceramid består av en langkjedet fettsyre koplet med amidbinding til C2 på sfingosin( langkjedet aminoalkohol) og en polar gruppe koplet med glycosidbinding eller fosfodiester-binding Ceramid

  24. Sfingolipider

  25. Sfingomyelin Finnes i myelin, som isolerer nervers elektriske signaler

  26. Steroler • Finnes i cellemembranen på alle eukaryote celler, men ikke i bakterier • Regulerer membranfluiditeten • Forskjellige typer. • Kolesterol i pattedyrceller • Stigmasterol i planteceller • Ergosterol i sopp • Alle steroler er derivater av kolesterol

  27. Kolesterol Alle celler kan lage kolesterol, men gjør det kun når tilførsel svikter.

  28. Kolesterol er forstadiet til steroidhormonene

More Related