240 likes | 399 Views
Chapter 15. Investment, Time, and Capital Markets. Emner i kapittel 15. Grunnleggende investeringsanalyse – les selv side 533 - 545 Risiko og CAPM Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser Rentedannelsen. Grunnleggende investering.
E N D
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets
Emner i kapittel 15 • Grunnleggende investeringsanalyse – les selv side 533 - 545 • Risiko og CAPM • Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser • Rentedannelsen
Grunnleggende investering • Læreboka tar for seg følgende problemstillinger – repeter hvis nødvendig: • diskontering av kontantstrømmer • nåverdimetoden • verdsetting av obligasjoner • obligasjoners yield eller internrente
Justering for risiko • Fastsettelse av avkastningskrav for en usikker investering: • Avkastningskravet må økes ved å legge en risikopremie (risk-premium) til den risiko-frie renten (risk-free rate) • Eiere har risikoaversjon, og risikbable fremtidige kontantstrømmer er verdt mindre enn kontantstrømmer som er sikre.
Justering for risiko • Innenfor finanslæren er det vanlig å operere med to risikobegrep • systematisk risiko eller markedsrisiko • usystematisk risiko eller bedriftsrisiko • Systematisk risiko er generelle makroøkonomiske forhold som påvirker alle selskaper, om enn ikke like sterkt
Justering for risiko • Diversifiserbar mot ikke diversifiserbar risiko • Diversifiserbar risiko kan elimineres ved å investere I en rekke prosjekter eller eie aksjer I mange selskaper. Bedriftsrisiko eller usystematisk risiko er diversifiserbar. • Ikke diversifiserbar risiko kan ikke elimineres og må derfor inngå i risiko-premien. Markedsrisko er ikke diversifiserbar
Justering for risiko • Måling av ikke diversifiserbar risiko ved hjelp av kapitalverdimodellen, KVM eller Capital Asset Pricing Model (CAPM) • Anta at du investerer i en veldiversifisert portefølje (totalindeksen) • rm = forventet avkastning i aksje-markedet • rf = risikofri rente • rm - rf = risikopreme for ikke diversi-fiserbar risiko
Justering for risiko • Måling av ikke diversifiserbar risiko med Capital Asset Pricing Model (CAPM) • Risikopremie for en aksje
Justering for risiko • Spørsmål • Hva er sammenhengen mellom ikke diversifiserbar risiko og asset beta?
Justering for risiko • Gitt beta, kan vi bestemme korrekt avkastningskrav når vi beregner nåverdi eller net present value:
Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser • I standard produksjonsteori blir det implisitt forutsatt at beslutningen om å produsere i dag ikke påvirker beslutning om å produsere siden • Bedrifters produksjonsbeslutninger kan ofte ha intertemporale sider – produksjon i dag vil påvirke produksjon og salg siden.
Olje – utvinne eller la være i jorda? • Scenario • Du får en oljebrønn med 1000 fat olje (hurra!) • MC og AC = $10/fat • Bør du utvinne oljen eller la den være? • Olje i jorda er som penger i banken, du utvinner den ikke hvis du tjener mer på å la den ligge enn å utvinne den og sette pengene i banken
Olje – utvinne eller la være i jorda? • Scenario • Pt = oljepris i år • Pt+1 = oljepris neste år • C = utvinningskostnader • R = rente (avkastningskrav)
Olje – utvinne eller la være i jorda? • Ikke utvinn hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere raskere enn rentesatsen. • Utvinn og selg alt hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere saktere enn rentesatsen. • Hva skjer med oljeprisen?
PT Etterspørsel P0 P - c P0 c c Marginal utvinningskostnad T Pris på ikke fornybar ressurs Pris Pris Kvantum Tid
Pris på ikke fornybar ressurs • I et konkurranseutsatt marked vil pris - MC øke I samme takt som renten. • Hvorfor? • Hvordan ville produsenter reagere hvis: • P - C øker raskere enn R? • P - C øker saktere enn R?
Pris på ikke fornybar ressurs • Vi har sett at P > MC • Er dette brudd med regelen om at P = MC? • Hva skjer med alternativkostnaden når man utvinner en ikke fornybar ressurs? • MC = utvinningskostnad + brukerkostnad • Brukerkostnad = Pris - utvinningskostnad
Pris på ikke fornybar ressurs • Hvordan vil en monopolist bestemme produksjonsraten? • De vil produsere slik at MR – MC øker med rentesatsen eller • (MRt+1 - c) = (1 + R)(MRt - c) • Samme regel ved frikonkurranse, men MR < P • Monopolist starte med høyere pris of vil utvinne saktere
Hvor mye er det igjen av ikke fornybare ressurser? Ressurs Brukerkost/Pris Crude oil .4 to .5 Natural gas .4 to .5 Uranium .1 to .2 Copper .2 to .3 Bauxite .05 to .2 Nickel .1 to .2 Iron Ore .1 to .2 Gold .05 to .1
Hvordan dannes renten? • Renten er hva sparere forlanger av låntakere for å stille midler til disposisjon • Renten bestemmes av tilbud og etterspørsel av loanable funds.
Husholdningene tilbyr midler for å øke fremtidig konsum. Johøyere rente, jo høyere tilbud. S DH og DF, er etterspurt kvantum loanable funds fra hhv. husholdninger og bedrifter, og faller når renten øker R* DT = DH + DF og likevekt rente er R*. DT DF DH Q* Tilbud og etterspørsel etter loanable funds R Rente Kvantum Loanable Funds
S I en resesjon faller rentene på grunn av fall i etterspørsel etter loanable funds. R* R1 DT D’T Q1 Q* Endring i likevekt R Rente Kvantum Loanable Funds
S Når offentlig sektorunderskuddsbudsjetterer øker etterspørsel etterloanable funds og renten øker R2 R* D’T DT Q* Q2 Endring i likevekt R Rente Kvantum Loanable Funds
S S’ Når pengetilbud øker, øker tilbud av loanablefunds R* R1 DT Q* Q1 Endring i likevekt R Rente Kvantum Loanable Funds