Tips og id éer

1. Tips og idéer Forfatterne Siri Ødegård og Inger Hobæk og illustratøren Lisbeth Bergan underviser alle i mediefag på Porsgrunn videregående skole. De har laget denne presentasjonen til seminaret GAN Aschehoug arrangerte i Aschehoug-huset torsdag 30. oktober. Rettighetsbelagte bilder er tatt ut. Boka omtales videre som MK-boka.

2. Innhold 1 PENSUM – hva er egentlig det? 2 MK-BOKA – grunntanker og struktur 3 OPPLEVELSE – som pedagogisk metode 4 MK VG2: mål + «pensum» + MK-boka i praksis 5 MK VG3: mål + «pensum» + MK-boka i praksis 6 Mik-faget: MK-boka, læreplanene og «pensum»

3. 1 PENSUM

4. PENSUM pensum -et, pensa det lærestoff som skal gjennomgås i en viss periode el. som man skal beherske ved eksamen ordnett.no pensum av latin pendere (veie, avveie) er i norsk språkbruk benevnelse på de tilmålte stykker lærestoff i form av kapitler eller bøker som skal være lest eller gjennomgått som bakgrunn for å gå opp til en prøve, tentamen eller eksamen, alternativt gått gjennom i løpet av en gitt periode. Wikipedia.no

5. LÆREPLANENES … formål og kompetansemål er styrende for elevenes læring PENSUM … er det stoffet fra MK-boka som den enkelte lærer finner relevant for hvert av målene

6. 2 GRUNNTANKER OG STRUKTUR

7. Grunntanker … Helhetsforståelse i en sammensatt medievirkelighet Mennesker, medier/uttrykk og samfunnUtvida tekst- og mediebegrep Fagtermer og teori knyttes til en humanistisk og samfunnsvitenskapelig tradisjon Historisk perspektiv Utvikling, sammenhenger og dannelse Analyserende Etablere kritisk og reflektert bevissthet

8. BOKstruktur Menneskene: enkeltindivider og fellesskapet Medier og uttrykksformer Samfunnet

9. KAPITTELstruktur Teori og nye begreper Medieopplevelse(r) Analyse knytta til begreper/teori Historisk opplevelse + analyse Trender – vesentlige trekk i dagens mediesamfunn Oppsummering – hovedpoengene som utdypes i teksten Oppgaver

10. 3 OPPLEVELSER

11. OPPLEVELSE SOM PEDAGOGISK METODE Utvide elevenes kunnskap med forankring i seg selv og det kjente Observere og reflektere med begreper som verktøy Praksisnær teori og øvelser Tverrfaglighet mediekommunikasjon+design+uttrykk+produksjon

12. PSYCHO LYD/MUSIKK Legg merke til hvordan lyden bygger spenningen i filmen Spesielt i dusjscenen (filmklipp kan hentes fra YouTube.com)

13. PSYCHO Legendarisk dusjscene som er kopiert mange ganger Hitchcock brukte over 70 forskjellige kameravinkler klippet hurtig sammen for å få fram brutaliteten i denne scenen Legg merke til at vi aldri egentlig ser knivstikkingen. Forventningene om hva som skal skje, sammen med lydbildet, skaper bildet inni hodet vårt

14. Intertekstualitet - sitater (kap. 7 s. 213-219) Postmodernitet «My wife is a Psychopat» (musikkvideo, elevarbeid)

15. OM LÆRING Thomas Ziehe sosiolog og pedagog

16. Forbruk av underholdning: Må forstås på en annen måte enn før, det er viktig for læring og utvikling. Medieopplevelser av ulike slag utvikler både sympati, empati og fører til større fantasifullhet hos mottakeren. Begrunner opplevelser som metode Thomas Ziehe

17. Svensk studie støtter dette: Filmopplevelse bidrar til at ungdom også diskuterer spørsmål som angår samfunn og politikk. Populærkultur er med på å vekke unge mennesker nysgjerrighet på annen type kunnskap

18. OPPLEVELSE - undervisningsopplegg: Innledning: Tema og teoretiske mål Opplevelsen Teori – knytta til opplevelsen og valgte tema/læreplanmål Øvelser/analyse/diskusjonsoppgaver Teori Medieproduksjon (eventuelt) Etterlesning Refleksjon/presentasjon

19. 4 MK VG2

21. Våre HOVEDMÅL VG2: Sammenheng mellom produkt og teori Repetere og utvide begrepsapparatet Jobbe med forståelsen av sammenhenger Lesetrening! Skrivetrening! Teoriforelesninger knytta til et utvalg stoff i boka Diskusjon og enkle oppgaver Korte øvelser/større produksjoner (tverrfaglig) Stikkord: KUNNSKAP OG ANALYSE

22. PENSUMSTOFF I BOKA VG2 I vårt opplegg har vi plukket ut: Første del av de fleste kapitler i boka Kapittel 3, 8, 12 i sin helhet på VG3 Bare enkeltdeler av kapittel 7, 10 og 13 + OPPSUMMERINGER og + OPPGAVER tilsvarende pensumstoffet Plukk etter behov og bruk boka som en mulighet - ikke en tvangstrøye!

23. KAP. 4 IDENTITET OG GRUPPETILHØRIGHET Eksempel på medieopplevelser og punktvise Powerpointer til kapittel 4

24. MusikalenHAIRble etSPEIL for unge mennesker på slutten av 1960-tallet Mange fikk en identitet somHIPPIE «Make love - not war» Tegn i Tid, side 319 - 337

25. … ble skrevet og framført i 1968 som en protest mot USAs krigføring i Vietnam … Filmatiseringen av Milos Forman i 1979 … mot kapitalismen som ikke tok vare på de myke verdiene … på solidariteten og fellesskapet

26. OPPGAVE;I filmen møter vi 3 svært ulike mennesketyper • HVILKE ER DET? • BESKRIV DE VERDIENE OG TANKENE DE REPRESENTERER • HVA SLAGS SYMBOLER BRUKER DE FOR Å VISE SIN IDENTITET? • HVA ER FORSKJELLEN MELLOM EN GRUNNLEGGENDE IDENTITET OG DE DET ER MULIG Å FORANDRE?

27. IDENTITET … skapes i forhold til andre mennesker. Det er når viSPEILERoss i andre at vi bygger et utfyllende bilde av oss selv.Mediene er viktige kilder for speiling MK-boka kapittel 4, side 105

28. Matti Du finner Matti på side 110 I MK-boka SYMBOLSKE MARKØRER konkrete ting som vi viser fram eller forteller om sider av vår identitet Hvem er Matti?

29. MEDIENES ROLLER: • SPEILING i mediene bidrar til å bygge identitet • Se likheter og forskjeller mellom oss selv og andre som vi møter i mediene • Gjenkjennelse - bekrefter at vi er «normale» - at det finnes andre «som oss» • oppleve at egne tanker/handlinger er ganske «smarte» - eller «dumme”! • oppdage noe vi ikke har tenkt på før • se nye muligheter og få forbilder å strekke oss mot • se ting som vi ikke synes om hos dem som gjør eller sier det samme som oss

30. … medienes roller forts. SPEILING eller IDENTIFIKASJON; Via medieopplevelser kan vi bekrefte vår identitet, forme eller endre den Mediene gir oss mulighet til å se vårt eget liv i forhold til andre/ukjente «liv» - se oss selv i et større perspektiv IDENTITETSSYMBOLER Mediebruken vår kan fortelle andre «hvem vi er» Medietyper, kanaler/sjangere, konkrete medieprodukter blir markører som peker på sider av vår identitet

31. Gruppetilhørighet ulike typer fellesskap; «født inn i» - alder, kjønn, fødested … Storsamfunnet - (hovedkultur) - som borger- nasjonalt fellesskap hvor alle har plikter og rettigheter Subkultur - (delkultur)- interessefellesskap med egne særtrekk og likheter

32. Big Brother som eksempel Sjekk YouTube.com

33. Medienes rolle, mellom oss og storsamfunnet: - formidler kunnskap, holdninger og verdier (fellesskapets) - Informerer og forklarer nyheter - gir oss mulighet til å delta i debatt om viktige avgjørelser Politikk /viktige beslutninger/ valg osv. foregår i enmediertvirkelighet; - flyttet fra torg, møtelokaler og Stortingets talestol til mediene

34. Medienes rolle forts. • «… Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi …» • mediene binder oss sammen og gir felles opplevelser • gir oss følelsen av å være en del av et stort fellesskap

35. Ungdom • - én type fellesskap - en delkultur • ungdommers mediebruk binder sammen • nye medier på 1950/60-tallet «skapte» ungdomsbegrepet • frigjøring fra fastlagt mønster • musikk, filmer, ukeblader - ga nye forbilder

36. Minoriteter • - språk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig • erfaringer og egen kultur er grunnlaget • medienes rolle: • vise hvordan det nye samfunnet fungerer • formidle koder og normer • speiling og identifikasjon knytta tilgjenkjennelsefor den somtilhører minoritetsgrupper • Hva da når medieneikkeformidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer??? • Les om Rami på side 115

37. Mobilitet … vi flytter og bytter «tilhørighet» fra Porsgrunn til Oslo … fra Kosovo til Norge … fra storfamlie til nye vennegrupper Minoriteter Befolkningen i storsamfunnet forandrer seg Språk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig … TILPASSING?

38. medienes rolle: • vise hvordan det nye samfunnet fungerer • formidle koder og normer • speiling oggjenkjennelsefor minoriteter • Formidle kunnskap om hele verden til hele befolkningen i storsamfunnet • Hva da når mediene ikke formidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer???

39. GLOBALISERING … hva er det?

40. … hele verden en helhet MEDIENES ROLLE; Uansett hvor vi bor og lever kan vi få kunnskap om andres hverdag Vi kan ”delta” i store hendelser samtidig - gode opplevelser og katastrofer

41. Mediene tilbyr oss en større «bekjentskapskrets» Eksempel Big Brother Side 19 i MK-boka INTIMT på private kjendisdetaljer ...OG GLOBALT på folk og sjebner fra hele kloden

42. H&M-reklame side 120 i MK-boka IDENTITET OG KJØNN Hvordan opplever dere denne typen kvinnebilder?

43. … OG HVA MED DISSE? Kunsten stiller spørsmål ved kjønnsidentitet (side 124, til venstre: Transit III av Mari Røysamb, til høyre Male mannequin, 1990, av Charles Ray, www.postmedia.net/999/ray.htm)

44. Mediene bidrar til å skape kjønnsidentitet: • Reklame, ukepresse, TV-serie/film spiller ofte på tradisjonelle kjønnsroller … Programledere på TV; «The Beauty and the Beast» … fortsatt??? • Moderne TV-serier/filmer; gir et mer sammensatt bilde. • Moderne kunst/litteratur/film/teater osv: bryter med tradisjonelle kjønnsroller. • Postmoderne medieuttrykk leker med kjønnsidentiteter.

45. MÅLGRUPPER … hva skal vi tenke om det nå? (bildeeksmpler side 120, 123 og 124)

46. MÅLGRUPPER; Fra reklamens tenkning om «kundegrupper» Andre medieprodukter har overtatt reklamens metode; søker gjenkjennelse hos et kjøpesterkt publikum … … for å tilfredsstille annonsører … øke seertall i beinhard konkurranse HVA MED DET SOM ER VIKTIG FOR ALLE BORGERNE?

47. HUSK Å TENKE HVA SLAGS HENSIKT DU HAR MED BUDSKAPET! (fra kapittel 1) 1.MEDIEPRODUKT SOM SKALOPPLYSE/ UTDANNE "SAMFUNNSBORGEREN" (journalistikk, kunnskap, dannelse bl.a.) 2.MEDIEPRODUKTER SOM SKALTJENE PENGER/«SELGE NOE»; reklame, underholdning, nisjemedier bl.a.

48. TV-SERIER OG KJØNNSROLLER: Kjenner du deg igjen i den presentasjonen som blir gitt av det kjønnet du tilhører? OPPGAVE 4 SIDE 129

49. FRIENDS, Big Brother osv … (som medieopplevelse) MK-BOKA KAPITTEL 4 S.122 - 126

50. 5 MK VG3