750 likes | 777 Views
Explore the world of connective tissue disorders, including autoimmune conditions and inflammation in joints, blood vessels, and tissues. Understand the diverse manifestations, diagnostic tools, and management strategies for these complex diseases. Learn about specific disorders like Lupus Erythematosus and Systemic Sclerosis.
E N D
Bindevevssykdommer FSR 8.april 2019 Marianne T. Angelshaug MHH
Agenda • Inflammatoriskrevmatisksykdom - bindevevssykdommer • Årsaktilhvorforinflammatorisksykdomoppstår • Genereltombehandlingavbindevevssykdommer • “Litt” om de forskjelligebindevevssykdommene • Symptomer Bindevevssykdommer • Kasuistikk
Inflammatoriskrevmatisksykdom Inflammasjoni ledd Inflammasjoni blodkarenesvegger Inflammasjonibindevev Fra Molberg
Mortalitet NOSVAR, 2018
Bindevevssykdommer • Inflammatoriske autoimmune tilstander • Betennelseibindevev => hud, leddogindre organ Bindvev = kollagen ( protein) og elastin (binder organersammen) Bindevevssykdommer= kollagenoser • Mildealvorlige
Bindevevssykdommer–Årsak • Årsakerukjent • Hyppigere hos kvinner: Genetikk ? • Autoimmunsykdom:
Kortomimmunsystemet Innate immunsystem Adaptive immunsystem Komplementsystemet
Kortomimmunsystemet Innateimmunsystem Adaptive immunsystem • Medfødt • Uspesifikt, raskrespons • Barriære: hud, slimhinner, temperatur, kjemikalia • Ingenhukommelse • Utvikles over tid • Spesifikt, langsomrespons • Barriære: Lymfeknuter, milt • Langtidshukommelse Komplementsystemet
“Overreaksjon” iimmunresponsen Antistoffer
Antistofferogbindevevssykdommer • Kanhjelpeosstilåidentifiserebindevevssykdom, sinoemeromprognose, avgjøreriktigbehandling. • Noenmerspesifikkennandre • Enkelteantistofferkanværetilstedeuten at man utviklersykdom • ANA (AntiNukleæreAntistoffer • Anti-SSA og Anti-SSB ( Sjøgren) • Anti-dsDNA (SLE) • MyosittSpesifikkeAntistoff ( MSA) - Myositt • Skleroderma blot –Systemisksklerose
BindevevssykdommerMedikamentellbehandling Hovedprinsipper Kontroll over betennelsestilstanden Dempedetoveraktiveimmunforsvaret Immundempendebehandling / sykdomsmodifiserendebehandling(DMARDs) Prednisolon
Bindevevssykdommer SLE Sjøgren MCTD Myositt Systemisksclerose
SLE Systemisk Lupus Erythematosus - SLE • Autoimmunsykdom med et heterogentbilde • Kronisksykdom; remisjon-residiv • Debutererifertil alder hos 80 % avpasientene. • Kvinne:mann ratio er 9:1 • Forekomstenav SLE erhøy hos etnisknorskesammenlignetmed kaukasiereiandreeuropeiske land ( Lerang et al.) • Årsakerukjent • Morbiditetogmortaliteterbetydeligøktvedalvorligorganaffeksjon, øktinfeksjonstendensogpålengresiktkardiovaskulærsykdom.
SLE SLE • De vanligstekliniskemanifestasjoner: • Hudutslett • Artralgi/artritt • Myalgi • Feber • Fatigue • Multiorganaffeksjon
SLE SLE med alvorligorganmanifestasjon: • nyreaffeksjon–lupusnefritt • Serositter med affeksjonav pleura ogpericard; percardittogpleuritt • Hematologisksykdom • Affeksjonavsentralnervesystemet
SLE SLE og Hudutslett Akutt kutan lupus erythematosus Fotosensitivitet
SLE SLE og leddbetennelse Lupus artritt Subluxation i MCP-ledd og svanehalsdeformitet i fingre. Forandringene er reversible, ofte grunnet i senebetennelser og ikke radiologiske forandringer i leddene.
SLE SLE og Hjerte • Klaffeaffeksjon - Fortykkelse av hjerteklaffene - Vegetasjoner på hjerteklaffene • Pericardaffeksjon - perikarditt, pericardiell effusjon og myokarditt • Arytmier - av mild karakter, kan indikere økende sykdomsaktivitet og begynnende effusjon-utvikling
SLE SLE og lungeaffeksjon Pleuritt • betennelse i lungehinnene Pleuraeffusjon - ansamling av væske i lungesekken
SLE SLE og Fatigue
SLE SLE og infeksjonstendens • Økt infeksjonstendens pga • Sykdommen – cytopenier, • Immundempende behandling • Obs opportunistiske infeksjoner • Maskert symptombilde pga steroider • Bidrar til betydelig morbiditet og mortalitet
SLE SLEMedikamentellbehandling Glucocorticorider Immundempende Dempeimmunforsvaret Hydroxychloroquine( Plaquenil) ! Methotrexat Azatioprin ( Imurel) Mycofenolat ( CellCept) Cyclofosfamid ( Sendoxan) Tacrolimus ( Prograf) Rituximab Belimumab ( Benlysta) • Dempeinflammasjon • Prednisolon
SLE SLE og nyresykdomLupusnefritt • Hos opptil 30% av SLE pasientene, oftere og hissigere nyresykdom hos de yngste med SLE • Inntrer oftest innen de 5 første årene etter at sykdommen brøt ut • Immunnedslag i glomeruli • Ofte uten symptomer, men ved protein lekkasje deklive ødem, noen vil føle seg ”ute av lage” ; økt sykdomsfølelse
SLE SLE – CNS manifestasjoner • ”Halvparten av SLE pasientene har mild til moderat kognitiv svikt, vesentlig i motorisk tempo, samt visuell og verbal hukommelse.” ProfR.Omdal Norsk studie av SLE hos barn og ungdom: • 28% av SLE pas med juvenil debut hadde nevropsykiatriske funn – særlig kognitiv svikt, cerebrovaskukære hendelser og epileptiske anfall • Lilleby, Flatø, Førre; ClinExpRheumatol. 2005
SLE SLE - monitorering • Kontroll både hos fastlege og på poliklinikken • Følge med: - klinikk: nye symptomer siden sist ? - organmanifestasjon: BT, puls, evt EKG, Rtgthorax
SLE SLE – monitorering Aktuelle blod- og urinprøver Blodprøver • SR, CRP, Hb, leukocytter m/differensialtelling og trombocytter • Nyrefunksjon med s-kreatinin, GFR • Albumin, totalprotein • Serologi: • ANA, anti-dsDNA IF/EliA, anti-ENA, komplementaktivitet med C3, C4, antikardiolipin, lupusantikoagulans • Lipidstatus x 1 per år ( økt risiko for kardiovaskulær sykdom) Urinanalyse • Urinstiks • Urinmikroskopi • Urin protein-kreatinin-ratio i morgenurin • Evt Urindyrking
SLE SLE – monitorering Hva er tegn på oppbluss av sykdom ? • Hudutslett • Artritter • Dyspnoe • Almensympt. /feber ? • Deklive ødem LAB: høy SR og lav CRP ! OBS – økt infeksjonstendens – behandle tidlig
SLE Ta med hjem… • Sykdom med vekslende forløp • Stort spenn mellom de milde alvorlige symptomer • Kronisk syke pasienter; trenger god oppfølging med samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Bindevevssykdommer SLE Sjøgren MCTD Myositt Systemisksclerose
Systemisksclerose Systemisksclerose • Incidens: 7-10/mill • Prevalens: iNorge: 678 pasienterregistrerti NOSVAR per 2018 • Kvinne/mannratio: 4-7:1 • Alder ved debut: 30-60 • Høymorbiditetoghøymortalitet • Multiorgansykdom • Ingensykdomsmodifiserendebehandling. Andreasesen et al ARD 2014, Hoffmann-Vold et al Rheum 2012, Geirsson et al, ARD 1994
Systemisksclerose Lokalisert scleroderma Renhudlidelse Sscl, diffus form Sscl, begrenset form Lite hudforandringer C alcinose R aynaud E sophagus S clerodaktyl T eleangiektasier Mindrerisiko for affeksjonavindreorganer Obs PTH! Myehudforandring, over helekroppen. Raynaud Størrerisiko for affeksjonavindreorganer BasertpåMidtvedt
Patofysiologi- SSc Systemisksclerose Denton et al, Lancet 2017
Hud Systemisksclerose Teleangiectasier Sclerodactyli Pitting scar Raynaud fenomen
Lunge oghjerte Systemisksclerose • Interstitielllungesykdom (ILD) • Hoste, dyspnoe • Pulmonalhypertensjon: • dyspnoe, redusertutholdenhet • Årlig screening inkl. 6min. gangtest, Lungefunksjonstest Eccocor, NT-proBNP • DETECT kalkulator • Myocardial fibrose: “stivthjerte” • Pleural effusjon
GI-tractus Systemisksclerose • GERD: sure oppstøt • GAVE ( Watermelon stomach) • Malabsorpsjon - diaré • Bakteriellovervekst: magesmerter • Fecal inkontinens
Nyre Systemisksclerose • Renal krise • Rasktprogredierendenyresvikt • Symptomer: • Hodepine • Ødemer/Pleuravæske/Pericardvæske • Synsforstyrrelser • Pasienter med renal kriseellersomharøktrisiko for renal krise; utviseforsiktighet med prednisolon, børunngås.
Behandling Systemisksclerose • Ingensykdomsmodifiserendebehandling • Behandlesymptomer • HMAS; Autologstamcelletransplantasjon
Bindevevssykdommer SLE Sjøgren MCTD Myositt Systemisksclerose
Sjøgren Tørrmunnogtørreøyne ErdetSjøgrensyndrom ?
Hvor vanlig er Sjøgrens Syndrom? • 2.500-10.000 pasienter i Norge (prevalens 0,05%1- 0,2%) • Kvinner: Menn 10 : 1 • Sykdomsstart oftest i 40-årene • Primær Sjøgren og Sekundær Sjøgren 1Gøransson L, Scand J Rheumatol 2011; 2Dafni UG Ann Rheum Dis 1997; Foto: Baszin K, 2012
Eksokrine glandler ; • Epitelitt Systemiskautoimmunsykdom Sjøgrensyndrom Tørreøyneogtørrmunn Tretthet Leddsmerter ANA
Sjøgren Sjøgren: system- sykdom 7 % 5-10 % 8 % >70% 6 % 36-45% 7 % 10 %
Sjøgren Sjøgrenutredning: • Harpasiententørreøyneogmunn ? Anamnese/Schirmer/Sialometri • Kliniskundersøkelseinkl. palpasjonavspyttkjertleroglymfeknuter • Generelleblodprøverinkl. SR, stoffskifte, proteinelektroforese, immunglobuliner • Urinundersøkelse • Serologi • ANA hos de der man mistenkerSjøgren! • Anti-SSA ogeller anti-SSB ertilstede hos 60-80 prosentavpasientene. • RF: 70-90% (Anti-CCP: 7-8%) • Vurderehenvisningtiløyelege • Anbefaletannlegeundersøkelse
Sjøgren Lymfomrisikoved Sjøgrens • “Life-time” risikofor lymfomvedSjøgrener på5-10 % (8 % for mennog 4,4 % for kvinner (Fallah et al)) • Risikofaktorer2 • Lave komplementverdier • Leuko-/lymfo-peni • Forstørrede gl. parotis • Lymfadenopati • Hudvaskulitt (palpabelpurpura) 1Jonsson MV, Theander E, Jonsson R, 2012 2 Solans-Laque R 2011
Sjøgren Solans-Laque R 2011